Joe Erling Jahr
| Joe Erling Jahr | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. nov. 1981[1] (43 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Dømt for | Drap | ||
| Dom | Ubetinget fengsel | ||
Joe Erling Jahr (født 11. november 1981) er en drapsdømt nordmann som var tilknyttet et nynazistisk miljø på 1990-tallet.
Han ble i 2002 først dømt til 16 års fengselsstraff for sin rolle i Holmlia-drapet, et drap som vakte stor medieoppmerksomhet. Jahr ble dømt sammen med medtiltalte Ole Nicolai Kvisler som fikk 15 års fengsel. I tillegg ble en 17-årig jente som var Kvislers kjæreste dømt til 3 års fengsel for medvirkning. Jahr og Kvisler anket dommen til lagmannsretten og fikk ytterligere to år skjerpelse der. Anken til Høyesterett ble avvist. En dom på 18 og 17 år ble dermed gjeldende for Jahr og Kvisler.[2]
Under straffesaken forklarte Jahr for retten at han er voldsoffer selv. Han fortalte at han i en alder av 14 år ble overfalt på T-banen og banket opp av en gjeng barneranere med somalisk bakgrunn. Denne episoden skal ha motivert ham til å søke til det nynazistiske miljøet da han opplevde at de var de eneste som kom ham til unnsetning da somalierne var ute etter å ta ham for å ha anmeldt dem til politiet. Jahr fortalte samtidig om en barndom på Bøler der han mer eller mindre ble overlatt til seg selv før han nådde konfirmasjonsalder.[3][4]
Komikeren Yousef Hadaoui stilte opp i rettssaken som karaktervitne for Jahr, som var venn av ham under deres felles oppvekst på Bøler. I et intervju publisert i Aftenposten i 2024 beskrev Hadaoui ham som «mer enn en som ikke likte brune folk. Moren min går med hijab, og noen ganger hjalp han henne med posene hjem.» Hadaoui mente at hvis Jahr var blitt snappet opp av islamister, kunne han havnet der istedenfor hos nynazister. Fordi Jahr ville føle en tilhørighet, et brorskap, ifølge Hadaoui.[5]
Jahr ble løslatt i 2018.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dagbladet, «Jahr sett i Sverige», utgitt 31. januar 2001[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Benjamin Hermansen og "Holmlia-drapet"». benjaminsminnefond.no. Arkivert fra originalen 7. desember 2008. Besøkt 11. juni 2008.
- ^ Cecilie Ellingsen (5. november 2002). «En god soldat?». NRK Brennpunkt. «Jahr forteller om en skjellsettende hendelse på T-banen en kveld da han var 14 år. Han ble banket opp av en gjeng barneranere med somalisk bakgrunn. -Hvem er det jeg skal gå til, forteller Jahr at han tenkte. -Jeg trenger beskyttelse, jeg trenger noen jeg kan stole på, som kan stille opp for meg. Og der var de - de høyreekstreme!, sier han og knipser med fingrene.»
- ^ Harald Stanghelle (4. desember 2001). «Den ene mot de mange?». Aftenposten. Besøkt 26. januar 2021. «Der aktor Berit Sagfossen mener hun kan bevise et drap som var "uprovosert og rasistisk motivert", slik det står i tiltalebeslutningen, er det et annet bilde Tor Erling Staff tegner for de fem dommerne. Rutinert og prosedyreorientert loser han Joe Erling Jahr gjennom en fåmælt forklaring om en barndom der Bøler-gutten mer eller mindre ble overlatt til seg selv før han nådde konfirmasjonsalderen. 14 år gammel ble Jahr slått ned av en somalisk guttegjeng, bare en nazistbande kom ham til unnsetning da Jahr skulle tas fordi han hadde anmeldt somalierne. Slik kom den skadeskutte gutten inn i et miljø der "hvit makt" og "hvit stolthet" var viktig.»
- ^ Selmer-Anderssen, Per Christian (14. mai 2024). «Yousef Hadaoui: – Jeg kunne blitt en god Andrew Tate». Aftenposten. Besøkt 19. mai 2024.
- ^ Leganger, Sindre (23. januar 2018). «Benjamins drapsmann ber om unnskyldning». NRK. Besøkt 24. mars 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anne Bitsch Brorskapet - en historie om drapet på Benjamin Hermansen Gyldendal 2021 ISBN 9788205531147