Jimmy Blanton
| Jimmy Blanton | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. okt. 1918[1][2][3][4] Chattanooga[5][6] | ||
| Død | 30. juli 1942[7][1][2] (23 år) Los Angeles[8] | ||
| Beskjeftigelse | Jazzmusiker | ||
| Utdannet ved | Tennessee State University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Kontrabass | ||
| Aktive år | 1936– | ||
Jimmy Blanton (født 5. oktober 1918 i Chattanooga i Tennessee i USA, død 30. juli 1942 i Monrovia i California) var en amerikansk jazzmusiker og kontrabassist. Blanton spilte i Duke Ellingtons band i perioden 1939–1941. Han var den som begynte å bruke kontrabassen som soloinstrument, og hans basspill kan høres i innspillinger som «In a mellotone», «Bojangles» og «Jack the Bear». Duke Ellington spilte også inn et par duetter med ham selv på piano og Blanton på bass.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jimmy Blantons mor var pianist og ledet et lokalt band. Gutten lærte seg tidlig å spille fiolin og opptrådte allerede i åtteårsalderen.
I studietiden ved Tennessee State University vekslet han om til kontrabass. Han fikk undervisning i musikkteori fra sin onkel. I stidietiden spilte han fra 1936 rik 1937 i universitetets orkester, og om somrene med Fate Marable i hans Riverboat-orkester.[9]
Musiker etter studietiden
[rediger | rediger kilde]Etter studiene dro han i slutten av 1937 til St. Louis i Missouri til Jeter-Pillars Orchestra, som han også spilte inn grammofonplater med.
Sent i 1939 begynte han i Duke Ellingtons orkester.[10] Ellington hadde hørt ham stille med Fate Marable i Coronado Hotel Ballroom i St. Louis. Blantons forgjengier hos Ellington, Billy Taylor, led under degraderingen til annenbassist og forlot i forargelse orkesteret i 1940, da bandet opptrådte på Southland Cafe i Boston.
Selv om Blanton bare spilte i orkesteret i to år, revolusjonerte han basspillet med raske kontramelodier, og gjorde med dette kontrabassen «salonfähig» som soloinstrument. Etter ham kom den likeledes briljerende Ben Webster til Ellington, og perioden skulle få tilnavnet Blanton-Webster-årene (eller kompilert som The Blanton-Webster Band). Blant de viktigste innspillingene Ellington-bandet hadde mens Blanton var med, er «Across the Truck Blues», «Jack the Bear», «Ko-Ko», «Harlem Air Shaft» og «Conga Brava». På denne tid kom det også til enkelte med Ellington på pianoet, som «Plucked Again», «Pitter Panther Patter», «Mr. J.B. Blues» og «Body and Soul».
Det var ikke bare hans solospill, og hans fyldigere og mer mangfoldigere måte å spille på som kjennemerket Jimme Branton. Han forandret også samarbeidet innad i rytmegruppen. Selv om han omtrent halvparten av tiden betonte alle fire taktdeler like sterkt, spilte han mange ganger bare den første og tredje, og så bare den annen og tredje. Han kunne la også taktholderoppgaven fare og var med på å fantasere med bandet. Han fikk ikke bare opp og med akkordene, men utvalgte notene slik at det oppstod nye musikalsk intelligente forbindelser.
I 1941 ble Blanton diagnostisert med (medfødt) tuberkulose; han måtte da forlate bandet (han ble etterfulgt av Oscar Pettiford) og døde få måneder etter i 1942, i en alder av 23 år, i et sanatorium i California.
Blanton influerte en ny generasjon bassmusikanter som Oscar Pettiford, Red Callender, Ray Brown, Charles Mingus og senere Paul Chambers. Han deltok også på tidlige musikantsesjoner i Minton's Playhouse.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Collier, James Lincoln (1999): Duke Ellington. Genius des Jazz. Berlin : Ullstein, ISBN 3-548-35839-X
- Feather, Leonard; Gitler, Ira (1999): The Biographical Encyclopedia of Jazz. Oxford/New York, ISBN 978-0-19-532000-8
- Kunzler, Martin (2002): Jazzlexikon, bind 1. Rowohlt, Reinbek, 2. oppl., ISBN 3-499-16512-0; ISBN 3-499-16317-9
- Carr, Ian; Fairweather, Digby; & Priestley, Brian (2004): Jazz: The Rough Guide. London: Rough Guides. ISBN 1-85828-528-3
- «Jimmy Blanton» i: African American Almanac. 9. utg. Gale, 2003. Student Resource Center. Thomson Gale.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id blanton-jimmy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 335660, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rk8cc1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jimmy-Blanton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hjuldamperne drevet av Streckfus-linjen trafikkerte fra mai til november på Mississippi fra New Orleans til St. Paul i Minnesota.
- ^ Viera, Joe (1992): Jazz - Musik in unserer Zeit, Verlag Oreos, s. 116
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jimmy Blanton på Discogs
- (en) Jimmy Blanton på MusicBrainz
- (en) Jimmy Blanton på AllMusic
- (en) Jimmy Blanton hos AllMusic biografi hos All Music Guide
- Noter fra soloer