Jiddisch musikk
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Jiddisch musikk refererer hovedsakelig til folkemusikk og viser med jiddisch tekst, men kan også referere til sanger med hebraisk tekst sunget av askenasiske jøder. Musikksjangeren er nært beslektet med klezmermusikk, eller askenasisk instrumental folkemusikk. Den jiddische musikken kan deles inn i flere undertyper: Jiddisch teatermusikk er innslag av vokalmusikk i jiddisch teater; jiddische t’chines er sanger basert på jiddische bønner for kvinner; jiddische barnesanger er sanger for barn på jiddisch; jiddische ballader er sanger med fortellende, gjerne episk innhold. En kategori som oppstod i 1930-årene er jiddische holocaustsanger.
T’chines
[rediger | rediger kilde]Barnesanger
[rediger | rediger kilde]Jiddische barnesanger ligner i mangt og meget barnesangene fra nabokulturene i Sentral- og Øst-Europa, men skiller seg ut særlig ved sin askenasisk-jødiske kulturelle og religiøse ramme. Overgangen mellom barnesanger og politiske sanger kan noen ganger være flytende — noe vi ser i sangen «Ott azoi neit a shnaider, en sang som utgjør en typisk barnesang med sine korte og symmetriske strofer, sitt begrensede melodiomfang, sin enkle tekst og rolleillustrerende innhold: “Slik som dette syr skredderen, slik som dette syr han.” Men det politiske innholdet blir meget tydelig i fortsettelsen: “Han syr og syr hele dagen lang og tjener tæring, ikke penger.” Andre sanger kan være surrealistiske rim (“Jeg har et par okser; oi, de har bukser...”)
Teatermusikk
[rediger | rediger kilde]Fortellende sanger
[rediger | rediger kilde]Holocaustsanger
[rediger | rediger kilde]De mest kjente forfattere av holocaustsanger, eller sanger om og/eller fra jødeforfølgelsene og etterhvert folkemordet på jøder av nazistene før og under andre verdenskrig, var Mordechaj Gebirtig og Hirsch Glik. Særlig kjente sanger inkluderer «Partizanerlid» av Hirsch Glik (gjendiktet på norsk som «Jødisk partisansang» av Georg Johansen og «S’brennt» av Mordechaj Gebirtig.
Utøvere
[rediger | rediger kilde]Den mest kjente utøveren i Norge er norsk-jødiske sangeren og skuespilleren Bente Kahan, men også dikteren Øystein Wingaard Wolf er kjent som utøver av dette repertoaret — hovedsakelig i hans egne gjendiktninger til norsk.
Internasjonalt er Ben Zimet, Chava Alberstein og Wolf Krakowski kjente navn innenfor sjangeren.