Jesu dulcis memoria

Jesu dulcis memoria er en latinsk liturgisk hymne fra før eller rundt år 1200. Teksten tilskrives tradisjonelt Bernhard av Clairvaux.^[1] Mange komponister har satt melodi til hymnen.^[2] En egen gregoriansk melodi ^hjelp•info fikk den først med det romerske antifonale av 1912.

På tysk finnes det en katolsk gjendiktning av Friedrich Dörr (O lieber Jesu, denk ich dein).

Tradisjonshistorie

Hymnen er blitt overlevert siden 1100-tallet i forskjellige håndskriftet. Strofenes antall varierer fra 42 til 53. Ad disse ble tre avsnitt, hver på fem strofer, utvalgt til tidebønnene til Jesu navnefest, som frem til den katolske liturgireformen i 1960-årene falt på søndag mellom nyttår og Epifani: Jesu dulcis memoria til vesper, Jesu rex admirabilis^[3] til matutin og Jesu decus angelicum^[4] til laudes.

Diktningen står Bernhard av Clairvaux' Jesusmystikk nær. Men overleveringshistoriske og språklige forhold gjør det likevel usannsynlig at det var han som skrev hymnen.^[5]

Innhold og form

Hymnen er en meditasjon om erfart fortrøstelse og vedvarende lengsel etter Jesu nærvær.

Strofeformen har vært alminnelig siden Ambrosius av Milanos tid (parrimstrofe), med fire åttestavelses lange linjer. Det fremherskende rimskjema er A–A–A–A.

Tekst på latin, oversettelse til tysk

Jesu dulcis memoria, dans vera cordis gaudia: sed super mel et omnia, eius dulcis praesentia.	Süß ist das Gedenken an Jesus, es schenkt die wahren Herzensfreuden: aber über Honig und alles geht seine süße Anwesenheit.
Nil canitur suavius, nil auditur iucundius, nil cogitatur dulcius, quam Jesus Dei filius.	Nichts ist schöner zu singen, nichts angenehmer zu hören, nichts freudenvoller zu bedenken als Jesus, Gottes Sohn.
Jesu spes paenitentibus, quam pius es petentibus, quam bonus te quaerentibus! Sed quid invenientibus?	Jesus, du Hoffnung für die Büßer, wie treu bist du denen, die nach dir verlangen, wie gütig denen, die dich suchen! Doch was erst denen, die dich finden?
Nec lingua valet dicere, nec littera exprimere: Expertus potest credere, quid sit Jesum diligere.	Die Zunge vermag es nicht zu sagen noch der Buchstabe auszudrücken: nur wer es erfuhr, kann glauben, was es heißt, Jesus zu lieben.
Sis Jesu nostrum gaudium, qui es futurus praemium: Sit nostra in te gloria, per cuncta semper saecula. Amen.	Sei, Jesus, unsere Freude, du unser zukünftiger Siegespreis: In dir sei unsere Verherrlichung für alle Ewigkeit. Amen.

Litteratur

Hugh Henry: Jesu Dulcis Memoria, Catholic Encyclopedia, 1914

Referanser

^ Den kalles derfor i barokken også Jubilus Sancti Bernhardi eller Den hellige Bernhards jubelsang
^ Choral Public Domain Library; ettersom strofeskjemaet er så alminnelig, passer også en rekke eldre melodier til hymnent.
^ Jesu rex admirabilis, latin og engelsk
^ Jesu decus angelicum, latin og engelsk
^ I Gotteslob (2013) antydes teksten å komme fra „Oxford 12. Jh.“. Catholic Encyclopedia (1914) refererer enkelte hymnologen so mi sin tur blant annet foreslår em benediktinsk abbedisse på 1000-tallet.

Eksterne lenker

(en) Jesu dulcis memoria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata

[1] Den kalles derfor i barokken også Jubilus Sancti Bernhardi eller Den hellige Bernhards jubelsang

[2] Choral Public Domain Library; ettersom strofeskjemaet er så alminnelig, passer også en rekke eldre melodier til hymnent.

[3] Jesu rex admirabilis, latin og engelsk

[4] Jesu decus angelicum, latin og engelsk

[5] I Gotteslob (2013) antydes teksten å komme fra „Oxford 12. Jh.“. Catholic Encyclopedia (1914) refererer enkelte hymnologen so mi sin tur blant annet foreslår em benediktinsk abbedisse på 1000-tallet.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]