Jernbane i Papua Ny-Guinea

Jernbanen i Papua Ny-Guinea besto for det meste av gruvebaner, plantasjebaner og korte seksjoner med skinnegang i forbindelse med kaier og pirer. Til å begynne med var vognene på de fleste av disse banene enten hestetrukket eller skubbet av arbeidere. Alle jernbanene på Papua Ny-Guinea var smalsporede. De tidligste banene ble bygd av tyske koloniherrer og handelsselskaper på slutten av 1890-tallet. På grunn av forskjellige sporvidder ble det aldri noe sammenhengende nettverk på noen av øyene. Etter første verdenskrig tok Australia over administrasjonen av jernbanene, og i stedet for å standardisere sporvidden (tysk 600 og 750 mm), ble nye linjer bygd med australske sporvidder (609 og 762mm). Dette sikret at jernbanelinjene på øyene forble fragmentert.

Den eneste offentlige jernbanen med regulære passasjertog lå i byen Rabaul på øya New Britain. Den var omtrent 2,5 km lang, hadde sporvidde 2 fot 6 tommer (762 mm), og var i drift fra 1923 til 1937.

Terrenget på øyene som utgjør Papua Ny-Guinea er preget av fjell, raviner og tett jungel som vanskeliggjør og fordyrer jernbanebygging. I dag (2013) finnes det ingen jernbaner i drift på Papua New Guinea.

Kilder

• Utdrag av boken End of the line : A History of Railways in Papua New Guinea. Skrevet av Bob Mckillop og Michael Pearson. Besøkt 31. desember 2015

Autoritetsdata