Jernbane i Haiti
Per 2010 finnes det ikke et fungerende, nasjonalt jernbanenettverk i Haiti. Det er heller ingen forbindelser med jernbanen i nabolandet Den dominikanske republikk. Forskjellige trikkesystemer og jernbanelinjer har imidlertid eksistert i Haiti siden 1876.
Hestetrikker
[rediger | rediger kilde]I 1876 ble en oppgave tildelt en gruppe av finansfolk fra New York. Oppgaven gikk ut på å bygge en «gatejernbane» i Port-au-Prince. De grunnla Compagnie des Chemins de Fer de Port-au-Prince (CCFPP). Seks åpne bilvogner ble bestilt fra J.G. Brill and Company i Philadelphia i 1877, og et trikketilbud som forbindet Croix des Bossales og Champ de Mars ble satt opp fra 1878. Foretaket var vellykket til å begynne med, men fikk konkurranse av busser fra 1880. CCFPP gikk konkurs i 1885 og den siste trikken gikk i 1888.[1]
Damptog
[rediger | rediger kilde]I 1896 begynte Comite des Negociants d'Haiti å gjenopprette det stengte trikkesystemet og bygge to nye strekninger. Et nytt selskap, Société des Tramways de Port-au-Prince, bestilte følgende utstyr:
- Lokomotiver
- et 8 tonn tungt damplokomotiv fra H.K. Porter, USA (navngitt President Sam)
- fem 12 tonn tunge damplokomotiver fra Krauss, Tyskland
- tre damplokomotiver fra Ateliers de Tubize, Belgia
- Rullende materiell
- ti åpne passasjervogner fra Jackson and Sharp Company, USA
Port-au-Prince
[rediger | rediger kilde]Dampdrevne trikketjenester i Port-au-prince begynte i april 1897. Mellom 1912 og 1918 var det planer om å elektrifisere systemet, men disse ble aldri realisert. I stedet kom en liten togvogn som var basert på bildeler. Trikktilbudet ble fjernet i 1932.
Baner på landet
[rediger | rediger kilde]Banene på landet ble drevet av et eget selskap, Compagnie des Chemins de Fer de la Plaine du Cul-de-Sac (CCFPCS), men de to selskapene delte sitt rullende materiell. Jernbanesporet var i begge tilfeller smalspor (762 mm). Det var to ruter:
- Port-au-Prince til Léogâne (36 km)
- Port-au-Prince til Manneville (43 km)
Etter den amerikanske okkupasjonen av Haiti i 1915 ble CCFPCS overtatt av Haitian American Sugar Company (HASCO) og omdøpt Chemin de Fer Central. HASCO brukte følgende lokomotiver[2]:
Disse kan kanskje være de tre lokomotivene fra Ateliers de Tubize (se ovenfor) eller de kan være nye lokomotiver. 0-4-0-lokomotivet bærer notatet «Cie.H.Duw. 2», men om dette er produsentens navn eller navnet til en tidligere eier er uklart.
Saint-Marc-banen
[rediger | rediger kilde]I 1905 bygget et nytt selskap, Compagnie Nationale, en bane med sporvidden 1 067 mm fra Port-au-Prince til Saint-Marc (100 km). Banen var beregnet for damptog. Strekningen ble senere forlenget ytterligere 30 km øst til Verrettes. Det var også en bane fra Cap-Haïtien[3] til Bahon[4], men det er uklart om denne var tilknyttet Saint-Marc-banen og om de hadde samme sporvidde.
Industribaner
[rediger | rediger kilde]I likhet med passasjerbaner fantes det også industribaner som gikk til kaffe- og sukkerplantasjer, men for tiden er ingen detaljer rundt disse tilgjengelige.
Stenging
[rediger | rediger kilde]På midten av 1950-tallet var det to statsdrevne jernbanelinjer på til sammen 301 km som fortsatt var i drift.[5] Alle strekninger er nå stengt, men tid for stengingen er ukjent.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.tramz.com/ht/ppe.html Siste hestetrikk gikk i 1888
- ^ http://orion.math.iastate.edu/jdhsmith/term/slhthasc.htm
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 26. januar 2010.
- ^ http://www.nationsencyclopedia.com/Americas/Haiti-TRANSPORTATION.html
- ^ Sampson, H. (Editor) The Dumpy Book of Railways of the World, s. 182, Sampson Low, London, c.1956
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Jernbane i Nord-Amerika | ||
|---|---|---|
| Land |  | |
| Biland og andre territorier | ||
1 Territorium som vanligvis også inkluderes i Sør-Amerika, og som dermed er et transkontinentalt område. | ||