Jens Andreas Werenskiold Bugge
| Jens Andreas Werenskiold Bugge | |||
|---|---|---|---|
 Jens Bugge ved disputasen i 1945 | |||
| Født | 27. mai 1913[1] Kongsberg | ||
| Død | 15. jan. 1984[1] (70 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Geolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Carl Bugge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jens Andreas Werenskiold Bugge (1913–1984) var en norsk geolog og professor.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Carl Bugge (1881–1968) som fra 1921 var sjef ved Norges Geologiske Undersøkelse, men på denne tiden, rett før første verdenskrig, var myntmester i sølvbyen Kongsberg. Mora het Catharina Werenskiold (1883–1968) og var datter av maleren Erik Werenskiold, av slekten Werenskiold.[2] Onklene Werner Werenskiold og Dagfin Werenskiold ble henholdsvis geolog og steinhugger, så en kan si at geologi og stein lå i slekta.
Jens ble cand.real. i 1938 ved Universitetet i Oslo. Etter sommerjobb ved Bergens Museum i 1938,[3] var han vit.ass. ved NTH fra 1939 til 1943, før han tiltrådte som universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo, der han i 1945 kunne innkassere dr.philos. i fredsåret 1945 på avhandlingen «Geological and petrographical investigations in the Kongsberg-Bamble formation», basert på en rapport han hadde fremlagt i 1943. Disputasen ble utsatt da universitetet ble stengt høsten 1943 (se Studentdeportasjonen i 1943).[4] Fra 1947 var han dosent ved NTH, der han i 1954 fikk opprykk til professor i malmgeologi og ledet bergavdelingen 1958 til 1960.[3] I 1965 meldte han overgang til Universitetet i Oslo der han jobbet som professor frem til 1983.[5] I 1983 fikk han "Den gyldne hammer" av sine geologistudenter.[3] Året efter døde han av kreft.[6]
De gamle skarn-forekomstene i Arendal var sentralt i hans arbeide.[3] Han var ellers en ekspert innen økonomisk geologi og mye brukt konsulent for mange private bergverk i Norge. Da han døde satt han i det regjeringsoppnevnte "Mineralsressursutvalget".[7]
Han ble gift i Trondheim i 1942 med dansepedagogen Gerd som døde i 2006. Sønnene Carl og Harald døde i barndommen av blodsykdom, så Gerd testamenterte halvparten av sin store formue til forskning og behandling av disse sykdommene.[6]
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Bugge, Jens A.W. (1943). Geological and petrographical investigations in the Kongsberg-Bamble formation. I kommisjon hos H. Aschehoug. Basis for den doktorgrad han fikk i 1945.[4]
- Bugge, Jens A.W. (1946). geological importance of dissusion in the solid state. Oslo.
- Bugge, Jens A.W. (1948). Rana gruber. I kommisjon hos Aschehoug.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b oppført som Jens Andreas Bugge, www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Personlige detaljer er hentet fra Jens Andreas Bugge, en artikkel fra Strinda Historielag, sist endret den 25. august 2015.
- ^ a b c d Norsk geologisk tidsskrift =. Norwegian Geological Society. 1984. s. 92. [Minneord av Thor L. Sverdrup, Ingolf Rui og Odd Nilsen, med omfattende bibliografi satt opp av Odd Nilsen.]
- ^ a b Tradisjonsrik doktordisputas i Dagbladet den 19. september 1945.
- ^ JAW Bugge i Store Norske Leksikon.
- ^ a b Ga millionarv til direktoratet i Aftenposten den 18. april 2008.
- ^ Jens A. W. Bugge, nekrolog i Aftenposten den 19. januar 1984.