Jenny Linds vei (Bergen)

Jenny Linds vei
Basisdata
Navn		Jenny Linds vei (1–21)
Land		Norge
Bydel		Fyllingsdalen
Kommune		Bergen
Kommunenr		1201
Navnebakgrunn		Jenny Lind
Tilstøtende		Krohnegården
Jenny Linds vei 60°21′39″N 5°18′16″Ø

Jenny Linds vei er en blindvei som ligger i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune i Hordaland fylke. Gaten ligger i nærheten av gatene Øvre Fylligsveien og Klauvsteinen som ligger ved siden av Kronegård. Gaten er oppkalt etter sangerinnen Jenny Lind som levde på 1800-tallet. Jenny Linds vei er 0,48 km lang og den ble oppkalt i 1976. Alle adresser i Jenny Linds vei har postnummer 5146. Nå ligger det bolighus og en lekeplass i gaten. Det er en boliggate. Det er ukjent hva som lå der før.

Avisinnlegg fra 1976

Regulert vei 871 i Fyllingsdalen går ut fra krone gårdsveien like nord for Kirsten Flagstad vei og vest over til åsryggen som heter Sørås. Utvalget samlet seg om navnet Jenny Linds vei. Jenny lind var svensk sopransangerinne av stort internasjonalt format. I Fyllingsdalen har en tidligere kalt opp veier etter kjente svenske artister. De forskjellige forslagene oversendes fra utvalget til de respektive bydelsutvalg. Dersom det berørte bydelsutvalget velger et av de navn vei og gatenavnutvalget foreslår, er saken endelig avgjort. Dersom det blir uenighet, har formannskapet den endelige avgjørelse.

Jenny Lind

Oppvekst

Når moren til Jenny Lind, Anna Marie, var knapt atten år giftet hun seg med militær kapteinen Erik Johan Råberg, men de var ikke lykkelig. Erik var alkoholiker, og drakk jevnlig. Ikke lenge etter de hadde blitt  gift fikk Erik et barn med en av tjenestepikene. Etter det skilte Anne Marie og Erik seg. Anne Marie fikk ikke et eneste øre, det eneste Erik etterlot seg var en datter med navnet Amalia Maria Konstantia. Da måtte hun klare seg på egenhånd. Hun begynte å pleie foreldreløse piker og undervise i skolefag, litt piano og fransk. På den måten klarte hun seg i 10 år med levebrød til både hun og barnet. Den 6. oktober 1820 fikk hun et barn. Barnet ble døpt dagen etter med navnet Johanna Maria, nemlig den verdensberømte Jenny Lind. Hvorfor folk bestandig kalte henne for Jenny vet ingen. Folk mente at Jonas Niclas Lind var faren til Jenny Lind. Jonas spilte gitar, han var helt arbeidsløs. Anne Marie fikk derfor ikke noe økonomisk hjelp fra han. Lille Jenny stod også i veien for arbeide, så de sendte henne vekk (midlertidig) til noen kjente, til en klokker bare noen mil utenfor Stockholm. I begynnelsen skammet Anne Marie seg veldig over forholdet. Hun kalte seg for fru Lind likevel selvom de ikke var gift. De ble ikke gift før femten år senere, de giftet seg rett etter Råberg. Lille Jenny trivdes veldig hos klokker Ferndal. Hun ble eldre, fikk pleie og var en hyggelig liten jente. Det var god plass hos klokkeren, stuene var svære og i hagen var det god plass til å leke.

Hver gang klokkeren skulle innøve søndagsalmer på hus orgelet sitt,  ble Jenny sittende musestille å lytte helt til det var over. Jenny elsket å gå i kirken. Gudstjenestene varte i flere timer, men likevel satt hun helt i ro. Når presten kom forbi neide kvinnene, men lille Jenny og de andre små neide dypere. Inne i kirken var det alltid et eventyr. Eventyret hos klokkeren varte bare tre til fire år, fru lind kom endelig for å hente Jenny Lind. Hjemme i Stockholm var det verken festlig eller lyst. Det var aldri noen som kunne leke med henne og klimaet var så strengt at hun ikke lengre turte å tale om sitt barndomshjem. Det var bare når Jonas Niclas kom inn med gitaren sin og spilte bellmann hun synes det var gøy. Den første som oppdaget Jenny sitt naturtalent for musikk var mormoren, fru Tengmark. Hun hadde hørt og sett Jenny spille. Senere sa hun til datteren sin fru Lind,  “Legg merke til mine ord, det barnet skal engang bli til hjelp.” Når Jenny ble ungdom begynte hun på kunstskole i Stockholm, med skuespill. Dette ble levebrødet hennes, hun reiste rundt i Europa for å opptre. Hun ble en operasanger, en verdenskjent operasanger på 1800-tallet. Hun reiste rundt i mange land på turne, og mye til London siden en av hennes mest populære operasanger ‘den svenske nattergalen’ var populær der. Hun drev også med teater, noe som også var en suksessfull karriere. Jenny var også en veldig religiøs og en veldig gavmild person. Hun var ansatt ved Kungliga teater fra 1838-1844, men tok permisjon i 1841-1842 for studier under Manuel Garcia i Paris. Jenny Lind var mest populær på 1840-tallet. På den tiden var det veldig stort å være en suksessfull operasanger, opera var veldig populært i store land som England og Amerika. Jenny giftet seg med Otto Gold Schmidt i 1852, som hun var gift med han til hun døde i 2 november 1887. Ektemannen døde 20 år etter. Jenny fikk tre barn med Otto; Jenny Maria, Walter Otto og Ernest Svend.