Hopp til innhold

Jeanette Wolff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jeanette Wolff
Jeanette Wolf ble deportert til Riga i 1942, men overlevde og ble befridd etter krigen.
FødtJeanette Cohen
22. juni 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bocholt[5][3]
Død19. mai 1976[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Berlin[6][3]
Jüdisches Krankenhaus Berlin[7]
BeskjeftigelsePolitiker, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Berlin member of the Bundestag (Den 1. tyske forbundsdag, 1952–1953)
  • medlem av Berlins Abgeordnetenhaus (1951–1952)
  • medlem av Berlins byparlament (1946–1950)
  • Berlin member of the Bundestag (Den 2. tyske forbundsdag, 1953–1957)
  • Berlin member of the Bundestag (Den 3. tyske forbundsdag, 1957–1961) Rediger på Wikidata
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands[3][7]
NasjonalitetTyskland
Det tyske riket
GravlagtJüdischer Friedhof Berlin Heerstraße
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Ernst-Reuter-Plakette (1973)[8]
Stadtältester von Berlin (1967)[9]
Leo-Baeck-prisen (1975)
Jeanette Wolff på Commons

Jeanette Wolff (1888–1976) var en tysk fagforeningskvinne og politiker (SPD). Hun overlevde oppholdet i flere konsentrasjonsleire, men mistet det meste av sin familie under holocaust. Etter andre verdenskrig var hun medlem av først Berlins parlament og senere Forbundsdagen. Hun var også aktiv med hensyn til å gjenetablere jødiske organisasjoner.

Wolff gikk inn for å dømme nazi-forbrytere strengt, og advarte tidlig mot videreføring av høyrekstremisme. Hun avviste tanken om at tyskerne hadde kollektiv skyld for Holocaust, selv om mange av dem hadde deltatt i tilintetgjørelsesprosessene. Wolff anså at det nye tyske demokratiet måtte bygge på forsoning, politisk likhet og sosial rettferd.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Hun ble født inn i en jødisk familie som det eldste av 16 barn.[10] Hennes far var tekstilforhandler og lærer. Læreryrket kunne faren ikke utøve, fordi han i 1875 hadde meldt seg inn i Det sosialdemokratiske parti. Som følge av situasjonen hjemme måtte hun gi avkall på et stipend fra regjeringen i Münster for å begynne i den høyere skole. Hun utdannet seg til førskolelærer i 1904 og arbeidet som guvernante i Brüssel i 1905.[11]

I 1905 meldte hun seg inn i Sozialistische Jugend (fritt oversatt: sosialistisk ungdom), og begynte som journalist i avisen Le Peuple. Om kvelden gikk hun på videregående skole og tok nød-abitur i 1909.[11]

Politisk virksomhet

[rediger | rediger kilde]

I hjembyen

[rediger | rediger kilde]

Wolff engasjerte seg tidlig i politikk, først i hjembyen Bocholt i Westfalen. Der ble hun i 1919 som den første jødiske kvinne innvalgt til kommunestyret (Stadtrat), og satt der til 1932.

Under nasjonalsosialismen 1933 til 1945

[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter Hitlers maktovertakelse ble hun arrestert og satt i forvaring (tysk: Schutzhaft). Etter to år ble hun i 1935 sluppet ut igjen og drev deretter et pensjonat for jøder i Dortmund.[12]

Under Krystallnatten i 1938 ble familiens leilighet ødelagt.[10] Fra omtrent denne tid og til 1945, ble hun deportert til ulike leiligheter for jøder og til konsentrasjonsleire. I 1942 ble hun sammen med sin mann og deres to døtre deportert til Riga-Kaiserwald konsentrasjonsleir. I 1944 ble de overført til Stutthof, hvor hun så sin mann for siste gang. I 1945 var bare Wolff selv og hennes datter Edith som var i live i familien. Datteren Käthe ble skutt i Ravensbrück i 1944, og den eldste datteren Juliane myrdet i Kaiserwald i 1944. Hermann Wolff ble flyttet fra Stutthof til Buchenwald, og derfra i april 1945 tvunget ut på en dødsmarsj til konsentrasjonsleiren Flossenbürg. Det antas at han den 22. eller 23. april 1945, ble skutt av SS i Wetterfeld/Oberpfalz.[12]

Berlin

[rediger | rediger kilde]

Hun var medlem av Berlins parlament fra 1946 til 1951. I Berlin-Neukölln ble hun medlem av en avnazifiseringsnemnd under de avnazifiseringsprosessene som ble holdt etter krigen. Da de ble klart for henne at det mest var de små som ble tatt, mens de store slapp fri eller i alle fall fikk lave straffer, gikk hun ut av nemnden.[12]

Nasjonal politikk

[rediger | rediger kilde]

Wolff var medlem av Forbundsdagen fra 1952 til 1961.[12] Hun var en av grunnleggerne av Gesellschaft für Christlich-Jüdische Zusammenarbeit in Berlin (fritt oversatt: Selskapet for kristelig-jødisk samarbeid i Berlin), og nestleder for Det jødiske sentralrådet fra 1965 til 1975. Wolff hadde også verv i Deutscher Gewerkschaftsbund.

Wolff gikk inn for å dømme nazi-forbrytere strengt, og advarte tidlig mot videreføring av høyrekstremisme. Men i motsetning til flere jødiske organisasjoner, avviste hun at tyskerne hadde kollektiv skyld for Holocaust. Det gjaldt selv om mange av dem hadde deltatt i tilintetgjørelsesprosessene. Wolff anså at det tyske demokratiet måtte bygge på forsoning, politisk likhet og sosial rettferd.[13]

Æresbevisninger og ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Wolff er begravet i en æresgrav på den jødiske menighetens gravlund i Berlin-Charlottenburg.

Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[13]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 29085, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 282[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002556, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Women in Resistance ID wolff-jeanette-1, besøkt 29. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 283[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b «SPD-Berlin - portal - Wolff, Jeanette». web.archive.org. 19. november 2004. Arkivert fra originalen 19. november 2004. Besøkt 27. juli 2024. 
  11. ^ a b «Wolff, Jeanette – Lexikon Westfälischer Autorinnen und Autoren» (på tysk). Besøkt 26. juli 2024. 
  12. ^ a b c d Misselwitz, Charlotte (20. desember 2021). «Jeanette Wolff – Kämpferin für Gerechtigkeit und gegen das Vergessen». bpb.de (på tysk). Besøkt 24. juli 2024. 
  13. ^ a b «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Litteratur av og om Jeanette Wolff

[rediger | rediger kilde]
  • Wolff, Jeanette: Sadismus und Wahnsinn, Erlebnisse in deutschen Konzentrationslagern im Osten, (fritt oversatt: Sadisme og vanvidd, opplevelser i tyske konsentrasjonsleire i Øst-Europa) Greiz 1946. Erindringsbok.
  • Gunter Lange: Jeanette Wolff 1888-1976. Eine Biographie. Verlag Neue Gesellschaft/Dietz, Bonn 1988, ISBN 3-87831-468-X
  • Birgit Seemann: Jeanette Wolff. Politikerin und engagierte Demokratin (1888 – 1976). Campus-Verlag, Frankfurt/Main, New York 2000, ISBN 3-593-36465-4
  • Bernd Faulenbach (red.), Anja Wißmann: "Habt den Mut zu menschlichem Tun": Die Jüdin und Demokratin Jeanette Wolff in ihrer Zeit (1888 – 1976). Klartext, Essen 2002, ISBN 3-89861-168-X

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jeanette_Wolff&oldid=24631464»