Hopp til innhold

Jean-Léon Gérôme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean-Léon Gérôme
Selvportrett fra 1866
Født11. mai 1824[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vesoul, Frankrike
Død10. jan. 1904[1][5][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Paris, Frankrike
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, lærer, grafiker, bygningstegner, porselensmaler, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole nationale supérieure des Beaux-Arts
College Gérôme
SøskenClaude-Armand Gérôme
NasjonalitetFransk
GravlagtCimetière de Montmartre
Medlem av
6 oppføringer
Académie des beaux-arts
Ligue de la patrie française
Royal Academy (æresmedlem)
Kungliga Akademien för de fria konsterna
American Academy of Arts and Sciences
Société des peintres orientalistes français[6]
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen
Den røde ørns orden
Ridder av Leopoldsordenen[7]
FeltMaler, skulptur
Elev avHippolyte Delaroche, Charles Gleyre
PeriodeAkademisk kunst,[8] ny-gresk,[8] orientalisme, nypompeiansk[8]
Signatur
Jean-Léon Gérômes signatur
Jean-Léon Gérôme på Commons
Jean-Léon Gérôme

Jean-Léon Gérôme (født 11. mai 1824 i Vesoul i Haute-Saône, død 10. januar 1904 i Paris) var en fransk kunstmaler og skulptør. Gérôme gjorde seg bemerket for sine akademiske kunstverker sammen med historiske hendelser. Mange av hans malerier omhandler ulike motiver innenfor orientalisme, gresk mytologi, portrettmalerier og klassiske fremstillinger.

Gérôme er anerkjent som en av de viktigste malerne fra denne akademiske perioden, og i tillegg til å være maler, var han også lærer med svært mange elever. Mange av hans bilder henviser til Orienten, mens andre viser berømte historiske begivenheter. Et av hans mest kjente maleri er av Napoléon foran sfinksen i Giza i Egypt fra 1867. Verkene hans befinner seg i dag i større kunstsamlinger og -museer over det meste av verden.

Livsbiografi

[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Jean-Léon Gérôme ble født og oppvokst i Vesoul, men tok utdanning i 1840 i Paris under Paul Delaroche og Charles Gleyre. Gérôme var fascinert av naturen, og reiste blant annet til Firenze, Roma, Vatikanet og Pompeii. Han reiste tilbake til Paris i 1844 på grunn av sykdom. I 1846 prøvde Gérôme å få det prestisjefylte stipendet Prix de Rome, men ble ikke godtatt fordi hans figurtegninger ikke var tilstrekkelig gode nok. Gérôme prøvde derfor å styrke sine ferdigheter med å skape et maleri med mennesker som motiv. Bildet ble tatt godt imot, og Gérôme ble tildelt en tredjeklassemedalje. Hans plutselige suksess gjorde at Gérôme ga opp drømmen om å få Prix de Rome. Han gjorde flere andre portrettmalerier, blant annet ett kalt Jomfruen, Jesusbarnet og Johannes. I 1848 ble han tildelt nok en medalje, denne gangen av andre klasse.

I 1852 fikk Gérôme et oppdrag av Alfred Emilien Comte de Nieuwerkerke til å male et stort historisk bilde som skulle fremstille Napoleon III. Bildet gjorde at Gérôme fikk inn tilstrekkelig med penger til å reise til Midtøsten. Han reiste blant annet til Istanbul, men gjorde flere andre reiser rundt om i Tyrkia og området rundt. I 1856 besøkte han Egypt for første gang, og absorberte mye inspirasjon av de arabiske og afrikanske landområdene, som kom senere til å bli svært gjenkjennelig i Gérômes mange malerier.

Malerkarriere og senere liv

[rediger | rediger kilde]
«Pollice verso» (1872) Bildet viser en gladiator som holder foten ved nakken på sitt offer mens han ser opp mot tilskuerne. Bildet har popularisert det kjente «tommel opp eller ned» alternativet. Bildet er eid av Phoenix Art Museum.

Gérôme fikk større anerkjennelse da han i 1857 fikk flere bilder utstilt ved Parissalongen. Mange av bildene på denne utstillingen fremstilte den orientalske verdenen, altså ulike motiver fra Nord-Afrika og Midtøsten. Sjangeren ble kalt for orientalisme, og Gérôme var på mange måter en pioner innenfor denne kunstsjangeren. Gérôme fikk samtidig stadig mer arbeid. Fra 1859 til 1861 malte han ulike klassiske malerier, der han malte nakne kvinner som hovedmotivet i bildene; typisk for klassisismen. Disse verkene fikk derimot ikke like stor berømmelse.

Gérôme giftet seg med Marie Goupil, som var datter av en internasjonal kunsthandler. De fikk tilsammen fire døtre og en sønn. Før ekteskapet flyttet Gérôme inn i et større hus med blant annet stall, der det var både skulptur- og malerstudio til disposisjon.

Som skulptør var Gérôme minst like begavet og anerkjent. Hans første verk var en stor bronsestatue av en gladiator som holder foten sin ved halsen på sitt offer. Dette motivet kan også sees i maleriet «Pollice verso», som utvilsomt er ett av Gérôme mest kjente malerier. Bildet er svært ettersøkt, og fremstiller den kjente «tommel opp eller ned» alternativet, som skulle avgjøre om gladiatoren skulle henrette eller spare offerets liv. Gérôme var svært eksperimentell innenfor skulpturverk, og han brukte svært mange ulike materialer i hans skulpturer. Blant annet innla han ulike edelstener, slik at verket på den måten inneholdt mer enn bare én farge. Dette fikk Gérôme mye oppmerksomhet for, spesielt under en utstilling i Royal Academy of London.

Etter hele fem forespørsler om å bli medlem av Institut de France, ble Gérôme i 1865 godtatt. Han var allerede ridder av Légion d'honneur, og var forfremmet til offiser i 1867. To år senere ble han æresmedlem av Royal Academy i Storbritannia, og fikk samtidig utallige medaljer fra kunstmiljøet. Gérômes anerkjennelse var så stor, at han var, sammen med en rekke andre kunstnere, med på åpningen av Suezkanalen i 1869. Men Gérôme møtte også motstand; spesielt da han under åpninger av ulike impresjonismegallerier fremførte mange protester som kritiserte den nyskapende sjangeren. I 1884 innrømte derimot Gérôme, etter å ha sett Édouard Manet utstillinger, at sjangeren «ikke var så dårlig som jeg hadde trodd.»[9]

Gérôme døde 10. januar 1904 i en alder av 79 år. Etter hans eget ønske, ble det holdt en enkel begravelse. Men oppmøtet til begravelsen var uansett enorm, og besto blant annet av datidens største politikere, kunstnere og forfattere. Han ble begravd i Paris sammen med sin sønn, som døde 13 år før.

Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.

Billedgalleri

[rediger | rediger kilde]
  • «Napoléon foran sfinksen» (1861)
    «Napoléon foran sfinksen» (1861)
  • «Phryne for Areopagos» (1861)
    «Phryne for Areopagos» (1861)
  • «Mottagelsen av Le Grand Condé i Versailles» (1878)
    «Mottagelsen av Le Grand Condé i Versailles» (1878)
  • «Harem Bader» (1888)
    «Harem Bader» (1888)
  • «Hanekampen» (1888) - Musée d'Orsay
    «Hanekampen» (1888) - Musée d'Orsay
  • «Sommerettermiddag på en innsjø » (1895)
    «Sommerettermiddag på en innsjø » (1895)
  • «Caesars dør» (1867) - Walters Art Museum
    «Caesars dør» (1867) - Walters Art Museum
  • «Duellen etter maskeraden» (1857 - 1859) - Walters Art Museum
    «Duellen etter maskeraden» (1857 - 1859) - Walters Art Museum

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Leon-Gerome[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 91519, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ cths.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ uurl.kbr.be[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c https://www.getty.edu/art/exhibitions/gerome/.
  9. ^ «Jean-Leon Gerome Biography». Arkivert fra originalen 15. mai 2012. Besøkt 11. mai 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jean-Léon_Gérôme&oldid=23686623»