Jean-Baptiste Willermoz
| Jean-Baptiste Willermoz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juli 1730[1] Lyon | ||
| Død | 29. mai 1824[1] (93 år) Lyon | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Søsken | Pierre-Jacques Willermoz[2] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Loyasse | ||
| Medlem av | frimureri[2] | ||
Jean-Baptiste Willermoz (født 10. juli 1730 i Lyon, død 29. mai 1824 i Lyon) var en fransk martinist og frimurer som i det 18. århundre spilte en viktig rolle i oppbyggingen av høygrads-frimureriet i Frankrike og Tyskland.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Willermoz ble født som den eldste av 12 barn. Han tilbragte mesteparten av sitt liv i Lyon, hvor han også tok sin utdannelse. Faren Claude Cathrin Willermoz var en selger av kortevarer, og sønnen Jean-Baptiste åpnet sin egen silkefabrikk i 1754.
Willermoz ble frimurer i 1750, 20 år gammel, og i 1752 ble han innviet i graden «ærværdig mester» (Vénérable Maître). I 1753 grunnla han losjen «det perfekte vennskap» (La Parfaite Amitié), hvor han ble innsatt som stormester den 24. juni 1753. I 1756 ble denne losjen tilsluttet moderlosjen i Lyon. Dets charter fra den Franske Storlosje er datert 21. november 1756.
Den 4. mai 1760 opprettet de «ærværdige mestere» i losjene «det perfekte vennskap» (30 medlemmer), «vennskap» (L’Amité) (20 medlemmer) og «de sanne venner» (Les Vrais Amis) (12 medlemmer) – med tillatelse fra den franske storlosje, provinsial-losjen «Storlosjen av regulære murere i Lyon» (Grand Loge des Maîtres Réguliers de Lyon). Willermoz var provinsiell mester fra 1762 til 1763, og ble deretter utnevnt til provinsial-losjens arkivar og «vokter av seglene». Provinsial-losjen praktiserte et høygrads-system med 7 grader som var vanlige i denne perioden, samt en åttende grad som ble kalt «skotsk stormester, ridder av sverdet og Rosenkorset» (Grand Maître Écossais, Chevalier de l'Épée et de Rose-Croix).
I 1763 grunnla han sammen med sin bror Pierre-Jacques «det høye kapittel av riddere av den sorte ørn – Rosenkorset» (Souverain Chapitre des Chevaliers de L”Aigle Noir – Rose-Croix)
I mai 1767 foretok Willermoz en reise til Paris, hvor han møtte Bacon de la Chevalerie, marquis de Lusignan, som var deputiv-stormester i Den universelle martinist-ordenens utvalgte prester. Samme år ble Willermoz innviet i ordenen i Versailles av Martinez de Pasqually.
Fra den 11. august til den 13. august 1772 hadde grev Weiler, hertug av Braunschweig, besøkt Lyon og opprettet «den skotske rektifiserte losje, ordenen av velgjørende riddere av den hellige by» (Loge Ecossaise Rectifiée, l'Ordre des Chevaliers Bienfaisants de la Cité Sainte). Losjen praktiserte høygrads-systemet til den strikte observans, som var blitt etablert av baron Karl Gotthelf von Hund. Weiler hadde erstattet baron von Hund som stormester. Den 14. desember 1772 sendte Willermoz inn en skriftlig søknad om medlemskap. Hans søknad ble akseptert i et svarbrev fra grev Weiler, datert 18. mars 1773, og han tiltrådte som Eques ab Eremo i kapittelet i Lyon.
Etter bortgangen til Martinez i september 1774 var martinistene blitt splittet i ulike retninger. Martinez hadde operert med ulike høygrads-systemer samtidig, og også hemmelige grader. Ordenen manglet et lederskap, og Willermoz forsøkte å opptre som en forenende skikkelse. Han fikk hjelp av Louis-Claude de Saint-Martin, som var blitt innviet i graden «Réaux Croix» av Martinez, til å holde en foredragsrekke kalt «leksjonene i Lyon» fra 7. januar 1774 til 23. oktober 1776.
I desember 1777 ankom Rudolphe Salzmann, «mester over novisene ved direktoratet i Strasbourg», Lyon som representant for martinistene. Sammen med Salzmann og Bacon de la Chevaliere, arbeidet Willermoz med å bevare martinistenes esoteriske lære (men ikke deres ritualer) innenfor rammene av den strikte observans. De planla en høyere klasse kalt «profesjonen» (La Profession) med de to gradene «ridder» (Le Chevalier) og «utøvere» (Le Profès). Læren i martinistenes høyeste grad «Réaux Croix» skulle imidlertid holdes utenfor den strikte observans.
Under det såkalte «konventet i Gallia» fra 25. november til 10. desember 1778 i Lyon, som ble avhold etter initiativ fra Willermoz, ble det besluttet at Auvergne-provinsen av den strikte observans skulle omdøpes til «velgjørende riddere av den hellige by» (Chevaliers Bienfaisants de la Cité Sainte). Losjens ritualer og innhold ble samtidig omdannet til 6 º grad i det rektifiserte system.
Etter opprettelsen av det rektifiserte system, prøvde Willermoz å utbre systemet til hjertet av moderlosjen til den strikte observans i Tyskland. Med dette som formål, reiste han til konventet i Wilhelmsbad i 1782. Hans planer ble støttet av prins Ferdinand av Braunschweig og prins Karl av Hessen. Derimot møtte han kraftig motstand fra Illuminatus-ordenen (grunnlagt av Adam von Weishaupt), fra Francois de Chefdebien de Saint-Amand som representerte Filaletenes orden, og også fra Savalette de Lange. Etter opphetede debatter, lyktes likevel Willermoz å innføre tittelen «velgjørende ridder av den hellige by» hos alle medlemmer av den indre orden. Han opprettet også en komité som skulle forberede høygrads-ritualene og de planlagte hemmelige grader i klassen av «profesjon». Arbeidet var godt igang da den franske revolusjon avbrøt arbeidet.