Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier
| Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. jan. 1705 Pleudihen-sur-Rance (Kongeriket Frankrike)[1] | ||
| Død | 1786[2][3][4] Saint-Malo | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, navigatør, kolonitjenestemann | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Athanase Hyacinthe Bouvet de Lozier Hélène Bouvet de Lozier[5] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Ludvigsordenen[1] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier (født 14. januar 1705 nær Pleudihen-sur-Rance i Bretagne i Frankrike, død 1786 i Saint-Malo) var en fransk marineoffiser. Han oppdaget Bouvetøya den 1. januar 1739, og denne er derfor oppkalt etter ham.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Charles Bouvet ble foreldreløs som syvåring. Han vokste opp i Paris og kom senere til Saint-Malo for å studere sjøfart og navigasjon.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1731 ble han forfremmet til løytnant i Compagnie des Indes (Det franske ostindiske kompani) og i 1733 ble det foreslått en ekspedisjon som skulle søke etter nye områder og handelsmuligheter i det sørlige Atlanterhavet.
Ekspedisjonen til Øst-Atlanten
[rediger | rediger kilde]Den 19. juli 1738 forlot Charles Bouvet havnebyen Lorient med fartøyene «L'Aigle» og «La Marie».
De nådde Fernando de Noronija utenfor Brasil i oktober der de ble i en måned for reparasjoner og lasting.
Deretter fortsatte reisen sørover, og den 10. desember kom ekspedisjonen frem til ukjente farvann sør for den 45. breddegrad. De kom inn i tett tåke i flere dager og da den lettet, så de isfjell og pingviner, som Charles Bouvet beskrev som «et amfibisk kreatur, som ser ut som en lang and, men har finner i stedet for vinger».
Tåken kom tilbake mens ekspedisjonen fortsatte i sikksakk-kurs på leting etter land. Den 1. januar 1739 så man land som var høyt og dekket av snø. Charles Bouvet trode at han hadde funnet en del av Sydlandet Terra Australis og ga området navnet Kap Circumcision, men klarte ikke å komme i land. Senere er øya blitt kalt Bouvetøya.
På reisens gang ble størstedelen av besetningen rammet av sykdommer, fremfor alt skjørbuk, og derfor ble Bouvet tvunget til å avbryte reisen. Ekspedisjonen satte kurs østover for å ta seg til Kapp det gode håp der de ankom den 24. februar, og den 24. juni 1739, etter fire måneder, nådde de atter Lorient.
Bouvets senere liv
[rediger | rediger kilde]Etter hjemkomsten ble man overbevist om at et eventuelt Sydland muligens kunne ligge lengre sør enn man tidligere trodde.
I mars 1750 ble han utnevnt til guvernør i Maskarenene fram til 1752, og ytterligere en periode fra 1757 til 1763.
Senere trakk han seg tilbake til Frankrike og døde i Saint-Malo i 1786.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.mi-aime-a-ou.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, Trove person-ID 1445545, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alvin, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:58954[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 15301033k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ archives.gironde.fr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alan Gurney, Below the Convergence: Voyages Towards Antarctica 1699-1839, New York, (1997)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]