Japangrevling
| Japangrevling | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Meles anakuma Temminck, 1844 | |||
| Populærnavn | |||
| Japangrevling | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovdyr | ||
| Familie | Mårdyrfamilien | ||
| Underfamilie | Grevlinger | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Japan (endemisk) | ||
 Utbredelse av japangrevling | |||
Japangrevling (Meles anakuma) er en rovdyrart i mårdyrfamilien. Den er endemisk i Japan, der den finnes på øyene Honshu, Kyushu, Shikoku,[2] og Shōdoshima.[3] Den deler slekten Meles med sine nære slektninger, den europeiske (M. meles) og den asiatiske (M. leucurus) grevlingen. I Japan har den navnet anaguma (穴熊) som betyr "hullbjørn", eller mujina (むじな, 狢).
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde].jpg)
Japangrevlinger er generelt mindre (gjennomsnittlig lengde 79 centimeter hos hanndyr, 72 centimeter hos hunndyr) og er mindre kjønnsdimorfe (unntatt i størrelsen på hjørnetennene) enn deres europeiske slektninger.[3][4] Halelengden er mellom 14 og 20 centimeter. Arten er nær lik eller litt større enn den asiatiske grevlingen. Voksne dyr veier vanligvis fra 3,8 til 11 kilo.[5][6] Gjennomsnittsvekten til hunndyr ble i en studie fra Tokyo-området funnet å være 6,6 kilo mens den for hanndyr var 7,76 kilo.[7] I Yamaguchi-prefekturet var gjennomsnittlig vekt for hunn- og hanndyr på våren 4,4 kilo og 5,7 kilo.[8] Framføttene er utstyrt med kraftige graveklør. Klørne på bakføttene er mindre. Overpelsen har langt gråbrunt hår. I ansiktet har den karakteristiske svart-hvite striper som ikke er like tydelige som hos den europeiske grevlingen. Den mørke fargen er konsentrert rundt øynene. Hodeskallen er mindre enn hos den europeiske grevlingen.[3]
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Det at grevlingene ikke finnes på Hokkaido, og tilstedeværelsen av den beslektede M. leucurus i Korea, tyder på at forfedrene til japangrevlingen kom til Japan fra sørvest via Korea.[3] Genetiske studier har vist at det er betydelige forskjeller mellom japanske og asiatiske grevlinger, som tidligere ble ansett som samme art, og at de japanske grevlingene er mer homogene.[3]
Atferd
[rediger | rediger kilde]I likhet med andre medlemmer av Meles, er japanske grevlinger nattaktive og går i dvale i de kaldeste månedene av året.[3] Fra og med en alder av 2 år parrer hunnene seg og føder kull på to eller tre unger om våren (mars–april). Japanske grevlinger oppholder seg mer alene enn europeiske grevlinger, og de samles ikke i sosiale klaner. I løpet av parringssesongen overlapper rekkevidden til en grevlinghann med 2 til 3 hunner.[3] Grevlinger med overlappende rekkevidde kan kommunisere via duftmerking.[3]
Habitater
[rediger | rediger kilde]Japangrevlingene finnes i en rekke skogshabitater.[3]
Folklore
[rediger | rediger kilde]I japansk mytologi er grevlinger formskiftere som heter mujina. I Nihonshoki var mujina kjent for å synge og forvandle seg om til andre mennesker.
Kosthold
[rediger | rediger kilde]I likhet med andre grevlinger, er den japanske grevlingen altetende. Kostholdet inkluderer meitemark, biller, bær og kakifrukt.[3] Japangrevlingens kosthold varierer avhengig av hva som er tilgjengelig i sesongen. Basert på analyser av avføring, har studier vist at meitemarkinntaket er det høyeste i de varmere årstidene, kombinert med bær, kakifrukt og små insekter under sommermånedene. Når meitemark er mindre lett å finne i de kjøligere månedene, spiser japangrevlingen mest ville bær, mens den spiser mest kakifrukt under høstsesongen. [9]
Trusler
[rediger | rediger kilde]Selv om den fortsatt er et vanlig dyr, har rekkevidden til M. anakuma krympet i nyere tid.[3] Arealet dekket anslagsvis 29 prosent av landet i 2003, og hadde blitt redusert med 7 prosent i løpet av de forrige 25 åra.[3] Økt arealutvikling og landbruk, samt konkurranse fra den introduserte vaskebjørnen er hovedtruslene. Jakt er lovlig, men har gått kraftig tilbake siden 1970-tallet.[3]
I 2017 oppstod det bekymring rundt en økning i jakt på grevling på Kyushu. Tilsynelatende oppmuntret av skuddpremier fra lokale myndigheter og med økt popularitet av grevlingkjøtt i japanske restauranter, fryktes det at grevlingen overutnyttes på øya.[10][11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kaneko, Y.; Masuda, R.; Abramov, A.V. (2016). «Meles akanuma». IUCN Red List of Threatened Species.
- ^ Wozencraft, W.C. (2005). "Order Carnivora". In Wilson, D. E.; Reeder, D. M. (eds.). Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Johns Hopkins University Press. s. 611. ISBN 978-0-8018-8221-0.
- ^ a b c d e f g h i j k l m Kaneko, Y.; Masuda, R.; Abramov, A.V. (2016). "Meles anakuma". IUCN Red List of Threatened Species. 2016: e.T136242A45221049. Hentet 19. november 2021.
- ^ Kaneko, Y., Maruyama, N. and Kanzaki, N. 1996.
- ^ Tanaka, H. (2006).
- ^ Yoshimura, K., Shindo, J., & Kageyama, I. (2009).
- ^ Kaneko, Y., & Maruyama, N. (2005).
- ^ Tanaka, H. 2002.
- ^ Kaneko, Y.; Maruyama, N.; Macdonald, D. W. (September 2006). «Food habits and habitat selection of suburban badgers (Meles meles) in Japan». Journal of Zoology. 270 (1): 78–89. doi:10.1111/j.1469-7998.2006.00063.x.
- ^ Hornyak, T. (9. juni 2017). «Ecologists warn of Japanese badger cull 'crisis'». Nature. doi:10.1038/nature.2017.22131.
- ^ Kaneko, Y.i (13. april 2017). «Japan: Unjustified killing of badgers in Kyushu». Nature. doi:10.1038/544161a.