James Hill
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| James Hill | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mars 1882 Scottdale (Pennsylvania) | ||
| Død | 7. sep. 1927 (45 år) Atlanterhavet | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
James DeWitt Hill (1882–1927) var en amerikansk flyver.
Hill studerte til ingeniør ved Cornell University, men etter tre år måtte han forlate skolen på grunn av dålig helse. Han lyktes i få ansettelse som ingeniør i Portland Oregon, der han lærte seg å fly i 1913. På rent slump ble han instruktør som endatil lærte Louis Bertaud å fly.
Etter første verdenskrig ble han ansatt som testpilot og selger hos Curtiss Aircraft Company. I sin tid hos Curtiss var han den eneste pilot som ikke skadet noe fly, ikke en eneste ripe. I 1916 ble han sjef for den statlige flyskolen ved Scott Field og St. Charles School. I en periode hadde han rekord på strekningen Buffalo - New York med tiden 3 timer 20 minutter.
1 juli 1924 ble han ansatt som postflyver. Han var flere år eldre enn de andre pilotene som ble ansatt samtidig, men samtidig hafde han en større flyerfaring. Første månedene fløy han mellom Cleveland i Ohio og Hazelhurst i New York, senere kom han til å trafike linjen Cleveland - Hadley Field i New Jersey. På flyvningene til Hadley Field utviklet han en egen metode for navigering eftersom han ikke stolte på instrumentene. En tent sigar rakk fra Cleveland til Mercer i Pennsylvania. Da visste han att han kunde fly ned gjennom skydekket uten å treffe på en fjelltopp. Neste etappe til Hadley Field krevde 3 og to femtedels sigarer. Da han hadde kjederøkt den mengden fløy han gjennom skylaget og var rett over flyplassen. Da statsforvaltningen i USA sluttet med postflyvning den 11. august 1927 forlot også Hill stillingen som postflyver. I de årene han fløy post logget han 1 828 flytimer.
Sammen Lloyd Bertaud besluttet han å gjennomføre en flyvning over Atlanterhavet for å vinne Orteig-prisen. Mens de la planer landet Charles Lindbergh i Paris. Eftersom prisen allerede var tatt bestemte de seg for å gjøre en lengre flyvning enn Lindbergh, med start i New York og målgang i Roma Italia.
Med økonomisk støtte fra avismannen William Randolph Hearst kunne de kjøpe en Fokker F.VII som ble døpt «Old Glory» De flyttet startplassen til Orchard Beach Maine der flyet ble klargjort av Bertaud og Hill. Som passasjer fulgte journalisten og Hearsts representant Philip Payne fra New York Daily Mirror. De startet ved lunchtid 6. september 1927. Like før midnatt ble flyet observert av et fartøy øst for Cape Race Newfoundland. Runt kl. 4 på morgonen hørte et fartøy et nødanrop fra flyet. Flyet var utrustet med en vanntett radiosender som kontinuerlig sendte flyets kallesignal (WRHR - William Randolph Hearst). Tanken var at man med senderen skulle kunne følge flyets ferd. Nå kom den til nytte for å lokalisere hvor flyet var havarert. Da de første fartøy kom fram til det antatte havaristed fantes ingen spor etter flyet eller bestning og passasjer. Ettersom det blåste opp til storm ble søket avbrutt Den 12. september sendte Hearst ut fartøyet SS «Kyle» for å lete etter spor og overlevende, men lykkes bare i finne noen vrakdeler fra flyet, men ingen spor etter besetning og Payne.
Flyplassen Latrobe i Pennsylvania ble i 1927 oppkalt ettrr James DeWitt Hill.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) James DeWitt Hill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons