Jakob Wimpfeling
| Jakob Wimpfeling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. juli 1450[1][2] Sélestat[3] | ||
| Død | 17. nov. 1528[1][2] (78 år) Sélestat[4] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer, lyriker, teolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Universitetet i Erfurt | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Medlem av | Sodalitas Literaria Argentinensis | ||
Jakob Wimpfeling (også Wimpheling eller Wympfeling; født den 27. juli 1450 i Schlettstadt, død 17. november 1528 samme sted) var en elsassisk romersk-katolsk prest, dikter, pedagog og historieskriver, en representant for den tyske humanisme.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jakob Wimpfeling ble født som sønn av en salmaker i Schlettstadt. Han fikk skolegang ved den stedlige latinskolen under ledelse av Ludwig Dringenberg. Etter farens død i 1463 begav han seg til Sulz, der hans onkel var sogneprest. Han fikk Wimpfeling i gang med høyere studier.
Fra 1464 studerte han ved Universitetet i Freiburg im Breisgau (bl. a. under Johann Geiler von Kaysersberg og Konrad Stürtzel), fra 1466 i Erfurt og 1469 til 1470 filosofi og teologi i Heidelberg. I 1471 ble han magister artium, og begynte så å studere kanonisk rett.
Akademisk virke
[rediger | rediger kilde]Samtidig begynte han å undervise ved universitetet i Heidelberg. 1478/79 fungerte han som visekansler, 1479/80 som dekan og 1481/82 som rektor for Artistenfakultät i Heidelberg. I 1483 oppgav han sin lærestol og begav seg i 1484 til Speyer, der han virket som (inoffisielle) dompredikant og senere som domvikar. Etter 14 års virke i Speyer vendte han i 1498 til Heidelberg, der han til 1501 virket som professor i poetikk og retorikk ved artistenfakultät.
Fra 1501 bodde han med bare kortere avbrudd som forfatter i Straßburg, til han i 1515 dro tilbake til hjemstedet.
Med sitt skrift Germania fra 1501 legger Wimpfeling et grunnlag for en nasjonal tysk historieskriving. I verket er det viktig for ham å bevise at den tyske historie er likeverdig overfor de franske og de italienske humanister. Det resulterte i overdrivelser i hans tolkning av sitt kildemateriale, og dette ble et stridspunkt mellom ham og Strassburg-teologen Thomas Murner. Han skrev en rekke andre historske skrifter, som et verk om tysk historie fra 1505, om biskopene av Strassburg i 1508, om sin lærer Johannes Geiler von Kaysersbergs liv og virke i 1510, og et verk om erkebiskopene avi Mainz i 1515 (det ble ferdig da, men ikke trykket, og ble først utgitt i 2007).
Han var ved siden av Johannes Reuchlin den første betydelige representant for det tyske humanistdrama. Med skriftene De Integritate, Isidoneus germanicus, Diatriba de proba puerorum institutione og Adolescentia ble han veivisende innen samtidens pedagogikk.
Til å begynne med hilste fader Wimpfeling velkommen Martin Luthers fremtreden, men gikk senere inn for en humanisme med markant katolsk preg, til trodd for at han skarpt kritiserte verdsliggjøringen av kleresiet.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Stylpho, 1480 (trykt 1494)
- Vita sancti adelphi, omkring 1500
- Germania, 1501
- Epitome rerum Germanicarum, 1505
- Vita Sancti Adelphi, 1506
- Gravamina, 1520
- Jacobi Wimpfelingi opera selecta (nyutgave)
- Band 1: Adolescentia. Utgitt av Otto Herding, Paderborn 1965
- Band 2.1: Das Leben des Johannes Geiler von Kaysersberg. Utgitt av Otto Herding, München 1970
- Band 2.2: Catalogus Archiepiscoporum Moguntinorum. Geschichte der Mainzer Erzbischöfe, Utgitt av Dieter Mertens og Markus Müller, München 2007
- Band 3.1: Briefwechsel. Utgitt av Otto Herding og Dieter Mertens, Baderborn 1990
- Band 3.1: Briefwechsel. Utgitt av Otto Herding og Dieter Mertens, Baderborn 1990
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118769189, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12061690c, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Gerhard Kaller: «Jakob Wimpfeling» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 13, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-072-7, sp. 1358–1361.
- Dieter Mertens: Jakob Wimpfeling (1450–1528). Pädagogischer Humanismus. In: Paul Gerhard Schmidt (Hrsg.): Humanismus im deutschen Südwesten. Biographische Profile. Thorbecke, Sigmaringen 2000, ISBN 3-7995-4166-7, S. 35–57.