Jakob Fugger
| Jakob Fugger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mars 1459[1] Augsburg (Det tysk-romerske rike)[1] | ||
| Død | 30. des. 1525[1] (66 år) Augsburg (Det tysk-romerske rike)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Bankier, handelsmann, gründer | ||
| Ektefelle | Sibylle Artzt (1498–)[2][3] | ||
| Far | Jakob Fugger the Elder | ||
| Mor | Barbara Fugger | ||
| Søsken | Georg Fugger Ulrich Fugger the Elder Marcus Fugger | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Gravlagt | Fugger Chapel | ||
Jakob Fugger (på tysk Jakob Fugger von der Lilie («til liljen»), også kjent som «Jakob Fugger den rike») (1459–1525) var en tysk forretningsmann i Fugger-slekten. Jakob Fugger ble en av renessansens rikeste menn. Han lyktes i dette gjennom en rekke vellykkede forretninger med Det tysk-romerske rike og dens daværende og kommende keisere.[4]
Jakob kom fra Augsburg, og skulle opprinnelig inn i de geistlige rekker, men fikk forandret utdannelsen da han var 14 år gammel. Han begynte å studere bokholderi, og spesielt den relativt nye oppfinnelsen dobbelt bokholderi. Med denne kunne han raskt avgjøre om et selskap var lønnsomt eller ikke, noe han gjorde i stor grad. I 1485 ble han flyttet over til Innsbruck, der han lånte store summer til erkehertug Sigmund av Tyrol (1427-96)[5] og hans adoptivsønn,[6] kong (senere keiser) Maximilian. Lånet ble tatt med garanti i de svært lukrative sølvgruvene; Sigmund regjerte i 51 år, var kjent som der Münzreiche («den mynt-rike») fordi både Henrik 8. og Elizabeth 1. slo mynter i London av sølv fra Schwaz i Tyrol, som da ble kalt «sølvlandet».[7]
Dermed sikret Fugger seg sølv for mange år fremover[4] og startet gruvedrift i kobberminer i Schlesien og Slovakia;[8] han drev også kobberverk i Kärnten, Ungarn og Spania, og lyktes i å bygge opp et kobbermonopol.[9] Monopolet ble innvilget delvis fordi Maximilian I hadde brukt for mange penger på krig, og gjort seg avhengig av lån fra Fugger, om da var verdens ledende gruveselskap.[4]
Det opprinnelige firmaet Fugger hadde ansvar for før han dro til Innsbruck, importerte råull til Augsburg, der det ble videreforedlet. Han fortsatte med dette, men investerte også i krydder, sjeldne matvarer, urter, juveler og pepper. Faktisk var Fugger den dominerende pepperimportøren til Europa i flere tiår. Fugger skaffet også en egen flåte, som han brukte til å sende varer til Flandern og Nederland. Fugger brukte også veksel-brev slik at hans kurerer leverte brev som anviste penger, i stedet for å levere kontanter; vekselbrev var tryggere å frakte rundt enn kontanter. Slik kunne Fugger tilby lån til ledere i områder som Polen og Skandinavia, der økonomien ikke var spesielt avansert. Fugger betalte dermed deres gjeld til kirken, og fikk gode betingelser av dem.[4]
Ettersom Maximilian I var vant til å låne penger av Fugger, ga han gode betingelser tilbake til den tyske forretningsmannen. Han ble adlet til greve i 1514. Fugger støttet ikke Maximilian Is forsøk på å bli pave, men han hjalp sønnesønnen Karl 5. å bli tysk-romersk keiser gjennom å betale ut bestikkelser da Maximilian døde i 1519. Karl 5. var da allerede konge av Spania, og Fugger fikk gode betingelser på tilbakebetalingen. I 1516 lånte han også penger til kong Henrik 8. I tillegg hadde han lånt penger til pave Leo X, og sammen inngikk de en avtale om å selge avlat.[10] Dermed hadde Fugger svært mange allierte. Han hadde også sine kritikere blant gruvearbeidere og religiøse reformister som Martin Luther, som kritiserte avlatssalget spesielt og bestikkelsene generelt.[8]
På 1500-tallet foregikk en god del kopiering av antikke statuer som ble solgt som ekte, slik det fremgår at et brev fra Fugger til oppkjøperen hans i Italia, som ble bedt om å være på vakt når han kjøpte skulpturer til Fuggers «antikvarium» (museum for klassisk oldtid) i München.[11]
I 1521 stiftet Jakob Fugger i sitt og sine brødres navn[12] et selskap for å bygge rimelige boliger for Augsburgs trengende katolske arbeidere. Arbeidet ble straks iverksatt, og stedet kalt Fuggerei («fuggeriet»), et lukket område i byen, der årlig husleie beløp seg til bare én Rheinischer Gulden («rhinsk gylden») som tilsvarte en månedslønn den gang. Fuggerei er dermed verdens eldste eksisterende sosiale boligkompleks. I 1523 var det oppført 52 hus, og området ble videre utbygd med gater, små plasser og kirke.[13] Portene i muren ble låst om natten, slik at bydelen virket som en uavhengig småby midt i Augsburg; i moderne tid med 150 beboere i alle aldersgrupper, i 67 bygninger oppdelt i 147 boenheter, og en årlig husleie som i 2019 fortsatt var mindre enn én euro.[14] I 2021 var tillegget til denne leien på opptil 200 euro i måneden for hver boenhet, til dekning av strøm og administrasjon.[15]
Jakob Fugger døde i 1526, og ble etterfulgt av sin nevø Anton Fugger (Jakobs ulykkelige ekteskap resulterte ikke i egne barn). Anton forsøkte å etablere nye handelsruter på Peru og Chile, og investerte i gruvevirksomhet i Sverige og Norge, samt slavetrafikken fra Afrika til Amerika. På tross av tilbakeslag satt Anton Fugger i 1546 på en formue på 5 100 000 guilders, et høydepunkt i selskapets historie. Da helsen sviktet i 1540, vurderte han likevel å oppløse selskapet, ettersom verken hans sønner eller nevøer interesserte seg for handelsvirksomhet.[16]
Jakob Fugger regnes blant verdenshistoriens rikeste og mektigste menn, og det er vanskelig å undervurdere hans betydning for samtiden.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Library of Congress autoritets-ID n82238858[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp01405548[Hentet fra Wikidata]
- ^ GND-ID 118694022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Jacob Fugger» - Encyclopedia.com
- ^ «Sigmund av Tyrol», aeiou.encyclop
- ^ «Sigmund av Tyrol», austria-forum.org
- ^ Andrew Milne-Skinner: «Eleanor of Scotland and Sigmund of Tyrol», 26. juni 2023
- ^ a b Fugger-Family - Britannica.com
- ^ Store norske leksikon (2005-07); Arntzen, Jon Gunnar: «Fugger» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. november 2024 fra [1]
- ^ a b Larry Getlen: «Meet the world’s richest man who changed Christianity», New York Post, 26. juli 2015, hentet 14. juli 2019
- ^ Adrian Darmon: Forgeries: a long story, hentet fra Wayback Machine
- ^ [ https://www.fugger.de/en/fuggerei ]
- ^ Kart og oversikt over Fuggerei
- ^ Jennifer Billock: After Almost 500 Years, the World’s Oldest Social Housing Complex Is Still Going Strong, Smithsonian 19. desember 19 2019
- ^ Mette Mølgaard: «I det katolske kollektiv Fuggerei er huslejen kun 6,50 kroner om året», Kristeligt Dagblad 2. desember 2021
- ^ Friedrich Blendinger: «Fugger family; decline», Britannica