Hopp til innhold

Jacob Regnart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacob Regnart
Født1540-årene[1]Rediger på Wikidata
Douai
Død16. okt. 1599[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Praha[6][7]
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetDe sørlige Nederlandene

Jakob Regnart (mellom 1540 og 1545 – 1599) var en fransk-flamsk renessansekomponist.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Jakob Regnart ble født inn i en musikerfamilie. Etter egne uttalelser tjenestegjorde han som korgutt hos habsburgerne. Høyst sannsynlig var han i Praha ved hoffkapellet til erkehertug og senere keiser Maximilian II av Det tysk-romerske rike, under ledelse av Jacobus Vaet. Maxmillians hoffregnskaper belegger at Regnart fra 1560 var aktiv som tenor i Praha.

Etter at Maximilian var innsatt som keiser, fulgte Regnart ham til Wien og til keiserens hoffkapell. Regnart var blant de musikerne som Maximilian i 1566 tok med til riksdagen i Augsburg. I 1568 reiste Regnart på en to års studietur til Italia, sannsynligvis returnerte han i oktober 1570. Den 1. november 1570 ble han innsatt i posten som preceptor for korguttene ved hoffkapellet.

Keiser Maximilian II døde i 1576 og Regnart gikk i tjeneste hos sønnen og etterfølgeren Rudolf II av Det tysk-romerske rike. I 1576 kan det belegges at Regnart var visekapellmester i Praha, som etterfølgeren til Alard Gaucquier (1534–1582).

Ragnart avviste et tilbud om tjeneste ved det kursaksiske hoffet i Dresden, men var fra 1582 i erkehertug Ferdinand II av Østerrikes tjeneste i Innsbruck, først som Alexander Utendals etterfølger i visekapellmesterposten, senere ble han kapellmester. Under Regnarts ledelse ble hoffkapellet både større og bedre. Flere italienske og framfor alt nederlandske sangere ble engasjert, og hoffkapellet hadde i 1594 32 sangere og 15 instrumentalister. Erkehertug Matthias adlet i 1596 Regnart for hans fortjenstfulle virke.

Etter tjenesteherrens død, vendte Regnart tilbake til keiser Rudolf IIs hoff i Praha, der han var visekapellmester under Philippe de Monte fram til sin død i 1599.

Det er bevart 37 messer, 195 motetter og to bøker med canzoni italiane etter Regnart. Mest kjent ble han for sine trestemmige tyske sanger, som første gang ble trykt i tre deler i 1576, 1577 og 1579 i Nürnberg. Regnarts samtidige, Leonhard Lechner, som oppholdt seg i Nürnberg fra 1575, bearbeidet Regnarts sanger, bl.a. ved å utvide dem til fem stemmer.

Regnarts verk ble gitt ut flere ganger til langt inn på 1600-tallet, og musikken han ble høyt verdsatt av teoretikere som Michael Praetorius og Jacob Burmeister. Den første moderne utgaven av Regnarts verk kom i 1895 og en ny utgave ble i 1970-årene utgitt i serien Corpus Mensurabilis Musicae.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13898886h, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60c8s5d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13898886h, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2004252364, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]