Hopp til innhold

Jackie Wilson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jackie Wilson
Født9. juni 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Detroit
Død21. jan. 1984[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (49 år)
Mount Holly
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
GravlagtWestlawn Cemetery[5]
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Rock and Roll Hall of Fame (1987)[6]
Musikalsk karriere
PseudonymMr. Excitement
SjangerSoulmusikk
InstrumentVokal
StemmetypeTenor
Aktive år1953
PlateselskapBrunswick, Federal, Dee Gee Records
IMDbIMDb

Wilson i 1966

Jack Leroy «Jackie» Wilson jr. (født 9. juni 1934 i Detroit i Michigan, død 21. januar 1984 i New Jersey)[7] var en betydningsfull USA-amerikansk sanger og låtskriver, sentral i å utvikle soul-sjangeren. Han regnes som en av de mest dynamiske artistene innen rhythm and blues, og han var kjent for sin vitale sceneopptreden (med tilnavnet «Mr Excitement» («herr Begeistring»)).[8] Han blei først kjent som medlem av vokalgruppa The Dominoes, men begynte i 1957 en solokarriere som omfatta rundt 50 hitsingler. I 1975 falt han om under en konsert, han lå noen måneder i koma og var resten av livet på institusjon.

Oppvekst og tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Wilson vokste opp i et av Detroits tøffere strøk, og da han 15 år gammel droppa ut av skolen, hadde han allerede vært dømt til ungdomsfengsel to ganger.[9] Han blei interessert i boksing og hadde en relativt lovende amatørkarriere.[8][9] Han og flere av slektningene hans var glade i sang; et par fettere blei etter hvert med i The Contours. Sjøl sang han med blant annet fetteren Levi Stubbs (seinere i The Four Tops). Wilson blei oppdaga av talentjegeren Johnny Otis, som plasserte ham i gruppa Thrillers (som seinere blei til The Royals, og til The Midnighters etter at Wilson var slutta) og var med på noen plateinnspillinger med den. Da Clyde McPhatter i 1953 blei med i The Drifters, blei det en ledig plass i The Dominoes.[7] Wilson blei førstesanger her i et drøyt år, med hitlåter som «St. Therese of the Roses», «Stardust» og «Deep Purple».[8][9]

Solokarriere

[rediger | rediger kilde]

I 1957 tegna Wilson solokontrakt med Brunswick Records, ei underavdeling av Decca. Hans første innspilling, «Reet Petite». Sangen var skrevet av Berry Gordy og Billy Davis, og disse leverte i tida som kom ei rekke slagere for Wilson: «To Be Loved», «That's Why», «I'll Be Satisfied» og «Lonely Teardrops». Den siste nådde opp til en sjuendeplass på Billboards generelle hitliste og etablerte Wilson som R&B-stjerne, ikke minst på grunn av stemmen hans med et ekstraordinært tonespenn.[7][8]

Wilson hadde en svært vital sceneopptreden, noe som gav ham tilnavnet «Mr. Excitement» («herr Begeistring»). Sceneshowa hans inspirerte artister som Michael Jackson og Elvis Presley.[7][9][10]

I 1958 røyk Davis og Gordy uklar med Wilsons manager Nat Tarnopol, og de forlot teamet.[9] Wilson utvida nå repertoaret til ballader, bearbeida opera-arier og stoff innen «easy listening». Han hadde hits med «Doggin' Around», «Night», «Baby Workout», «Alone At Last» og «My Empty Arms».[11] I 1961 lagde han albumet You Ain't Heard Nothin' Yet, en hyllest til Al Jolson, som han beundra stort og omtalte som «tidenes største entertainer».[12][13]

På midten av 1960-tallet spilte Wilson inn et album med Count Basie og en serie duetter med rhythm-and-blues-legenden LaVern Baker. Solokarrieren lå imidlertid moe i dødvanne. I 1966 inngikk han et samarbeid med produsenten Carl Davis, noe som førte til et comeback med hitlåtene «Whispers (Gettin' Louder)», «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher and Higher» og «I Get the Sweetest Feeling». Den siste blei etter hvert en stor slager, Wilsons siste på poplistene. Han fortsatte imidlertid å ha en del gode plasseringer innen R&B, der hans siste hit var «You Got Me Walkin'» i 1972. Alt i alt hadde han 47 sanger inne på de amerikanske R&B-listene, og av disse kom 24 også inn blant de 40 øverste på den generelle pop-lista.[8][14]

Under en konsert i New Jersey 29. september 1975 fikk Wilson et massivt hjerteinfarkt. Han falt om og blei liggende i koma noen måneder. Etter dette var han i institusjon uten talens bruk inntil han døde i 1984.[9][15] Al Green og Elvis Presley sies å ha besøkt ham jamnlig på sjukeleiet. Wilson var nokså fattig (manager Tarnopol er beskyldt for å ha tatt det meste av inntektene)[9], og sjukehusutgiftene blei derfor betalt av tv-programlederen Dick Clark, som hadde vært leder for konserten der Wilson falt om.

Familieliv

[rediger | rediger kilde]

Wilson gifta seg 17 år gammel (1951) med Freda Hood. De fikk fire barn, før de skiltes i 1965.[9]

I 1961 blei han skutt og såra av ei venninne, Juanita Jones, angivelig på grunn av sjalusi da han hadde en affære med modellen Harlean Harris. Det blei imidlertid dyssa ned av hensyn til Wilsons rykte.[9] I 1967 gifta han seg med Harris, men de skilte lag etter kort tid. Han bodde så i mange år sammen med Lynn Crochet, og de fikk to barn. Wilson hadde også et par barn utenom ekteskap.[9]

Mens Wilson var i institusjon, blei det siste ekteskapet kjent ugyldig, og Harris og Crichet hadde flere juridiske stridigheter om hvem som hadde retten til å ta seg av ham.[9]

Hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]
  • «Reet Petite» blei en posthum suksess for Wilson, da den toppa britiske lister i 1986. Dette skyldtes til dels en animert videoutgave (med Wilson modellert i leire), som blei svært populær på TV. Året etter lå den seks uker på den norske VG-lista med en femteplass som høyeste notering. Også «I Get the Sweetest Feeling» og «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher and Higher» fikk nye høye listeplasseringer på denne tida.[17][18][19]
  • «Higher and Higher» og «Lonely Teardrops» er på Grammy-lista over viktige sanger («Hall of Fame»)[20] og på Rolling Stones liste over tidenes 500 største sanger.[21][22]

Et utvalg hitlåter

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Topplassering
Billboard Topp 100 R&B-lista Topp 10 Storbritannia Topp 75
1957 «Reet Petite» 62 - 6
«To Be Loved» 22 7 23
1958 «Lonely Teardrops» 7 1 -
1959 «That's Why (I Love You So)» 13 2 -
«I'll Be Satisfied» 20 6 -
«You Better Know It» 37 1 -
«Talk That Talk» 34 3 -
1960 «A Woman, A Lover, A Friend» 15 1 -
«Night» 4 - -
«Alone at Last» 8 - 50
«Stop Doggin' Around» 15 1 -
«Am I the Man» - 10 -
1961 «My Empty Arms» 9 - -
«The Tear of the Year» - 10 -
«I'm Comin' on Back to You» 19 9 -
1963 «Baby Workout» 5 1 -
1966 «Whispers (Gettin' Louder)» 11 5 -
1967 «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher and Higher» 6 1 -
1969 «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher and Higher»
(britisk utgivelse)
- - 11
1970 «(I Can Feel These Vibrations) This Love is For Real» - 9 -
1972 «I Get the Sweetest Feeling»
(britisk nyutgivelse)
- - 9
1986 «Reet Petite»
(britisk nyutgivelse)
- - 1
1987 «I Get the Sweetest Feeling»
(britisk nyutgivelse)
- - 3

Et utvalg album

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Topplassering
Billboard Topp 200 R&B-lista
1963 Baby Workout 36 *
Merry Christmas from Jackie Wilson 6 *
1966 Whispers - 15
1967 Higher and Higher - 28
1968 Manufacturers of Soul - 18

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jackie-Wilson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Wilson, Jackie (09 June 1934–21 January 1984), singer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 2261, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 73097, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, besøkt 14. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID jackie-wilson[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Artikkel om Wilson i Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, side 620.
  8. ^ a b c d e f Omtale på nettstedet Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 2. februar 2016.
  9. ^ a b c d e f g h i j k Biografi på bloggen JackieWilsonLover; besøkt 2. februar 2016.
  10. ^ Jim Miller: Flowers in the Dustbin. The Rise of Rock and Roll 1947–1977, Simon & Schuster 1999, ISBN 9780684808734, side 160.
  11. ^ a b c d Lawrence Toppman: «The forgotten tragedy of Jackie Wilson», i Charlotte observer 14. august 2015; besøkt 1. februar 2016.
  12. ^ Gary Giddins: Rhythm-a-ning: Jazz Tradition and Innovation, Da Capo 2000, ISBN 9780306809873, side 148–149.
  13. ^ Anthony Heilbut: The Fan Who Knew Too Much. Aretha Franklin, the Rise of the Soap Opera, Children of the Gospel Church, and Other Meditations, Knopf Doubleday Publishing 2012, ISBN 9780307958471, side 126.
  14. ^ Oversikt over Wilsons plasseringer på amerikanske hitlister på nettstedet Allmusic.com; besøkt 2. februar 2016.
  15. ^ Flere kilder hevder at Wilson var i koma inntil han døde, men dette er seinere tilbakevist.
  16. ^ Om Jackie Wilson i «100 Greatest Artists», Rolling Stone 2. desember 2010; besøkt 2. januar 2016.
  17. ^ «Reet Petite» på VG-lista; besøkt 2. februar 2016.
  18. ^ Jackie Wilsons resultater på britiske lister, på nettstedet Officialcharts.com; besøkt 2. februar 2016.
  19. ^ Oppslag om Wilson i Colin Larkin: The Encyclopedia of Popular Music, Omnibus Press 2011, ISBN 9780857125958, side 4007.
  20. ^ Grammy Hall of Fame List Arkivert 19. februar 2011 hos Wayback Machine. på nettstedet Grammy.org; besøkt 2. februar 2016.
  21. ^ «Higher and Higher» på «500 Greatest Songs of All Time» i Rolling Stone 7. april 2011; besøkt 2. februar 2016.
  22. ^ «Lonely Teardrops» på «500 Greatest Songs of All Time» i Rolling Stone 7. april 2011; besøkt 2. februar 2016.
  23. ^ Oversikt over filmer med Wilsons musikk, på nettstedet Internet Movie Database; besøkt 2. februar 2016.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]