Jack Lindsay
| Jack Lindsay | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. okt. 1900[1][2][3][4] Melbourne | ||
| Død | 8. mars 1990[1][4][5] (89 år) Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, oversetter, litteraturviter | ||
| Partner(e) | Ann Davies[6] | ||
| Far | Norman Lindsay | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Australia | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Medlem av | Australian Academy of the Humanities[7] | ||
| Utmerkelser | Ærestegnets orden | ||
| Debut | Fauns and Ladies (1923) dikt | ||
Robert Leeson Jack Lindsay (født 20. oktober 1900, død 8. mars 1990), vanligvis omtalt som Jack Lindsay, var en australskfødt forfatter som fra 1926 var bosatt i Storbritannia, i begynnelsen i Essex. Han skrev romaner, drama, poesi, litterære analyser og politiske skrifter, og var både svært produktiv som ekstremt allsidig. En yngre bror var forfatteren Philip Lindsay.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var den eldste sønnen av kunstneren Norman Lindsay, og dennes første hustru Kathleen Agatha, født Parkinson, som var født i India. Lindsay ble født i Melbourne, tilbrakte sin første barndom i Sydney, men da hans foreldre ble skilt i 1909 tok hans mor ham sammen med brødrene Raymond og Philip med til Brisbane for å være nær sin søster.[8] I de neste ti årene tilbrakte han mye av sin tid i huset til sin tante og sin onkel, J.S.C. Elkington. Hans akademiske dyktighet skaffet ham et stipend til gymnaset i Brisbane (1914-1917) og deretter ved Universitetet i Queensland hvor han studerte klassisk litteratur og tok en BA i 1921. Han hadde ingen kontakt med sin far før i 1919 da kontakten ble fornyet, både følelsesmessig og intellektuelt og varte ut 1920-tallet.[8]
Da han ikke fikk universitetets reisestipend i 1921, som i stedet gikk til hans venn Eric Partridge, oppga han sin akademiske karriere og flyttet til Sydney. Her ble han en profilert skribent og en entusiastisk talsmann for sin fars nietzscheanske filosofi som ble kalt for «vitalisme». Den hevdet at livet finner sin fremste realisering i kreativ inspirasjon, samtidig både antikristelig og antimoderne, og søkte til den gresk-romerske verden for fornyelse.[8]
Den 28. oktober 1922 giftet han seg med Janet Beaton, barnebarn av den australske politiker William Bede Dalley. Han utga en poesibok, Fauns and Ladies (1923) og var med på å redigere det litterære tidsskriftet Vision (1923-1924).[8] I 1926 forlot han sin hustru og reiste til London sammen med John Kirtley for å opprette forlaget Fanfrolico Press. Han kom aldri til å vende tilbake til Australia. Forlaget utga en rekke klassikere og litterære kuriositeter, blant annet hans egne oversettelser av greske og latinsk klassiskere, mange illustrert av faren Norman Lindsay. Han var også med på å opprette tidsskriftet London Aphrodite (1928-1929), ment som et frekt tilsvar til etablismentets blad London Mercury.
Fanfrolico gikk konkurs i 1930 og etter en bitter uenighet med sin far dro han til Cornwall med sin psykisk ustabile elskerinne, poeten Elza de Locre (død 1941).[9] Pengelens og sliten begynte Lindsay å skrive historiske romaner, politiske kommentarer og litterære biografier. Mellom 1934 og 1941 skrev han mer enn tretti bøker, men ingen av dem vekket større oppmerksomhet eller solgte særlig mye.[10] Hans første historiske roman var Rome for Sale (1934) og skrive om historiske emner drev ham mot politisk mot venstre, og han ble kommunist i 1936. Han meldte seg inn i det britiske kommunistpartiet mot slutten av tiåret og skrev kommentarer for Left Review. Hans tidligere opptatthet av sin fars filosofi ble erstattet av marxisme som inspirerte mye av hans senere skjønnlitterære verker som sakprosa og skaffet ham en sovjetisk æresbevisning i 1968.[10] Hans bøker ble utgitt i Sovjetunionen under navnet Richard Preston, og han samarbeidet blant annet med Edgell Rickword, poet og den ledende engelske kommunistiske intellektuelle på 1930-tallet.
Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i den britiske hæren, først i Royal Signal Corps, og fra 1943 i War Office (Krigsministeriet) hvor han skrev teatralske manuskripter. Han innledet også et forhold til skuespilleren Ann Davies (død 1954). Etter krigen flyttet han til Castle Hedingham, en liten landsby i nordøstlige Essex. Han fortsatte å være politisk aktiv i etterkrigstiden, var med på å redigere kommunistpartiets tidsskrift Arena (1949-1951) og bidro i administrasjonen i partiets tilsluttede forlag Fore Publications. Han reiste mye rundt i Europa, særlig Russland og Øst-Europa. Etter Ann Davies' død innledet han et nytt forhold til Meta Waterdrinker som han fikk to barn med, og giftet seg med i 1974.[8]
Romanen Betrayed Spring (1953) handlet om havnearbeidernes streik i 1948. Den var den første av ni romaner om samtidens britiske klassepolitikk. I hans siste tiåre var han politisk desillusjonert, og konsentrerte seg om bøker for det bredere publikum, blant annet om den gresk-romerske verden og biografier over kjente kunstnere, blant annet J.M.W. Turner (1966), Paul Cézanne (1969) og William Morris (1975).[8] Hans produksjon var omfattende, han skrev poesi, drama, historie, biografier, romaner, og oversatte, til sammen mer enn 150 bøker.
I tillegg til hans tidlige poesi og litterære omtaler, er hans mest betydelige verk med australsk innhold hans selvbiografi i tre bind.[10] Men da forlaget University of Queensland Press forsøkte å overtale ham til å komme til Australia for utgivelsen av The Blood Vote i 1985 avslo han. Han mottok en rekke utmerkelser, særlig fra hans fødeland Australia, blant annet ble valgt til livsvarig medlem av Foreningen for studiet av australsk litteratur i 1980 og året etter gitt Order of Australia (AM).[10] I 1985 flyttet han til Cambridge med sin hustru og døde der fem år senere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 36166, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0004306, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lindsay-jack, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6r78pr7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 68985[Hentet fra Wikidata]
- ^ humanities.org.au[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Gillen, Paul: Lindsay, John (Jack) (1900–1990) i: Australian Dictionary of Biography, National Centre of Biography, Australian National University
- ^ «Elza De Locre», AustLit
- ^ a b c d «Jack Lindsay (293 works by) (a.k.a. J. A.; J. Lindsay)», AustLit
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Smith, Bernard (red.)(1984): Culture and history: essays presented to Jack Lindsay
- Mackie, Robert (red.)(1984): Jack Lindsay: the thirties and forties
- Gillen, Paul (1993): Jack Lindsay: faithful to the earth
- Arnold, John (2009): The Fanfrolico Press: satyrs, fauns and fine books. Pinner: Private Libraries Association, ISBN 978-0-900002-97-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Obituary of Jack Lindsay: Prolific and Proletarian», The Independent (London), 13. mars 1990, s. 19