Hopp til innhold

Jack Harrison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jack Harrison
Jack David Harrison[1]
Født20. nov. 1996[2]Rediger på Wikidata (27 år)
Stoke-on-Trent
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedWake Forest University
NasjonalitetStorbritannia
Høyde175 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Klubbinformasjon
Spiller forEverton (på lån fra Leeds)
Draktnr.11
Ungdomsklubb
År Klubber
2002–2003 Liverpool
2003–2010 Manchester United
2010–2013 Black Rock
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2016–2017​ New York City 55 (14)
2018–2021​ Manchester City 0 (0)
2018​ → Middlesbrough (lån) 4 (0)
2018–2019​ → Leeds (lån) 37 (4)
2019–2020​ → Leeds (lån) 46 (6)
2020–2021​ → Leeds (lån) 36 (6)
2021–​ Leeds 71 (13)
2023–​ → Everton (lån) 29 (3)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
2017 England U21 2 (0)
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 3. mai 2024.

Jack David Harrison (født 1996) er en engels fotballspiller for Everton,[3] på lån fra Leeds.

Harrison flyttet til USA som tenåring etter å ha spilt på treningsakademiene til både Liverpool og Manchester United. Han spilte for collegelaget Wake Forest Demon Deacons og var den første spilleren til å bli draftet til Major League Soccer i 2016, av New York City FC, og var rangert som den nest beste spilleren under 24 år i MLS samme år.[4] I 2018 signerte han med Premier League-laget Manchester City. Han ble lånt ut til Middlesbrough før han tilbragte tre år på lån til Leeds før han signerte med dem permanent i 2021.

Da han spilte i MLS spilte Harrison to kamper for Englands U21-landslag.[5]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Harrison ble født i Stoke-on-Trent og vokste opp i Bolton, hvor han gikk på Harwood Meadows Primary School og Turton Secondary School. Harrison tilbragte en kort periode på Liverpools treningsakademi da han var syv år gammel, men valgte heller å gå på Manchester Uniteds akademi hvor han ble i syv år.

Da han var 14 år gammel flyttet Jack til Sheffield i Massachusetts hvor han begynte på Berkshire School,[6] og begynte å spille for Black Rock FC.[7] I 2015 ble Harrison utnevnt Gatorade National Player of the Year for spillere i high school.[8] Han er en av kun fire som har flyttet til USA før high school og blitt utnevnt Gatorade National Player of the Year.[9]

Harrison signerte et National Letter of Intent om å spille fotball for Wake Forest Universitys skolelag Wake Forest Demon Deacons i Winston-Salem i Nord-Carolina. I 2015-sesongen spilte han 22 kamper for Wake Forest, med åtte mål og 11 assists.[10]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

New York City[rediger | rediger kilde]

Ungdomsagenten Jono Simpson forhandlet frem en signering med New York City. I desember 2015 ble det rapportert at New York City forsøkte å registrere Harrison som homegrown fordi han hadde spilt for affiliatelaget Manhattan Soccer Club de tre siste årene, som ville latt dem signere ham før draftet.[11] MLS avslo derimot kravet og Harrison ble den yngste registrerte spilleren i MLS SuperDraft i 2016. Den 14. januar 2016 ble han den første spilleren til å bli draftet, av Chicago Fire som deretter byttet ham til New York City mot Brandon Vincent pluss en utbetaling.[12][13][14][15] Ikke lenge etter draftet viste det seg at Harrison hadde et brudd i bekkenbenet, som gjorde at han måtte tilbringe de tre første månedene med New York City på sidelinjen.[16]

2016-sesongen[rediger | rediger kilde]

Harrison fikk sin debut på profesjonelt nivå den 21. mai 2016, da han ble byttet inn for Thomas McNamara i det 57. minutt i en kamp mot New York Red Bulls på Yankee Stadium som endte i et 0–7 tap. Harrisons prestasjoner i kampen ble beskrevet som et lyspunkt for laget.[17] Harrison ble den første tenåringen til å skåre for laget[18] da han fikk sitt første mål i sin første kamp fra start mot Real Salt Lake på Yankee Stadium den 2. juni.[19] Den 3. juli skåret Harrison det første målet i Hudson River Derbyet og ble kåret til banens beste da New York City sikret lagets første seier over Red Bulls.[20] Etter sesongen var Harrison en av spillerne nominert til MLS Rookie of the Year, men tapte da mot Seattle Sounders’ Jordan Morris.[21] Harrison endte også opp på andreplass for MLS Goal of the Year, som gikk til Colorado Rapids’ Shkëlzen Gashi.[22]

2017-sesongen[rediger | rediger kilde]

I mars 2017 fikk Harrison og lagkameratene Eirik Johansen og Rónald Matarrita green cards.[23] Harrison fikk sitt første mål for sesongen den 1. april da New York City slo San Jose Earthquakes 2–1.[24] Den 29. april hadde han sin første kamp med flere mål da han skåret to i en 3–2 seier over Columbus Crew.[25] Harrison stod også for den første skåringen i en 2–0 seier over New York Red Bulls, som sikret lagets første seier på Red Bull Arena, den 24. juni.[26] Før overgangen til Manchester City fikk Harrison skryt fra tidligere lagkamerat Andrea Pirlo, som sa at «Han er veldig ung, han er kjapp, og han kan spille på europeisk nivå. Han er en god spiller.»[27] Frank Lampard, også en tidligere lagkamerat, sa at «Jeg tror store ting er i vente fra Jack. Jeg liker ham, han er en god kar med stort talent.»[28]

Manchester City[rediger | rediger kilde]

Den 30. januar 2018 signerte Harrison med Premier League-laget Manchester City, som var partnere med hans gamle lag gjennom City Football Group. Han signerte en kontrakt som varte ut 2020–21-sesongen.[29] Etter å ha blitt sendt ut på lån til Leeds for første gang var han tilbake med Manchester City. Leeds var interessert i å signere Harrison til en kontrakt; det ble derimot rapportert at laget hans ba om 20 millioner pund for ham.[30] Den 1. juli 2019 signerte Harrison en 1-årig kontraktforlengelse med Manchester City.[31] Den 27 juni 2019 ble det annonsert at Harrison forhandlet en ny låneavtale med Leeds.[32] City sendte Harrison ut på lån til Leeds for en tredje sesong på rad, med et mål om å få en permanent overgang til neste år.[33]

Middlesbrough (lån)[rediger | rediger kilde]

Like etter han signerte kontrakt med City ble Harrison sendt på lån til Middlesbrough i Championship. Han fikk sin første kamp for laget den 17. februar 2018 da han ble byttet inn etter 83 minutter i et 1–0 tap mot Cardiff.[34] Han hadde totalt fire kamper for Middlesbrough, men klarte aldri å ta plassen til Adama Traoré eller Stewart Downing.[35]

Leeds United: 2018–19-sesongen (lån)[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt med Manchester City på sesongoppkjøringen i USA[36][37][38] ble Harrison den 30. juli 2018 sendt på lån til Leeds ut sesongen.[39] Han debuterte for Leeds i sesongåpningen den 5. august da han ble byttet inn mot Stoke på Elland Road i en 3–1 seier.[40] Ni dager senere fikk han sin første kamp fra start i EFL-cuppen mot Bolton Wanderers.[41] Hans første ligakamp fra start for Leeds kom den 31. august, da han erstattet en skadet Pablo Hernández i en kamp mot Middlesbrough som endte 0–0.[42] Den 15. september skåret han sitt første mål for laget da han utlignet til 1–1 i en kamp mot Millwall som endte uavgjort.[43]

Hans andre mål i sesongen kom 11. januar 2019 mot Derby County i en 2–0 seier.[44] I sin 100. profesjonelle kamp skåret Harrison det eneste målet (hans fjerde i sesongen) i en seier over Sheffield Wednesday på hjemmebane.[45]

Harrison spilte 42 kamper for Leeds i løpet av 2018–19-sesongen og skåret fire mål. Leeds endte seriespillet på tredjeplass og gikk glipp av automatisk opprykk etter et nederlag mot Wigan den 19. april.[46] Leeds kvalifiserte seg til opprykkssluttspillet hvor de møtte sjetteplass, Derby County. Harrison spilte fra start i begge kampene og hadde en assist da Kemar Roofe skåret det eneste målet da Leeds vant den første kampen. I andre kamp av første runde tapte Leeds 4–2 på hjemmebane etter at Gaetano Berardi ble utvist, og Leeds ble slått ut.[47]

Leeds United: 2019–20-sesongen (lån)[rediger | rediger kilde]

Den 1. juli 2019 signerte Harrison en ny lånekontrakt med Leeds ut 2019–20-sesongen. Som del av avtalen hadde Leeds muligheten til signere Harrison permanent etter sesongen.[48] Han skåret i Leeds’ sesongåpner den 4. august mot Bristol City.[49]

Med to kampvinnende mål i november 2019 mot Blackburn[50] og Reading,[51] i tillegg til et annet mål og en assist samme måned, ble han nominert til månedens spiller i EFL Championship i november, en utmerkelse som endte opp med å gå til Hull Citys Jarrod Bowen.[52] Hans femte mål for sesongen kom i en 5–4 seier over Birmingham den 29. desember 2019.[53] Harrison spilte en viktig rolle i Leeds’ opprykk til Premier League etter å ha vunnet tittelen i EFL Championship.[54]

Leeds United: 2020–21-sesongen (lån)[rediger | rediger kilde]

Den 10. august 2020 ble det annonsert at Harrison for tredje år på rad skulle lånes ut til Leeds,[55] denne gangen med konkrete planer om en permanet overføring som en del av lagets opprykk til Premier League.[56] Han skåret sitt første mål i Premier League og Leeds’ første mål i toppdivisjonen på 16 år i sesongåpningen mot Liverpool.[57] Harrison fikk sin 100. kamp for Leeds i en 1–0 seier over Everton den 28. november 2020 i Leeds’ første seier i Goodison Park siden 1990,[58] og fikk sin andre skåring i sesongen da Leeds slo Newcastle 5–2 på hjemmebane den 16. desember.[59] Harrison skåret igjen den 29. desember 2020 da Leeds slo West Bromwich Albion 5–0 på bortebane.[60] Harrison ble utnevnt banens beste i en 4–0 borteseier over Burnley den 15. mai 2021.

Leeds United[rediger | rediger kilde]

Den 2. juli 2021 annonserte Leeds at laget hadde kjøpt Harrison for 11 millioner pund og at han var signert til en 3-årig kontrakt[61] Han skåret sine to første mål i sesongen da Leeds slo Crewe Alexandra i andre runde av den engelske ligacupen den 24. august.[62]

Den 16. januar 2022 skåret han sin første hat-trick da Leeds slo West Ham 3–2 i seriespill.[63][64]

Den 22. mai 2022 sikret Harrison en 2–1 seier med en skåring på overtid mot Brentford på bortebane, en seier som sørget for at Leeds unngikk nedrykk.[65]

Harrison skåret også i sesongens siste kamp i 2022–23-sesongen, men Leeds tapte 4–1 og endte sesongen med nedrykk til Championship. Den 6. april 2023 signerte Harrison en kontraktforlengelse på fem år, frem til 2028.[66]

Everton (lån)[rediger | rediger kilde]

Den 14. august 2023 var Harrison tilbake i Premier League etter å ha blitt sendt på lån til Everton.[67] Låneavtalen inkluderte ikke muligheten for en permanent overgang, men inneholdt en klausul som lot Everton avslutte lånet når de ønsket.[68] Harrison fikk sin første kamp for Everton da laget slo Aston Villa 2–1 i ligacuppen den 27. september 2023.[69]

Den 7. oktober skåret han sitt første mål for Everton da de slo Bournemouth 3–0.[70]

Internasjonal karriere[rediger | rediger kilde]

Den 1. oktober 2017 ble Harrison inkludert i Englands U-21-landslag for første gang etter at Ruben Loftus-Cheek og Sheyi Ojo ble skadet.[71] Han fikk sin debut i en kamp mot Skottland da han ble byttet inn for Tammy Abraham etter 88 minutter.[72] Han fikk senere en kamp til for laget.[73]

Spillerstil[rediger | rediger kilde]

Harrison er en allsidig venstrebeint angrepsspiller som spiller ving, i hovedsak på venstresiden. Han kan også spille som offensiv midtbanespiller.[5] Han er kjent for sin høye hastighet og driblingsferdigheter.[74] Tidligere lagkamerat på New York City David Villa beskrev Harrison, «Jeg har spilt fotball i mange år og han har noe viktig som få spillere har, når han får ballen får du en følelse av at noe spesielt kommer til å skje.»[75][76]

Hans tidligere manager med New York City Patrick Vieira sa, «Han er en god spiller, teknisk er han veldig god, han forstår spillet, han kan henge med vår #9, springe bak de fire forsvarerne, han har en fantastisk fotballhjerne.»[77]

Karrierestatistikker[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 3. mai 2024[78]
Kamper og mål etter lag, sesong og konkurranse
Lag Sesong Liga Nasjonal cup[a] Ligacup[b] Annet Totalt
Divisjon Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål
New York City FC 2016 MLS 21 4 0 0 – 2[c] 0 23 4
2017 MLS 34 10 1 0 – 2[c] 0 37 10
Totalt 55 14 1 0 – 4 0 60 14
Manchester City 2017–18 Premier League – – – – 0 0
2018–19 Premier League – – – – 0 0
2019–20 Premier League – – – – 0 0
2020–21 Premier League – – – – 0 0
Totalt – – – – 0 0
Middlesbrough (lån) 2017–18 Championship 4 0 0 0 0 0 0 0 4 0
Leeds (lån) 2018–19 Championship 37 4 1 0 2 0 2[d] 0 42 4
2019–20 Championship 46 6 1 0 2 0 – 49 6
2020–21 Premier League 36 8 1 0 0 0 – 37 8
Leeds 2021–22 Premier League 35 8 1 0 2 2 – 38 10
2022–23 Premier League 36 5 3 1 1 0 – 40 6
2023–24 Championship 0 0 – – – 0 0
Totalt 71 13 4 1 3 2 0 0 78 16
Everton (lån) 2023–24 Premier League 29 3 3 1 3 0 – 35 4
Karriere 278 48 11 2 10 2 6 0 305 52
Type nummerering
  1. ^ Inkludert U.S. Open Cup, FA-cupen
  2. ^ Inkludert den engelske ligacupen
  3. ^ a b Kamper i MLS Cup Playoffs
  4. ^ Kamper i opprykkskvalifiseringen i Championship

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Leeds United

Individuelt

  • Gatorade Player of the Year: 2015[80]
  • NYCFC Player of the Month: Juni 2016[81]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Updated squad lists for 2022/23 Premier League» (engelsk). Premier League. 4. februar 2023. Besøkt 18. juni 2024. 
  2. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 417346, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Harrison Rejoins Everton On Loan
  4. ^ «24 Under 24» (engelsk). Major League Soccer. 22. september 2016. Arkivert fra originalen 17. november 2016. Besøkt 18. juni 2024. 
  5. ^ a b «Jack Harrison: The English Star Developed in the USA». InternationalChampionsCup.com (engelsk). 27. juli 2018. Arkivert fra originalen 30. juli 2018. Besøkt 18. juni 2024. 
  6. ^ Keh, Andrew (23. juli 2016). «Jack Harrison's U.S. Soccer Path Started With a Choice in England by His Mother». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 18. juni 2024. 
  7. ^ «Pro Spotlight: Jack Harrison» (engelsk). Black Rock FC. Besøkt 18. juni 2024. 
  8. ^ Williams, Bob (27. mai 2016). «Jack Harrison: My decision to leave Manchester United for the US has paid off». The Telegraph (engelsk). Besøkt 18. juni 2024. 
  9. ^ Hajducky, Dan (2. februar 2018). «Jack Harrison's unconventional path home». ESPN.com (engelsk). Besøkt 18. juni 2024. 
  10. ^ «2015-16 Season Statistics» (PDF). GoDeacs.com (engelsk). Wake Forest University Athletics. Besøkt 18. juni 2024. 
  11. ^ Martinez, Dave (21. desember 2015). «Sources: NYCFC seek homegrown claim on Wake Forest star Jack Harrison» (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2020. Besøkt 18. juni 2024. 
  12. ^ «Jack Harrison Bio» (engelsk). Wake Forest Sports. Arkivert fra originalen 6. april 2017. Besøkt 18. juni 2024. 
  13. ^ Rosano, Nicholas (14. januar 2016). «Chicago Fire select Wake Forest midfielder Jack Harrison first in 2016 MLS SuperDraft, trade him to New York City FC». MLS.com (engelsk). Besøkt 18. juni 2024. 
  14. ^ Williams, Bob (16. januar 2016). «Jack Harrison 'no longer a secret' in England after MLS No 1 draft pick and move to New York City FC». The Daily Telegraph (engelsk). Besøkt 18. juni 2024. 
  15. ^ Parker, Graham (14. januar 2016). «Top pick Jack Harrison heads to NYC FC – but is the MLS SuperDraft broken?». The Guardian (engelsk). Besøkt 18. juni 2024. 
  16. ^ Galarcep, Ives (4. juli 2016). «After overcoming lengthy injury layoff, Jack Harrison giving NYCFC a major boost». Goal.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. juli 2016. Besøkt 18. juni 2024. 
  17. ^ Rosano, Nicholas. «New York City FC 0, New York Red Bulls 7» (engelsk). Major League Soccer. Besøkt 18. juni 2024. 
  18. ^ NYCFC Stat Line [NYCFCStatLine] (3. juni 2016). «.@Harrison_Jack11 is #NYCFC youngest goal scorer ever. 19 years, 6 months, 13 days. @NYCFC #WeAreOne» (Tweet). 
  19. ^ Murray, Caitlin (3. juni 2016). «New York City FC 2, Real Salt Lake 3». MLSSoccer.com (engelsk). Besøkt 18. juni 2024. 
  20. ^ Boehm, Charles (3. juli 2016). «New York City FC 2, New York Red Bulls 0». MLSSoccer.com (engelsk). Besøkt 18. juni 2024. 
  21. ^ Stejskal, Sam (10. november 2016). «Seattle Sounders forward Jordan Morris wins MLS AT&T Rookie of the Year». MLSSoccer.com (engelsk). Besøkt 18. juni 2024. 
  22. ^ «Colorado Rapids' Shkelzen Gashi wins 2016 AT&T MLS Goal of the Year». MLSSoccer.com (engelsk). 11. november 2016. Arkivert fra originalen 30. november 2016. Besøkt 18. juni 2024. 
  23. ^ Booth, Mark (2. mars 2017). «NYCFC Trio Receive U.S Green Cards». NYCFC.com (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  24. ^ Smith, C.A. (1. april 2017). «New York City 2, San Jose 1: Blues overcome Quakes». Hudson River Blue (engelsk). Arkivert fra originalen 5. april 2017. Besøkt 19. juni 2024. 
  25. ^ King, Andrew (29. april 2017). «"Fantastic" Jack Harrison leads NYCFC to important road win» (engelsk). Major League Soccer. Besøkt 19. juni 2024. 
  26. ^ «NYCFC earns first victory at Red Bulls, Union hold off rival D.C. United». ESPN (engelsk). 25. juni 2017. Besøkt 19. juni 2024. 
  27. ^ «Jack Harrison: Andrea Pirlo hails former Manchester United and Liverpool academy starlet linked with return to Premier League». TalkSport (engelsk). 22. januar 2018. Besøkt 19. juni 2024. 
  28. ^ Williams, Bob (25. juni 2017). «Frank Lampard enjoys derby win, tips ex-teammate Harrison for "big things"» (engelsk). MLS. Besøkt 19. juni 2024. 
  29. ^ Booth, Mark (30. januar 2018). «Jack Harrison Joins Manchester City FC From New York City FC» (engelsk). New York City FC. Besøkt 19. juni 2024. 
  30. ^ Johnson, Lloyd (21. mai 2019). «'Not a chance' – Leeds fans react to Man City price tag for transfer target Jack Harrison» (engelsk). Express. Besøkt 19. juni 2024. 
  31. ^ Clayton, David (1. juli 2019). «Harrison pens new City deal and agrees Leeds loan» (engelsk). Manchester City. Besøkt 19. juni 2024. 
  32. ^ Stone, Simon (27. juni 2019). «Jack Harrison: Leeds United in talks to re-sign Manchester City midfielder on loan» (engelsk). BBC Sport. Besøkt 19. juni 2024. 
  33. ^ «Leeds United re-sign Jack Harrison on loan and Joe Gelhardt from Wigan Athletic». BBC Sport (engelsk). 10. august 2020. Besøkt 19. juni 2024. 
  34. ^ Middlesbrough FC [Boro] (17. februar 2018). «Two changes for #Boro. @Harrison_Jack11 comes on for his debut and @Patrick_Bamford replaces @RudyGestede. Six minutes left and @CardiffCityFC still lead 👉» (Tweet). 
  35. ^ Vickers, Anthony (3. april 2018). «Jack Harrison catches the eye for Middlesbrough and Sunderland's false dawn: 3 up, 3 down». Gazette (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  36. ^ «US Tour Squad Confirmed» (engelsk). Manchester City. 17. juli 2018. Arkivert fra originalen 16. november 2019. Besøkt 19. juni 2024. 
  37. ^ Smith, C.A (21. juli 2018). «Jack Harrison appears in Manchester City preseason friendly». Hudson River Blue (engelsk). Arkivert fra originalen 30. juli 2018. Besøkt 19. juni 2024. 
  38. ^ «Bayern Munich 2 Man City 3» (engelsk). Bayern München. 28. juli 2018. Besøkt 19. juni 2024. 
  39. ^ «Jack Harrison signs on loan» (engelsk). Leeds United. 30. juli 2018. Besøkt 19. juni 2024. 
  40. ^ «Leeds United 3-1 Stoke City: Marcelo Bielsa wins first game in charge» (engelsk). BBC Sport. 5. august 2018. Besøkt 19. juni 2024. 
  41. ^ «Carabao Cup: Leeds United 2-1 Bolton Wanderers». BBC Sport (engelsk). 14. august 2018. Besøkt 19. juni 2024. 
  42. ^ «Leeds United 0-0 Middlesbrough: Championship's top two in forgettable draw». BBC Sport (engelsk). 31. august 2018. Besøkt 19. juni 2024. 
  43. ^ «Millwall 1-1 Leeds United: Jack Harrison's goal maintains leaders' unbeaten start» (engelsk). BBC Sport. 15. september 2018. Besøkt 19. juni 2024. 
  44. ^ «Report: Leeds United 2–0 Derby County» (engelsk). Leeds United. 11. januar 2019. Besøkt 19. juni 2024. 
  45. ^ Sobot, Lee (13. april 2019). «FULL TIME: Leeds United 1 Sheffield Wednesday 0 – Jack Harrison strike sinks Owls and sends Whites three points clear of Blades». Yorkshire Evening Post (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  46. ^ «Leeds United 1-2 Wigan Athletic: 10-man Latics stun promotion-hunting Whites». BBC Sport (engelsk). 19. april 2019. Besøkt 19. juni 2024. 
  47. ^ «Leeds United 2-4 Derby County (3-4 agg): Jack Marriott scores twice to send Rams to Wembley». BBC Sport (engelsk). 15. mai 2019. Besøkt 19. juni 2024. 
  48. ^ «Leeds United sign Jack Harrison & Ben White» (engelsk). Leeds United F.C. 1. juli 2019. Besøkt 19. juni 2024. 
  49. ^ «Report Bristol City 1–3 Leeds United» (engelsk). Leeds United. 4. august 2019. Besøkt 19. juni 2024. 
  50. ^ «Leeds United 2-1 Blackburn Rovers: Patrick Bamford scores for first time since August as hosts win». BBC Sport (engelsk). 9. november 2019. Besøkt 19. juni 2024. 
  51. ^ «Reading 0-1 Leeds United: Jack Harrison's winner sends Leeds top of the Championship». BBC Sport (engelsk). 26. november 2019. Besøkt 19. juni 2024. 
  52. ^ «Marcelo Bielsa & Jack Harrison nominated for awards» (engelsk). Leeds United. 12. desember 2019. Besøkt 19. juni 2024. 
  53. ^ «Birmingham City 4-5 Leeds United: Bielsa's men beat Blues in nine-goal thriller to go top» (engelsk). BBC Sport. Besøkt 19. juni 2024. 
  54. ^ «Championship: Leeds United promoted to Premier League after a 16-year absence». BBC Sport (engelsk). 17. juli 2020. Besøkt 19. juni 2024. 
  55. ^ «Leeds United complete Jack Harrison loan deal» (engelsk). Leeds United FC. 10. august 2020. Besøkt 19. juni 2024. 
  56. ^ Sansom, Dan (11. august 2020). «Jack Harrison: Winger returns to Leeds on loan from Manchester City». Sky Sports (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  57. ^ «Mohamed Salah's hat-trick sees Liverpool edge out Leeds in Premier League classic». BBC Sport (engelsk). 12. september 2020. Besøkt 19. juni 2024. 
  58. ^ «Report: Everton 0–1 Leeds United» (engelsk). Leeds United. 28. november 2020. Besøkt 19. juni 2024. 
  59. ^ Taylor, Louise (16. desember 2020). «Jack Harrison's screamer completes Leeds' demolition of Newcastle». The Guardian (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  60. ^ Jurejko, Jonathan (29. desember 2020). «West Bromwich Albion 0-5 Leeds United: Sam Allardyce rues heavy defeat». BBC Sport (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  61. ^ «Jack Harrison: Leeds sign Man City winger for £11m». BBC Sport (engelsk). 2. juli 2021. Besøkt 19. juni 2024. 
  62. ^ «Leeds United 3-0 Crewe Alexandra: Phillips and Harrison score late to win Carabao Cup tie». BBC Sport (engelsk). 24. august 2021. Besøkt 19. juni 2024. 
  63. ^ «Report: West Ham United 2–3 Leeds United» (engelsk). Leeds United. 16. januar 2022. Besøkt 19. juni 2024. 
  64. ^ «West Ham 2-3 Leeds United: Jack Harrison scores first career hat-trick». BBC Sport (engelsk). 16. januar 2022. Besøkt 19. juni 2024. 
  65. ^ «Brentford 1–2 Leeds United: Leeds stay up with win against Bees». BBC Sport (engelsk). 22. mai 2022. Besøkt 19. juni 2024. 
  66. ^ «Jack Harrison: Leeds winger signs new five-year deal». BBC Sport (engelsk). 6. april 2023. Besøkt 19. juni 2024. 
  67. ^ Hafez, Shamoon; McNulty, Phil (14. august 2023). «Jack Harrison: Everton complete loan signing of Leeds winger despite late move by Aston Villa». BBC Sport (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  68. ^ «Jack Harrison: Everton seal season-long loan deal for Leeds United winger». Sky Sports (engelsk). 14. august 2023. Besøkt 19. juni 2024. 
  69. ^ Hafez, Shamoon (27. september 2023). «Aston Villa 1-2 Everton: James Garner and Dominic Calvert-Lewin score». BBC Sport (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  70. ^ Boswell, Zinny (7. oktober 2023). «Everton 3-0 Bournemouth: Sean Dyche's side claim first home Premier League win of the season» (engelsk). Sky Sports. Besøkt 19. juni 2024. 
  71. ^ England [England] (1. oktober 2017). «There's an update to our #YoungLions squad for this month's #U21EURO qualifiers with @NYCFC's @Harrison_Jack11 drafted in.» (Tweet). 
  72. ^ «England U21s 3–1 Scotland U21s». BBC Sport (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  73. ^ «J. Harrison». Soccerway (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  74. ^ «Scout Report: Jack Harrison | New York City's English star». Outside of the Boot (engelsk). 28. september 2017. Besøkt 19. juni 2024. 
  75. ^ «Introducing Jack Harrison: The wonderkid who left Man Utd to take the MLS by storm». Goal.com (engelsk). 23. juli 2016. Arkivert fra originalen 24. juli 2016. Besøkt 19. juni 2024. 
  76. ^ «More mature, dynamic Harrison has the look of NYCFC's future cornerstone» (engelsk). Four Four Two. 2. mai 2017. Arkivert fra originalen 30. juli 2018. Besøkt 19. juni 2024. 
  77. ^ Butler, Dylan (27. mai 2016). «Jack Harrison, Frank Lampard ready to build on 2016 debuts for NYCFC» (engelsk). MLS. Besøkt 19. juni 2024. 
  78. ^ «Statistics». Soccerbase (engelsk). Besøkt 19. juni 2024. 
  79. ^ «Leeds United are champions!» (engelsk). Leeds United FC. 18. juli 2020. Besøkt 19. juni 2024. 
  80. ^ New York City FC [NYCFC] (12. mai 2015). «Congratulations to Jack Harrison of #NYCFC Youth Affiliate @ManhattanSC on winning the Gatorade National POY Award!» (Tweet). 
  81. ^ «Etihad Airways Player of the Month (June): Jack Harrison». NYCFC.com (engelsk). 7. juli 2016. Besøkt 19. juni 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jack_Harrison&oldid=24535794»