Ja - russkij soldat
| Ja - russkij soldat | |||
|---|---|---|---|
| orig. Я — русский солдат | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Dramafilm | ||
| Utgivelsesår | 1995 | ||
| Nasjonalitet | Russland | ||
| Lengde | 100 min. | ||
| Språk | Russisk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Andrej Maljukov  | ||
| Manus | Jelena Rajskaja | ||
| Produsent(er) | Andrej Maljukov | ||
| Musikk | Eduard Artemjev | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Aleksej Buldakov | ||
Annen informasjon | |||
| Premiere(r) | 1995 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Ja - russkij soldat (originaltittel: Я — русский солдат) er en russisk film fra 1995, regissert av Andrej Maljukov.[1][2]
Handlingsreferat
[rediger | rediger kilde]Historien begynner den 21. juni 1941, en dag før den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Løytnant Nikolay Pluzjnikov, en tidligere kadett ved grensevakt-skolen, blir utplassert ved en festning i nærheten av grensen i Brest. Der møter han en jødisk kvinne ved navn Mirra, som er en kokk ved offiserens kantine. Neste morgen kommer garnisonen i Brest under voldsomt angrep av den invaderende Wehrmacht. Pluzjnikov, Mirra og en gruppe soldater under hans kommando forsøker som best de kan å forsvare området, til tross for at fienden er i kraftig overtall - både når det gjelder våpen og mannskap. Når den sovjetiske fronten snart kollapser, kommer det ingen forsterkninger slik de hadde håpet. Men mange av dem klarer likevel å holde ut mye lenger enn det tyskerne hadde forventet. Tyskerne blir tvunget til å delta i nærkamp mot de sovjetiske forsvarerne.
Forsvarerne blir sakte presset tilbake, og tyskerne erobrer viktige deler av festningen - inkludert hovedkvarteret deres. De klarer etter hvert å få kontroll over hovedkvarteret på nytt, og eliminere et av de tyske maskingevær-stillingene. Men de sovjetiske soldatene i undertall blir etter hvert drept eller dødelig såret én etter én. En av vennene hans, menig Salnikov, redder Pluzjnikov fra en sikker død - men han mister sitt eget liv i prosessen. Når tyskerne begynner å bombardere festningen med artilleri, søker Pluzjnikov dekning i kjelleren hvor Mirra og tre soldater allerede befinner seg. Gruppen har hamstret et lager av mat, ammunisjon og til og med vann i kjelleren. Men Pluzhnikov fordømmer dem for deres passivitet.
Pluzjnikov og Mirra overlever sammen alene i flere uker etterpå, og de blir til slutt forelsket. Pluzjnikov gjennomfører en rekke snik-angrep på tyskerne rundt festningen Til slutt fanger Pluzjnikov en tysk soldat og forhører ham. Men han vil ikke at hans egen posisjon skal bli kompromittert, og flytter seg for å skyte tyskeren ett annet sted. Men den tyske soldaten trygler Pluzjnikov om å redde ham. Han forteller at han opprinnelig kommer fra Østerrike, og har kone og tre barn. Pluzjnikov velger derfor å skåne ham. Under et senere raid møter Pluzjnikovet par andre overlevende: sersjantene Nebogatov og Klimkov. De ønsker å forlate festningen, og reise til Białowieżaskogen hvor de har hørt at det befinner seg partisan-grupper. Men Nebogatov kjente Mirra godt før krigen brøt løs, og sier at hun aldri kommer til å overleve den partisanske livsstilen.
Høsten 1941, cirka en måned etter den tyske invasjonen, oppdager Mirra at hun er gravid. Pluzjnikov overtaler Mirra til å forlate kjelleren for barnets skyld. Han ønsker å sende henne til en gruppe lokale kvinner, mobilisert av tyskere for å arbeide inne på festningen. Noen av kvinnene går med på å skjule Mirra, men de andre melder fra om henne. Mirra blir deretter slått til døde.
Vinteren 1941 ankommer en høytstående tysk offiser festningen. Pluzjnikov prøver å skyte ham, men dreper bare et par av vaktene fordi synet hans har blitt alt for dårlig på grunn av alle dagene tilbrakt i den mørke kjelleren. Tyskerne sender en jødisk fange, tidligere fiolinist Ruvim Svitskij fra Brest-ghettoen, inn i kjelleren. Han tilbyr Pluzjnikov en mulighet til å overgi seg. Men hvis han nekter å gå med på dette kommer hele Svitskys familie bli skutt av tyskerne . I tillegg kommer kjelleren til å bli ødelagt av flammekastere. Han ber Pluzjnikovom å overgi seg. Nesten blind og utsultet velger han endelig å overgi seg - i håp om å redde Ruvim Svitskij og hans familie. Svitskij forteller deretter Pluzjnikov om rykter som sirkulerer inne i ghettoen om det tyske nederlaget utenfor Moskva.
Skuespillere
[rediger | rediger kilde]- Dmitrij Medvedev som Pluzjnikov
- Milena Tskhovreba-Agranovitsj som Mirra
- Aleksej Buldakov
- Albert Arntgolts som Ruvim Svitskij
- Natalja Vysotskaja som Christa
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ja - russkij soldat på Internet Movie Database
- (en) Ja - russkij soldat på The Movie Database – film