Hopp til innhold

John Desmond Bernal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «J. D. Bernal»)
John Desmond Bernal
Født10. mai 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nenagh[5]
Død15. sep. 1971[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Camden Town (England, Storbritannia)
London[6]
BeskjeftigelseFysiker, filosof, oppfinner, universitetslærer, vitenskapsteoretiker, krystallograf, biofysiker, skribent, historiker, naturviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedEmmanuel College
Bedford School
University of Cambridge
Royal Institution[7]
Doktorgrads-
veileder
William Henry Bragg
Partner(e)Margaret Gardiner
Margot Heinemann (1949–)
BarnMartin Bernal
PartiDet britiske kommunistpartiet
NasjonalitetStorbritannia
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society
Akademie der Wissenschaften der DDR
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Det rumenske akademi
Det ungarske vitenskapsakademiet
Det russiske vitenskapsakademi
Det polske vitenskapsakademi
Det bulgarske vitenskapsakademiet
Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser
8 oppføringer
Fellow of the Royal Society
Royal Medal (1945)
Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin
Stalin-prisen (1953)
Bakerian Lecture (1962)
Guthrie Lecture (1947)[8]
Faraday Medal and Prize
Royal Society Bakerian Medal

John Desmond Bernal (født 10. mai 1901 i Nenagh, Irland, død 15. september 1971 i London) var en britisk fysiker og oppfinner, og professor i fysikk ved Universitetet i London. Han er kjent som en av de fremste pionerer innen krystallografi.

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Familien hans var av irsk avstamming og av blandet italiensk og spansk/portugisisk sefardisk jødisk opprinnelse på farssiden (bestefaren Jacob Genese, hadde adoptert familienavnet Bernal fra hans farmor rundt 1837). Hans far Samuel Bernal hadde blitt oppdratt innenfor den katolske tro i Limerick og etter endt utdannelse fra Albert Agricultural College tilbrakte 14 år i Australia før han returnerte til Tipperary for å kjøpe en gård i nærheten av Nenagh der Bernal vokste opp. Hans amerikanske mor, født Elizabeth Miller, hvis mor var fra Antrim, var utdannet ved Stanford University og arbeidet som journalist, og hadde konvertert til katolisismen i sine yngre dager.

Bernal ble først utdannet i England først, ved Stonyhurst College som han avskydde. På grunn av hans avsky mot denne skolen ble han forflyttet til Bedford School etter et semester, i en alder av tretten år. I 1919 dro han til Emmanuel College, Cambridge University etter å ha blitt tildelt et stipend derfra. Ved Cambridge studerte Bernal både matematikk og naturfag og han ble tildelt en bachelorgrad i 1922, før han tok et nytt år med studier av naturvitenskap. Etter endt eksamen ved University of Cambridge begynte Bernal en omfattende forskning under ledelse av den anerkjente forskeren Sir William Bragg ved Davy Faraday Laboratory ved Royal Institution som ligger i London. I 1924 fant Bernal ut at strukturen til grafitt også virker på krystallstrukturen som finnes i bronse.

I 1927 ble Bernal utnevnt som foreleser ved Structural Crystallography ved Cambridge University, og han ble utnevnt til assisterende direktør i Cavendish Laboratory i 1934. Her begynte han for alvor å bruke sine krystallografiske teknikker for å studere organiske molekyler. Imidlertid ble Bernal nektet et stipend fra universitetet i Rutherford og i 1937, ble Bernal gjort til professor i fysikk ved Birkbeck College som er en avdeling med tilhørighet til University of London. Etter den andre verdenskrig etablerte Bernal et forskningslaboratorium der han skulle forske på biomolekylære, i to georgianske hus i Torrington Square sammen med 15 andre forskere.

Etter katastrofen under Dieppe-raidet, ble det besluttet at disse feilene ikke skulle gjentas under den kommende Operasjon Overlord, og Bernal demonstrerte de mange fordelene av å bygge en kunstig havn til de tilhørende deltakerne under Quebec-konferansen i 1943, som den eneste britiske forskeren til stede under denne konferansen. Men hans aller viktigste bidrag til den allierte landgangen i NormandieD-dagen var hans grundige og detaljerte kartlegging av strendene i Normandie, som måtte kartlegges meget nøye før landgangen, men uten å vekke noe oppmerksomhet fra tyskerne.

Bernal sluttet seg til Communist Party of Great Britain (CPGB) i 1923. Hans medlemskap falt bort da han vendte tilbake til University of Cambridge i 1927 og ble ikke fornyet frem til 1933. Bernal var kjent som en fremtredende intellektuell forsker, også innenfor det politiske liv, særlig på 1930-tallet. I 1931 møtte han de sovjetiske forskerne Nikolai Bukharin og Boris Hessen, som ga ham en innflytelsesrik marxistisk redegjørelse for arbeidene til Isaac Newton. Dette møtet fundamentalt forandret Bernals syn på verden og han begynte mer inngående å støtte Sovjetunionen og Josef Stalin etter dette. I 1939 publiserte Bernal verket The Social Function of Science.

Etter den andre verdenskrig var Bernal involvert i å vurdere virkningene av et hypotetisk angrep med atomvåpen mot Sovjetunionen. I 1953 ble Bernal tildelt Stalin Peace Prize. Fra 1959 til 1965 satt han som president i World Peace Council. Bernal hadde to barn (Mike, født i 1926 og Egan, født i 1930) sammen med hans kone Agnes Eileen Sprague som arbeidet som sekretær. Han hadde også datteren Jane, født i 1953) sammen med Margot Heinemann som også hadde flere kommunistiske synspunkter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Desmond-Bernal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som John Bernal, Munzinger IBA 00000018933, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 000624[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бернал Джон Десмонд, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002152826, besøkt 29. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.scientificlib.com[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Andrew Brown: J. D. Bernal: The Sage of Science. Oxford University Press, Oxford 2005, ISBN 0-19-851544-8.
  • Gary Werskey: The Visible College: The Collective Biography of British Scientific Socialists in the 1930s. Allen Lane, London 1978, ISBN 0-713-90826-2.