Jørgen Alexander Knudtzon
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Jørgen Alexander Knudtzon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. sep. 1854 Trondheim | ||
| Død | 7. jan. 1917 (62 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, filolog, lærer, hettittolog, assyriolog, teolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1910) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Lingvistikk | ||
Jørgen Alexander Knudtzon (født i Trondheim 9. september 1854, død i Oslo 7. januar 1917) var en norsk teolog, assyriolog, professor i semittisk språk, orientalist og statsstipendiat.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var født i et borgerhjem, tok artium i 1872, ble cand.theol. 1880, dr.philos. 1889, hadde statsstipend fra 1894 og ble fra 1907 ekstraordinær professor i semittiske språk ved Universitetet i Oslo.
I perioden fra 1880 til 1894 hadde han ulike lærerstillinger, også som hjelpelærer ved universitetet og reisestipendier. I 1885 fikk han stipend for å studere gammeltestamentlig teologi og assyriologi i Tyskland. Etter doktorgraden i 1889 om Om det saakaldte perfektum og imperfektum i hebraisk hadde han flere studieopphold ved europeiske universiteter for å fordype seg i assyriologi.
Hans viktigste faglige innsats er utgivelsen av to bind med Die El-Amarna-Tafeln : mit Einleitung und Erlæuterungen (1915, ny utgave 1964); tekster fra den diplomatiske korrespondansen til farao Amenhotep IV (1351 – 1334 f.Kr.). Under arbeidet med disse kileskrifttavlene fra Tell el-Amarna og Gizeh kom han over to dokumenter i et annet ikke-semittisk språk. I boken Die zwei Arzawa-Briefe : die æltesten Urkunden in indogermanischer Sprache som han skrev sammen med Alf Torp og Sophus Bugge, lanserte han en nå etablert teori om tolkning av hettittisk språk.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Hans Nicolay Knudtzon (1814–89) og Catharina Sophie Dorothea Amalie Trampe (1831–79). Faren var konsul. Jørgen giftet seg i 1891 med Erika Johanne Bugge (1870–1902), datter av telegrafinspektør Jens Bugge.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Harris Birkeland. «Jørgen Alexander Knudtzon» I: Norsk biografisk leksikon, 1. utg.
- Kjell Aartun, Jørgen Knudtzon i Norsk biografisk leksikon