Iver Ancher Heltzen
| Iver Ancher Heltzen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. mars 1785[1] Mo i Rana | ||
| Død | 30. juni 1842[1] (57 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Far | Christian Ernst Heltzen | ||
| Søsken | Paul Frederik Michael Heltzen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Iver Ancher Heltzen (født 4. mars 1785, død 30. juni 1842) var en tidlig vitenskapelig sosiolog og forkjemper for opplysningstiden i sitt virke som sogneprest på Hemnes i Nordland, i et sogn som favnet dagens Hemnes og Rana kommuner. Hans livsverk var den store opplysningsverket Ranens Beskrivelse, som først ble utgitt av Rana museums- og historielag 147 år etter hans død, etter at han selv hadde gjort det ferdig i 1834.
Heltzen var sønn av berghauptmann Christian Ernst Heltzen og hans hustru Anne Christine von Haxthausen i Trondheim, hvor han vokste opp. Grandonkelen var Michael Heltzen, overberghauptmann og den første norskfødte direktør for Kongsberg Sølvverk. Michael Heltzen grunnla Bergseminaret, som er blitt karakterisert som den første høyere tekniske skole i Europa.
Iver Ancher Heltzen ble cand.theol. i 1809, kapellan i det som da het «Ranens prestegjeld» med bolig på Stenneset sørvest for Båsmoen, og i 1814 flyttet han til Hemnesberget da han ble sogneprest der. Samme år giftet han seg med datteren av handelsmann Anders Dass på Hemnes, Christense Elisabeth Dass (1786–1877).
Det er intet merkverdig knyttet til Heltzens livsløp, slår historiker Axel Coldevin fast i forordet til boken Ranens Beskrivelse, men han undrer seg over at Heltzen aldri flyttet sørover og nærmere fagmiljøet. Kanskje var det av ren kjærlighet til det folket og den naturen han levde blant ved Ranfjorden.
Hans kristne tro var levende og ektefølt, men han huskes ikke som en stor forkynner. Han tilhørte en nøktern tid og den prestegenerasjon som noe nedlatende ble kalt for «potetprester». Grunnlaget for hans religiøse syn var tuftet på opplysningstanken, skaperverket var rasjonelt bygd og ledet av Gud. Hans egen livsoppgave var å dokumentere det med utgangspunkt i Rana.
Heltzen utga et lite tidsskrift kalt Almue – Magazine for Nordlændinge i Tromsø i 1841, men rakk bare noen få numre før han døde året etter. Stort annet enn dette fikk han ikke trykt mens han levde. Ved hjelp av en tjenestepike ved navn Pernille samlet han medisinske planter for å tilberede medisin. Ut ifra denne kunnskapen fikk han utgitt Forsøg til en kort Anviisning for Nordlandenes Beboere til å samle, bruge og anvende medixinske og oeconomiske nytte planter. Den ble utgitt i Bergen i 1831.
Han sto i kontakt med Nordlands eneste lege, doktor Johan Winter på Skei i Alstahaug. Nærmeste apotek var i Bodø, slik at han så behov for å kunne selv lage medisin i samråd med Winter. Tiden var preget av mange sykdommer, smitter og dødelighet som blant annet dysenteri, tyfoidefeber, barselfeber, tuberkulose. Heltzen var en forkjemper for renslighet, fikk oppnevnt en sunnhetskommisjon og henvendte seg direkte til Stortinget. Det resulterte i en gratis epidemilegeordning i nord, takket være hans innsats. Han satte også i gang opplysning om nyttige planter i lokalmiljøet, fikk skikk på skoleundervisningen som hadde ligget brakk etter nødårene og fikk i stand en legeordning.
Både han selv og hans kone diktet leilighetsvers, alvorlige for begravelser og lystige for brylluper. Hans store verk er Ranens Beskrivelse, hvor han beskrev på en naturvitenskapelig måte områdets plante- og dyreliv, geografi, mineralogi og klima, språk, folkeliv og livsvilkår. Hensikten var å gjøre Nordland mer kjent, til tross for at han hadde få hjelpemidler, faglitteratur og annet å støtte seg på, ettersom fylket var «utstøtt fra alle skribenters oppmerksomhet. Utrustet med gjeld, berøvet hjelpemidler, innesluttet i en krok av Nordlands fra alle hjelpemidler bortfjernede egner, selv uten forkunnskaper – disse uovervinnelige hindringer brakte meg nesten til å la min beskrivelse av Ranen fare.» (1833)
Nyutgaven er illustrert med Heltzens egne tegninger og illustrasjoner i vannfarger av planter, dyreliv og mennesker, både lokale ranværinger som samer. Illustrasjonene er naive i stilen, men er en uvurderlig dokumentasjon av en svunnet tid og kultur. Heltzen skulle aldri se verket utgitt, selv om det ble fullført fra hans hånd. Han døde 30. juni 1842 på Hemnes og ble gravlagt ved hovedtrappen til Hemnes kirke. Gravstedet ble dog fjernet da den nye kirken ble bygd i 1870.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Iver Anker Heltzen, Norsk biografisk leksikon ID Iver_Heltzen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Heltzen, Iver Ancher: Ranens Beskrivelse 1834, (biografisk skisse ved Axel Coldevin i bokens forord Prest og forsker), Rana museums- og historielag, Bodø 1975. ISBN 82-990791-5-2