Ivar Grønsveen
| Ivar Grønsveen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juni 1946 | ||
| Død | 17. okt. 1973 (27 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, musiker, gitarist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ivar Grønsveen (1946–1973) var en norsk musiker kjent som grunnlegger, frontfigur, gitarist og vokalist i Ole Ivars fra 1964 til sin brå død i 1973.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Grønsveen var født og oppvokst på et lite gardsbruk rett utenfor Hamar i Løten kommune. Han vokste opp i primitive forhold, uten bilvei, strøm og innlagt vann. Som ung lærte han å spille gitar av sin mor som kunne mange religiøse sanger. Noen år senere mistet han en finger på den ene hånda i en ulykke, men han fortsatte likevel å spille gitar frem til sin død.
Musiker
[rediger | rediger kilde]Grønsveen startet sin karriere i 1962 med bandet The Hurricanes, for så å bli medlem av The Tainix to år senere, hvor han traff Ole Ødegård. Det nye bandet hadde sine store forbilder i Sven-Ingvars fra Sverige – og de valgte å følge sine forbilder også i navnvalg, og endret navn til Ole Ivars etter de to fremtredende medlemmene.
Grønsveen var den store frontfiguren i Ole Ivars i det første tiåret, i tillegg til å ta seg av vokal og gitar. De vant Østlandsmesterskapet for pop-band både i 1965 og 1966, og etter seieren i 1966 kom en representant for plateselskapet Troll bort til Ivar og ville ha gruppen til å spille inn plate. Dette ble gjort høsten 1966, og suksessen kom med singlene «Regnets rytme», «Line» og «Har jeg sagt deg alt jeg ville si deg». Ole Ivars lå i toppen med albumet Ole Ivars på VG og Arbeiderbladets LP–liste høsten 1968.
Suksessen fortsatte med nye utgivelser gjennom 1969, og Grønsveen ga ut en single på egen hånd, «En liten blåveis», sammen med Tor Hauges Orkester.
Ved inngangen til 70-tallet begynte imidlertid besetningen i Ole Ivars å bli ustabil og danseband ble erstattet av diskotek, noe som hadde innvirkning på både popularitet og plateproduksjon for Hedmarks-gruppen. Grønsveen holdt likevel motet oppe og fikk som foregangsmann fart på bandet igjen. Like etter ble han kjent med NRKs Knut Bjørnsen, som hyret gruppen som husband til et av hans nye TV-programmer.
I 1972 utga gruppen albumet Flydur og andre tonearter, som ble deres siste albumet med Grønsveen.
Ivar Grønsveen døde etter et kraftig anfall av hjerteflimmer som følge av en medfødt defekt i hjertet. Grønsveen var 27 år gammel.
Lasse Johansen overtok som vokalist etter Grønsveen, og ble værende i gruppen til 1988. I dag er Ole Ødegård den eneste av originalbesetningen som gjenstår i gruppen.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Kjetil Kjelle skrev hyllningslåten «Lysluggen»til Ivar Grønsveen i 1989. Utgitt på CD med Jannex. Grønsveen lagde selv flere melodier og arrangementer som ble innspilt med Ole Ivars.
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Singler
- En liten blåveis/Vær ærlig (1969)
Ole Ivars
[rediger | rediger kilde]- Ole Ivars (1968)
- Ole Ivars Vol. 2 (1968)
- Jeg vil se deg smile (1969)
- Flydur og andre tonearter (1972)
- En prästkrage i min hand (1982), låtskriver
- For swingende (1987), låtskriver
- På en-to-tre (1991), oversetter
- Kavalkade 40 låter gjennom 30 år (1994)
- Line (2007)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ivar Grønsveen Arkivert 27. april 2016 hos Wayback Machine.