Hopp til innhold

István Szabó

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
István Szabó
Født18. feb. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Budapest (Ungarn)[5]
BeskjeftigelseFilmregissør, skribent, manusforfatter, filmskuespiller, prosaforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedTeater- og Filmuniversitet (–1961)
EktefelleVera Gyürey
NasjonalitetUngarn
Medlem avAkademie der Künste Berlin
Utmerkelser
21 oppføringer
Kossuthprisen (1975)
Balázs Béla-prisen (1967)
Kölcseys minneplakett (1998)
Goethemedaljen (1994)[6]
Pusjkin-medaljen (2005)
Mester av ungarsk film (2007)
Ungarns æreskunstner (1982)
David di Donatello (1982) (for verk: Mephisto)
Ungarns pris for utmerkede kunstnere (1985)
Hjemlandets utmerkelse (2001)
Kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden (2002)
Nasjonalkunstnerprisen (2014)
Den europeiske filmprisen for beste manus (1992) (for verk: Sweet Emma, Dear Böbe, tema for: 5th European Film Awards)[7]
Den europeiske filmprisen for beste manus (1999) (for verk: Sunshine, sammen med: Israel Horovitz, tema for: 12th European Film Awards)[8]
Beste manus ved filmfestivalen i Cannes (1981) (for verk: Mephisto)
Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1985) (for verk: Oberst Redl)
Juryens Sølvbjørn (1992) (for verk: Sweet Emma, Dear Böbe)
Sølvbjørnen for beste regi (1980) (for verk: Confidence)
British Academy Film Award for beste film (1986) (for verk: Oberst Redl)
Æresborger av Budapest (1996)
Награда Александар Лифка
Aktive år1959
IMDbIMDb

István Szabó (født 18. februar 1938 i Budapest) er en ungarsk filmregissør.

Szabó er sønn av Maria og Istvan Szabó.[9] Familien var jødisk, og ble gjemt av familie og venner under Holocaust. På 1960- og 1970-tallet lagde han filmer som utforsket hans egen generasjons erfaringer og handlet om nær ungarsk historie; Far og sønn (1966), Kjærlighetsfilm (1970) og Brannmannsgaten 25 (1973). Hans signaturtrilogi består av Mephisto (1981) som vant Oscar for beste fremmedspråklige film i 1982 og en pris på filmfestivalen i Cannes i 1981, Oberst Redl (1985) og Hanussen (1988).

Szabó begynte å lage engelskspråklige filmer tidlig på 1990-tallet; Møte med Venus hadde premiere i 1991, og han fulgte opp med Sunshine i 1999, Dirigentens valg i 2001 og Being Julia i 2004. Annette Bening ble nominert til Oscar for sin hovedrolle i Being Julia. Hans mest kritikerroste arbeider oppsto i samarbeide med den østerrikske skuespilleren Klaus Maria Brandauer, og med filmfotografen Lajos Koltai.

I 2006 ble det kjent at han i 1956 var blitt presset til å undertegne en avtale om å være informant for det hemmelige politiet i kommunisttiden i Ungarn, etter å ha blitt arrestert.[10][11]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
Szabó (til høyre) i 2014 sammen med Klaus Maria Brandauer, som hadde hovedrollene i Mephisto, Oberst Redl og Hanussen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119160188, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Istvan Szabo, Munzinger IBA 00000016593, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id szabo-istvan[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 3ed6b72106854b97a6370469cc4530ac, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 8. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 13. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Istvan Szabo Biography (1938-)». www.filmreference.com. Besøkt 7. juli 2022. 
  10. ^ «Oscar winning director admits being informer». The Guardian (på engelsk). 28. januar 2006. ISSN 0261-3077. Besøkt 16. januar 2020. 
  11. ^ «Eastern Europe Draws Veil of Silence Over Communist Past | DW | 03.03.2006». DW.COM (på engelsk). 3. mars 2006. Besøkt 16. januar 2020. «It was 50 years ago," Szabo said. "Not five years ago -- 50! I was arrested with two school friends, and we were questioned for three days and nights. Eventually I was forced to sign a statement saying I would work with the secret police.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]