Islandslav
| Islandslav | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cetraria islandica (L.) Ach. | |||
| Populærnavn | |||
| Islandslav | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Sekkesporesopper | ||
| Gruppe | Ekte sekkesporesopper | ||
| Orden | Kantlavordenen | ||
| Familie | Parmeliaceae | ||
| Slekt | Cetraria | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Terrestrisk | ||
| Utbredelse: | nordlige og alpine områder i Europa | ||
Islandslav (Cetraria islandica) er en lavart innen slekten kruslav (Cetraria). Den har en buskformet thallus som kan være opprettstående eller liggende på bakken. Den kan bli opp til 10 cm høy. Formen er innskåret og grenet. Fargen er grågrønn, gråbrun eller mørk brun, men som regel mer rød ved basis. Thallus er ganske løst festet til underlaget.
Historie
[rediger | rediger kilde]Arten har fått en rekke andre norske navn. Islandsmose, brødmose, brødlav, matmose, ælsnæver, brestemose, ørelav, dravlemose, fiskemose og grisemose er brukt blant folk flest. Navnene antyder i mange tilfeller bruken opp igjennom historien. I en islandsk lovbok fra 1200-tallet ble islandslav satt i klasse med bær og man fikk ikke samle den fra annen manns eiendom uten tillatelse. I år med misvekst har befolkningen på Island overlevd ved å spise store mengder islandslav. Enkelte steder kalles den «brødmose» og i Osen i Østerdalen kalles den «grisemose». Der ble den raket sammen og lagt i baller om høsten for å bli kjørt hjem når det var sledeføre på senvinteren.
Under den engelske handelsblokaden (1807–1814) arbeidet Regjeringskommisjonen for at islandslav skulle komme i alminnelig bruk som kornerstatning på de norske bygdene. Naturhistorikeren M. R. Flor og presten M. W. Münster ble i den anledning sendt ut på omfattende folkeopplysningsreiser (i 1808) for å overtale befolkningen om islandslavens fortreffelighet. De ble derfor kalt moseprester.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Islandslav var høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin i eldre tider.[1] Den ble kokt og brukt til grisemat. I uår har den vært et viktig tilskudd av stivelse i kosten hos mennesker. Den egner seg bedre som melsurrogat en mange andre alternativer som har vært brukt i framstillingen av barkebrød.[2] Islandslav har vært brukt i folkemedisin mot en rekke plager og sykdommer. Blant annet fra norsk, samisk og tysk tradisjon har avkok av islandslav vært brukt mot hodepine, hoste, luftveisplager, mageproblemer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Godal, Jon Bojer (1985). Klar deg sjøl. Trondheim: A. Kjellands forlag. s. 61. ISBN 8299115221.
- ^ Holmboe, Jens (1941). Gratis mat av ville planter. Oslo: Cappelen. s. 10.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Islandslav – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Islandslav i Encyclopedia of Life
- (en) Islandslav i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Islandslav hos Artsdatabanken
- (sv) Islandslav hos Dyntaxa
- (en) Islandslav hos Index Fungorum
- (en) Islandslav hos ITIS
- (en) Islandslav hos MycoBank
- (en) Islandslav hos NCBI
- (en) Kategori:Cetraria islandica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Cetraria islandica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Islandslav Arkivert 8. juli 2007 hos Wayback Machine.
- Urtekildens planteleksikon
- Ernst Bjerke: Mosepresten M. R. Flor og Regjeringskommisjonens surrogatarbeid, i Fortid. Historisk studenttidsskrift 4/2006
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: Lavflora. Norske busk- og bladlav, Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0