Hopp til innhold

Islamisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tidlig muslimsk ekspansjon
  Ekspansjon under Muhammad, 622–632/A.H. 1-11
  Ekspansjon under Rashidunkalifatet, 632–661/A.H. 11-40
  Ekspansjon under Umajjadene, 661–750/A.H. 40-129

Islamisering innebærer at islam eller politisk islamisme får større betydning, særlig i et bestemt område, et land eller en befolkningsgruppe.[1]

Begrepet betegner i akademisk sammenheng at islam som religion får økt innflytelse, for eksempel i tsjetsjensk separatisme eller i nytt lovverk med utgangspunkt i islamsk tradisjon eller teologi i land som Pakistan og Iran.[1] Det har også blitt brukt i historieforskningen om spredning av islam til nye områder, som under Umayyad-dynastiet i tidlig islamsk historie, eller om Det ottomanske rikets framvekst.[1]

Islamisering i nyere tid

[rediger | rediger kilde]
«Islamisering» har i nyere tid blitt brukt som politisk slagord blant særlig islamofobe, høyreekstreme og generelt innvandringskritiske grupper i Vesten. Bildet viser sympatisører av den anti-islamske foreningen Stop Islamiseringen af Danmark (SIAD) i Aalborg våren 2008. Som Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) er også SIAD knyttet til paraplyorganisasjonen Stop Islamisation of Europe (SIOE).

I nyere tid har begrepet blitt benyttet av populistiske partier og bevegelser på høyresiden for å beskrive det som hevdes å være islams økende dominans i det norske samfunnet.[2] Islamisering er også brukt i sammenheng med konspirasjonsteorien om en målsetning om å infiltrere og overta Vesten ideologisk med religionen islam, også kalt Eurabia.[3][1] Denne konspirasjonsteorien er ikke det samme som utbredelse av islam i Europa grunnet innvandring fra muslimske land.[4]

Snikislamisering

[rediger | rediger kilde]
«Snikislamisering» ble et alminnelig kjent uttrykk da Siv Jensen brukte i en tale i 2009. Her sammen med Hadia Tajik (til venstre) i 2013.

I 2009 ble uttrykket alminnelige kjent da Fremskrittspartiets leder Siv Jensen brukte «snikislamisering» under en tale angående debatten om hjiab skulle bli en del av norsk politiuniform og om Oslo skulle få en egen muslimsk skole. Jensen relaterte betegnelsen også til ønske om tilpasset eldreomsorg for muslimer, ønske om bønnerom på Gardermoen for drosjesjåfører og forslag om etablering av imamutdanning i Norge.[5][6].[7][8]

«Snikislamisering» er blitt et omstridt uttrykk som har ført til debatt. Fremskrittspartiet har blitt kritisert for å skape innvandringskritiske holdninger. Islamisering ble på nytt et tema i norske medier etter at den norske kronprinsen besøkte en norsk moske der flere av de kvinnelige muslimene ikke ville håndhilse på ham, under begrunnelsen om at håndhilsing på det motsatte kjønn ikke er i henhold til muslimske verdier. Dette førte til en diskusjon om betydningen av håndtrykk i det norske samfunnet.[9][10] Siv Jensen mener å ikke håndhilse er et eksempel på særkrav som gis muslimer og en form for snikislamisering.[11] Statsminister Erna Solberg uttalte i 2019 at snikislamisering er et uheldig begrep og beskriver ikke virkeligheten i Norge.[12] Venstres leder Trine Skei Grande uttalte at Siv Jensen burde slutte å bruke begrepet snikislamisering.[13] Kjell Ingolf Ropstad var enig med Grande.[14] Dagsavisen skrev i september 2019 at snikislamisering er en sentral forestilling i en konspirasjonsteori om at venstresiden og elitegrupper i vestlige land driver hemmelig samarbeid med muslimske krefter.[15] Stavanger Aftenblad skrev i september 2019 at uttrykket er brun skremselspropaganda.[16] Imam Senaid Kobilica mener Siv Jensen kom med utspillet for å skåre politisk poeng rett før valget i 2019.[17]

Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim definerer snikislamisering som «tilpassing til særkrav som kommer fra noen få muslimer,» og som fører til en dreining og gradvis tilpasning til uønskede «skikker basert på et kvinneundertrykkende syn». Kjønnsdelt svømmeundervisning blir trukket frem som et eksempel, og Engen-Helgheim mener at utviklingen blir støttet av politikere på venstresiden.[18] Han uttalte i september 2019 at snikislamisering dreier seg om ytterliggående grupper og ikke det store flertallet av muslimer.[17] Professor Torkel Brekke mener snikislamisering ikke er mulig i et sekularisert samfunn som Norge.[19]

Begrepet snikislamisering skriver seg fra høyreekstreme kontrajihadist-miljøer og omhandler den grunnleggende forestillingen i Eurabia-konspirasjonsteorien. Ifølge Frode Helland bruker Siv Jensen begrepet uten dekning. Helland skriver at Jensen bruker konkrete eksempler som ingen tror representerer noen snikislamisering, og samtidig kommuniserer Jensen forbindelsen til den kontrajihadistiske Eurabia-teorien.[20] Ifølge Cora Alexa Døving er en motsetning mellom selve uttrykket som innebærer at det foregår umerkelig og i skjul, og det faktum at de konkrete forslagene Siv Jensen nevnte i 2009 ble fremmet offentlig av politikere og interesseorganisasjoner. Jensen bruker begrepet om at myndighetene gir muslimer særrettigheter og det er en litt annen betydning enn den opprinnelige. «Snikislamisering» slik det blir eller bble brukt på radikale anti-islamske nettsider handler om forestilling om en hemmelig konspirasjon for muslimsk overtakelse. Da Jensen tok begrepet i bruk overførte hun det til mainstream offentlighet ifølge Døving.[21] Sindre Bangstad fremholder at Robert Spencers begrep stealth jihad er påfallende likt Siv Jensens beskrivelse av snikislamisering i Norge.[22]

I USA har konspirasjonsteorier om creeping sharia blitt spredd av personer og nettverk på den nykonservative og kristne høyresiden.[23] Freiheitliche Partei Österreichs har hevdet at det foregår en snikende islamisering ( schleichende Islamisierung) av Østerrike.[24] Den amerikanske islamfiendtlige konspirasjonsteoretikeren Robert Spencer introduserte begrepet stealth jihad og stealth islamization i 2008.[25][26]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Døving, C. A. (2012). «Norge snikislamiseres». Motgift: akademisk respons på den nye høyreekstremismen. Oslo: Flamme forlag.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Strømmen, Øyvind (6. juni 2012): «Islamisering» i Store norske leksikon, hentet 14. januar 2015 fra https://snl.no/islamisering
  2. ^ Karlsen, Rita (18.09.2019). «SSB med anslag på antallet muslimer i Norge». Human Rights Service. 
  3. ^ NRK (21. februar 2009). «- Snik-islamisering av Norge». NRK. Besøkt 19. september 2019. 
  4. ^ Strømmen, Øyvind (26. februar 2016). «Eurabia». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  5. ^ Døving (2012) s. 87.
  6. ^ Mellingsæter, Hanne (27.09.2019). «Sier ja til muslimsk skole i Oslo». Aftenposten. 
  7. ^ Krekling, David Vojislav (18.09.2019). «Siv Jensen om snikislamisering: – Nå synes jeg du tuller». NRK. «For 10 år siden innførte Jensen uttrykket «snikislamisering» i en tale. Nå har debatten blusset opp igjen.» 
  8. ^ NTB (29.09.2019). «Siv Jensen advarer mot snikislamisering». Dagbladet. «Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper, slo hun fast i sin tale til landsstyret i dag.» 
  9. ^ NTB. «Bildet av Zeliha Acar som nekter å håndhilse på kronprinsen, skaper et feil inntrykk av muslimer flest, ifølge to muslimske samfunnsdebattanter.». Besøkt 18.09.2019. 
  10. ^ Rossholt, Helene H. (18.09.2019). «Derfor ville hun ikke håndhilse». Dagbladet. 
  11. ^ «Dette er snikislamisering». www.vg.no. 2. september 2019. Besøkt 26. september 2019. «Godtar vi at personer nekter å håndhilse på det motsatte kjønn, godtar vi religiøse særkrav. Det er snikislamisering.» 
  12. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LAqRRx/erna-smeller-til-frp-siv-om-snikislamisering-finnes-ikke-i-vaart-samfunn
  13. ^ «Forutsetter at Siv Jensen slutter å bruke «snikislamisering»». TV 2. 18. september 2019. Besøkt 26. september 2019. «Trine Skei Grande håper alle regjeringspartiene nå slutter og angripe hverandre, og sier hun forutsetter at Frp-leder Siv Jensen stopper å bruke ordet snikislamisering.» 
  14. ^ Rønning, Mats (20. september 2019). «- Snikislamisering finnes ikke». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 26. september 2019. «- Snikislamisering er et dårlig ord. Det finnes ikke i Norge. Det er sunt og bra med kritikk av religion og kultur i et samfunn, men snikislamisering er ikke religionskritikk, sa Ropstad da han fredag talte til KrFs landsstyre på Økern i Oslo.» 
  15. ^ ««Snikislamisering er ikke en artig eller frekk betegnelse. Det er en farlig konspirasjonsteori»». www.dagsavisen.no (på norsk). 17. september 2019. Besøkt 26. september 2019. ««Snikislamisering» er ikke en litt artig eller frekk betegnelse på at muslimske skikker dukker opp her og der, enten det er manglende håndhilsing, halalkjøtt på Rema eller hijaber på bussen. «Snikislamisering» er et kjernebegrep i en farlig konspirasjonsteori som har inspirert flere terrorister, inkludert han som sto bak 22. juli-angrepet i Oslo og på Utøya. Snikislamisering er ideen om at venstresiden og en ikke nærmere angitt «elite» i europeiske land står i hemmelig ledtog med arabiske og muslimske krefter.» 
  16. ^ S; Debattredaktør, elson (24. september 2019). «Jo, dette er brunt i kantane, Frp». Aftenbladet (på norsk). Besøkt 26. september 2019. «For ordet «snikislamisering» har kraft i seg til å ta stemma frå ein heil minoritet. Fordi det mistenkeleggjer. Det stiller spørsmål ved motiv og agenda, det hintar om å villa snika seg inn på resten av oss bak vår rygg, skikk for skikk, bit for bit. Til og med i opne og alt anna enn stillteiande diskusjonar, som den om handhelsing, meiner finansministeren at det er snikislamisering som går føre seg.» 
  17. ^ a b Suvatne, Jørgen Gilbrant Steinar Solås (19. september 2019). «- Siv Jensen ofrer oss muslimer». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 26. september 2019. «Det er likevel helt riktig at muslimer flest aldri har tenkt tanken på å ta over landet eller innføre sharia. Slike konspirasjonsteorier har heller aldri Frp snakket om. Men det finnes åpenbart noen ytterliggående krefter som har det som mål, akkurat som det finnes ytterliggående høyreekstreme. Å fornekte dette er tullete, sier Helgheim til Dagbladet.» 
  18. ^ Solveig Ruud (20. september 2019). «Jon Engen-Helgheim: Det er god grunn til å bruke begrepet «snikislamisering».». Aftenposten. Besøkt 20. september 2019. «Han definerte det som «tilpassing til særkrav som kommer fra noen få muslimer,» og som fører til en dreining og gradvis tilpasning til uønskede «skikker basert på et kvinneundertrykkende syn». Han trekker frem kjønnsdelt svømmeundervisning som et eksempel. Ifølge Helgheim blir en slik utvikling heiet på av politikere på venstresiden.» 
  19. ^ Torkel Brekke (22. september 2019). «Snikislamisering er ikke mulig i et sekularisert samfunn». Aftenposten. Besøkt 26. september 2019. «Vårt politiske system, våre domstoler, våre institusjoner for forskning og utdanning, er helt uavhengige av den religiøse sektoren, og slik vil det fortsette å være. Vi lever med andre ord i et sterkt sekularisert samfunn. Den eneste religiøse institusjon som kan tenkes å ha litt innflytelse over andre viktige samfunnssfærer, er Den norske kirke.» 
  20. ^ Helland, Frode (2014). «Rasisme uten rasister i Norge». Agora. 03-04 (på norsk). 31: 108–143. ISSN 1500-1571. Besøkt 19. februar 2020. «Som Cora Alexa Døving har påvist, stammer begrepet utvetydig fra høyreekstreme kontrajihadist-miljøer hvor det betegner grunntanken i Eurabia-konspirasjonen, altså at muslimene arbeider bevisst (og sammen med europeiske kollaboratører) for å overta og omforme Europa til en islamsk stat. Begrepet er slik sett ren «Eurabia», og uttrykker en tanke om at Norge sakte, men sikkert blir «islamifisert» innenfra. (Jf. Cora Alexa Døving, «‘Norge snikislamiseres’», i Sigve Indregaard m.fl. (red.), Motgift. Akademisk respons på den nye høyreekstremismen. Oslo: Flamme forlag 2012.)» 
  21. ^ Døving (2012) s. 87-88.
  22. ^ Bangstad, Sindre (2016). «Norwegian Right-Wing Discourses: Extremism Post-Utøya». I Pratt, Douglas. Fear of Muslims? International Perspectives on Islamophobia (på engelsk). Springer International Publishing. s. 231–250. ISBN 978-3-319-29698-2. doi:10.1007/978-3-319-29698-2_14. Besøkt 4. november 2022. «making Spencer arguably the most central ideological influence on Breivik (Guardian , 7 September 2011) apart from the Norwegian blogger Peder Are ‘Fjordman’ Nøstvold Jensen. Spencer’s concept of what stealth jihad entails is in many respects strikingly similar to that of Siv Jensen—namely a quiet subversion of ‘our values’ by Muslims using various nonviolent and democratic means to further their purported agenda of ‘Islamising’ Western societies.» 
  23. ^ Leirvik, Oddbjørn (2012). «Anti-islamsk populisme og ekstremisme». Kirke og Kultur. 01 (på norsk). 116: 3–4. ISSN 1504-3002. Besøkt 19. februar 2020. «Eit sentralt referansepunktet var rapporten «Fear, Inc. The Roots of the Islamophobia Network in America» (2011). Rapporten viser korleis den amerikanske retorikken om «creeping sharia» har tiltatt i styrke det siste tiåret. Rapporten dokumenterer kva amerikanske nettverk som mest aktivt har spreidd konspirasjonsteoriane om snikislamisering og namngir kjende representantar for nykonservatismen og den kristne høgresida.» 
  24. ^ Hafez, F. (2019). From “Jewification” to “Islamization”: Anti-Semitism and Islamophobia in Austrian Politics Then and Now. ReOrient, 4(2), 197-220.
  25. ^ Frydenlund, Iselin; Leidig, Eviane (mars 2022). «Introduction: “Love Jihad”: Sexuality, Reproduction and the Construction of the Predatory Muslim Male». Religions. 3 (på engelsk). 13: 201. ISSN 2077-1444. doi:10.3390/rel13030201. Besøkt 4. november 2022. 
  26. ^ Frøystad, Kathinka (desember 2021). «Sound Biting Conspiracy: From India with “Love Jihad”». Religions. 12 (på engelsk). 12: 1064. ISSN 2077-1444. doi:10.3390/rel12121064. Besøkt 4. november 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Islamisering&oldid=23077238»