Isis Holt
| Isis Holt «Lightning Holt Bolt» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. juli 2001 (23 år) Melbourne | ||
| Beskjeftigelse | Friidrettsutøver  | ||
| Utdannet ved | University of Melbourne | ||
| Nasjonalitet | Australia | ||
| Sport | Parafriidrett (klasse T35) | ||
| Høyde | 170 centimeter[1] | ||
| Trener | Nick Wall | ||
| Klubb(er) | Old Xaverians Athletics Club | ||
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
Konkurrerte for  Australia | |||
| Parafriidrett | |||
| Paralympiske vinterleker | |||
| Sølv | 2016  Rio | 100 m T35 | |
| Sølv | 2016 Rio | 200 m T35 | |
| Bronse | 2016 Rio | 4x100 m T35-38 | |
| VM i parafriidrett | |||
| Gull | 2017  London | 100 m T35 | |
| Gull | 2017 London | 200 m T35 | |
| Gull | 2015  Doha | 100 m T35 | |
| Gull | 2015 Doha | 200 m T35 | |
| Samveldelekene | |||
| Gull | 2018 Gold Coast | 100 m T35 | |
Isis Holt (født 3. juli 2001) er en australsk parafriidrettsutøver. Hun har fire VM-gull på 100 og 200 meter, og har tre paralympiske medaljer i sprint. Hun forbedret sin egen verdensrekord på 100 meter i sin klasse (T35) i mars 2018, til 13,36 sekunder.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Holt er født med cerebral parese. Hun begynte med parafriidrett i 2014, og debuterte internasjonalt i 2015.[2]
Idrettskarriere
[rediger | rediger kilde]Holt deltok i VM i parafriidrett 2015 i Doha, og vant der 100 og 200 meter i klassen T35. Hun satte der verdensrekord på begge distanser, med 13,63 på 100 meter (+2,0 m/s) og 28,57 på 200 meter (+1,5 m/s).[3]
I 2016 forbedret hun verdensrekordene på 100 og 200 meter til hhv. 13,57 og 28,30. Hun representerte Australia under Paralympiske sommerleker 2016 i Rio de Janeiro, og kom der på andreplass på 100 og 200 meter, bak kinesiske Xia Zhou. I tillegg deltok hun på Australias stafettlag som fikk bronse på 4 x 100 meter i klassen T35-38.[4]
Under VM i parafriidrett 2017 vant hun på nytt 100 og 200 meter i sin klasse, og satte ny verdensrekord på 100 meter med 13,43 sekunder.[5]
Hun vant 100 meter under Samveldelekene 2018 i Gold Coast i Australia.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 2015 Victorian Junior Athlete of the Year[6]
- 2015 Athletics Australia Årets kvinnelige parautøver (Female Para-athlete of the Year)[7]
- 2016 Athletics Australia Årets kvinnelige parautøver (Female Para-athlete of the Year)[8]
- 2017 Victorian Disability Sport and Recreation Awards – Deakin University Female Sportsperson of the Year[9]
- 2017 Victorian Institute of Sport 2XU Youth Award[10]
- 2017 Athletics Australia - Årets kvinnelige parautøver (Female Para-athlete of the Year)[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://commonwealthgames.com.au/athletes/isis-holt/.
- ^ IPC - Isis Holt, besøkt 12. april 2018.
- ^ Athletics Australia - Doha 2015, besøkt 12. april 2018.
- ^ IPC - Athletics - Women's 4x100m - T35-38, besøkt 12. april 2018.
- ^ IPC - 2017 World Para Athletics Championships - Women's 100m T35, besøkt 12. april 2018.
- ^ «The Best Of The Best Honoured At The Victorian Sport Awards». Premier Victoria Website. Besøkt 16. mars 2016.
- ^ «Athletics Gala». Atjhletics Australia News, 10 April 2016. Besøkt 10. april 2016.
- ^ «Paralympic medallist Isis Holt has gone back-to-back and won the Female Para-Athlete of the Year for 2016». Athletics Australia twitter. Besøkt 3. april 2017.
- ^ «Winners announced for Victorian Disability Sport and Recreation Awards». Disability Sport & Recreation Victoria. 18. august 2017. Arkivert fra originalen 8. desember 2017. Besøkt 8. desember 2017. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. desember 2017. Besøkt 12. april 2018.
- ^ «Cooke earns Top Award». Victorian Institute of Sport website. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 30. november 2017.
- ^ «Our best athletes honoured at Athletics Australia Gala Dinner». Athletics Australia website. Besøkt 18. februar 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Profil hos Australias paralympiske komité
- Profil hos IPC
- Resultatoversikt hos Australia Athletics Historical Results Arkivert 7. februar 2016 hos Wayback Machine.
- Profil hos Samveldelekene 2018 Arkivert 12. april 2018 hos Wayback Machine.