Isabella av Frankrike (1224–1269)
| Isabella av Frankrike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | mars 1225[1][2] Paris | ||
| Død | 23. feb. 1270 Abbey of Longchamp | ||
| Beskjeftigelse | Nonne | ||
| Far | Ludvig VIII av Frankrike | ||
| Mor | Blanka av Castilla | ||
| Søsken | Ludvig IX Robert Ier d'Artois Alfons av Poitiers Karl I John Tristan, Count of Anjou and Maine | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[3] | ||
| Gravlagt | Abbey of Longchamp | ||
Isabella av Frankrike, eller Isabella av Longchamp, (født 3. mars/14. april 1224, død 23. februar 1269[4] i Longchampklosteret) var datter av kong Ludvig VIII av Frankrike og hans gemal Blanka av Castilla, og søster av den ti år eldre Ludvigs den hellige. Hun stiftet i 1255 klarissenes kloster i Longchamp Humilité-Notre-Dame i skogen Rouvray, vest for Paris. Den bevarte del av skogen heter nå Bois de Boulogne. Etter forbilde fra Klara av Assisis regel var hun forfatterinne av klosterets første ordensregel.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Etter Ludvig VIIIs død (november 1226) og den tolvårige Ludvig IXs kronbestigelse, forlovet kongemoren og regenten Blanka i 1230 sin bare femårige datter Isabella til den unge Hugues eller Hugo av Lusignan, sønn av greven Hugo av La Marche og Angoulême. Dette var for å sikre den unge konges stilling i et land der vasallene kunne bli enerådende. Men til slutt ble det Yolande, datter av hertug Peter I av Bretagne, som giftet seg med ham.
Blanka av Kastilla lot Isabella få en moralsk og religiøs oppdragelse og utdannelse, og hun viste tegn på stor fromhet allerede som barn. I 1243 vegret hun seg mot å gifte seg med Konrad av Hohenstaufen, sønn av keiser Fredrik II av det tysk-romerske rike.
Etter morens død avla hun kysthetsløfte, som ble stadfestet av pave Innocens IV den 26. mai 1254, og beswtemte seg for å bruke sin medgift til å grunnlegge et kloster. Som sted ble valgt et område i utkanten av skogen Rouvray, som da var kongelig jaktområde. Ludvig den hellige anskaffet som sin søster et langstrakt område (fransk: long champ) mellom skogen og Seinen og nedla den 10. juni 1256 grunnsteinen for klarisseabbediet. Klosteret stod ferdig i 1259, og hadde kostet rundt 30.000 livres.
Isabella av Frankrike søkte råd fra betydelige lærde da hun forfattet klosterets regel. Bonaventura av Bagnoregio støttet henne; han hadde undervist ved fransiskanernes teologiske skole i Paris mellom 1254 og 1257 før han ble kalt til generalminister for sin orden. Bonaventura inntok et moderat standpunkt med hensyn til fattigdomsløftet. Klarissene i Longchamp kunne motta arv og forvalte felleseiendom. I 1259 bekreftet pave Aleksander IV regelen, men den ble litt endret under pave Urban IV i 1263.
I 1260 trakk Isabella seg tilbake til klosterets område, der hun imidlertid bodde i et eget hus og ikke avla klosterløfter. Hun trådte altså ikke inn i ordenen, og var heller ikke abbedisse.
Hun tilhørte samtidens store franske personligheter og hadde stor innflytelse i kretsen rundt kong Ludvig, ikke minst over sine nieser, kongens datter Isabella av Frankrike og Navarra [5] og hennes yngre søster Blanka av Frankrike [6]. Begge grunnla de klarisseklostre som fulgte ordensregelen fra Longchamp.
Isabella av Frankrike døde 23. februar 1270 og ble begravet i klosterkirken. Hun ble helligkåret av pave Leo X i 1521 ved bullen Piis omnium.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sean L. Field. Isabelle of France: Capetian Sanctity and Franciscan Identity in the Thirteenth Century. University of Notre Dame Press.
- Gabrielle Joudiou. Isabelle de France et l'abbaye de Longchamp. Paris: Editions franciscaines.
- Anne-Hélène Allirot. Isabelle de France, soeur de saint Louis, la vierge savante. «eine Studie der von Agnes d'Harcourt verfassten Vie d'Isabelle de France»
- Sean L. Field. The Writings of Agnes of Harcourt: The Life of Isabelle of France and the Letter on Louis IX and Longchamp. University of Notre Dame Press.
- Sean L. Field. The Princess, the Abbess, and the Friars: Isabelle of France (1225–1270) and the Course of Thirteenth-Century Religious History. Evanston: Northwestern University.
- Sean L. Field. New Evidence for the Life of Isabelle of France. s. 109–123.
- Thomas Worcester. Neither married nor cloistered: blessed Isabella in catholic reformation France. s. 457–472.
- Beth Lynn. Clare of Assisi and Isabelle of Longchamp: Further Light on the Early Development of Franciscan Charism. Magistra.
- Albert Garreau. Bienheureuse Isabelle de France. Paris: Editions franciscaines. «Nachdruck 1955»
- Jean-François André. Histoire de s. Isabelle de France, soeur de s. Louis et fondatrice de l'abbaye de Longchamp. Carpentras.
- Acta Sanctorum (1753-08). Vita B. Elisabethae seu Isabellae Virginis. Acta Sanctorum. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - Agnes d'Harcourt. La vie d'Isabelle soeur de S. Louys, fondatrice de l'Abbaye de Longchamp. Paris: Sébastien Mabre-Cramoisy.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 137968248, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Princess of France Isabelle, FAST-ID 229564, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ IdRef, IdRef-ID 079969992, besøkt 5. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Noen andre for det meske franske kilder født i mars 1225 og død 23. februar 1270
- ^ Denne Isabella av Frankrike (1242–1271), Ludvigs den helliges datter, grunnla i 1270 sammen med gemalen Theobald II, konge av Navarra, som døde samme år, et klarissekloster utenfor Troyes' byporter.
- ^ Blanka av Frankrike (1252–1320), datter av Ludvig den hellige, ble oppfostret i Longchamp-kolstere fra til sitt bryllup i november 1268 med Ferdinand de la Cerda († 1275), kronprins av Castilla; sammen med sin mor Margarete av Provence (1221–1295) grunnla hun i 1289 klarisseklosterert Couvent des Cordelières i den parisiske forstad Faubourg Saint-Marcel, og ble gravd i dens kirke (Sainte-Claire-de-l'Oursine).