Irsk whiskey

Tre Iriske whiskeyer: Knappogue Castle, Jameson, og Bushmills

Irsk whiskey (irsk: Fuisce eller uisce beatha) er whisky laget i Irland. Ordet whiskey (merk skrivemåten) kommer fra den irske (eller gæliske) uisce beatha, som betyr «livets vann».

Irsk whiskey skrives med -ey i motsetning til skotsk og de fleste andre lands som skriver whisky.

Irsk whiskey er som oftest uten røyksmak. Det kommer av at kornet i denne whiskeyen tørkes i lukkede kjeler og ikke kommer i kontakt med røyk. Irsk whiskey er som oftest trippel-destillert.

Irsk whiskey var en gang den mest populære brennevinet i verden. Selv om det var en lang nedgangsperiode fra slutten av 1800-tallet og utover, var det minst 28 destillerier i Irland på 1890-tallet. Men i 1966 hadde antallet falt til kun to, og i 1972 var de gjenværende destilleriene, Old Bushmills Distillery og Old Midleton Distillery (erstattet av New Midleton Distillery), eid av samme selskap, Irish Distillers.

Monopolsituasjonen ble brutt med lanseringen av det første nye destilleriet på flere tiår, Cooley Distillery, i 1987. Siden 1990-tallet har irsk whiskey opplevd en økning i popularitet og har vært den raskest voksende brennevinet i verden hvert år siden 1990. Med en eksport som vokser med over 15% per år, er eksisterende destillerier utvidet og en rekke nye destillerier startet. Nå (2019) har Irland 32 destillerier i drift, og flere er planlagt eller under bygging.

Fremstillingen

Irsk whiskey har en jevnere finish i motsetning til det røykfylte, jordaktige preget som er vanlig for skotsk whisky, mye på grunn av at de skotske destilleriene fyrer med «peat», eller på norsk torv, som gir en spesiell røk. Torv brukes sjelden i maltingsprosessen utenfor Skottland. Det er noen unntak fra reglene i både Skottland og Irland.

At irsk whiskey som oftest er uten røyksmak kommer av at kornet i den tørkes i lukkede kjeler og ikke kommer i kontakt med røyken. Irsk whiskey er som oftest trippel-destillert.

Jameson's Bow Street destilleri, bilde fra Alfred Barnard's 1887 rapport "The distilleries of Britain and Ireland"

Historie

Irsk whiskey var en av de første destillerte drikkene i Europa og oppsto rundt 1100-tallet. Det antas at irske munker førte teknikken med å destillere parfymer tilbake til Irland fra sine reiser i Sør-Europa rundt 1000 e.Kr. Irene modifiserte deretter denne teknikken for å oppnå en drikkelig sprit.

Selv om det ble kalt "whiskey", ville brennevinet som ble produsert i denne tiden, ha skilt seg ut fra det som i dag er kjent som whiskey. den var ikke lagret og var ofte smaksatt med aromatiske urter som mynte, timian eller anis. Irish Mist, en whiskey likør som ble lansert i 1963, er angivelig basert på en slik oppskrift.

Selv om det er kjent at det er produsert whiskey her i hundrevis av år, kan det være vanskelig å få oversikt over whiskyproduksjon i Irland, spesielt de tidligste årene da produksjonen var uregulert. Selv i senere år, da mye av produksjonen var ulovlig, ligner offisielle nedtegninger lite på virkeligheten.

Det eldste kjente som er skrevet om whiskey, kommer fra Irland i 1405 i Annals of Clonmacnoise, hvor det ble skrevet at overhodet til en klan døde etter å ha "taking a surfeit of aqua vitae" i julen. Dens første kjente omtale i Skottland stammer fra 1494. Imidlertid er det kjent at whisky var utbredt i 1556, da en lov ble vedtatt av det engelske parlamentet som erklærte whiskey for å være "en drikk det ikke lønner seg å bli full på daglig, som nå brukes over hele Irlands rike", loven sa at det ikke kunne destillere sprit uten lisens fra the Lord Deputy. Ettersom «Crown» (juridisk person) sin myndighet ikke strakte seg langt utenfor Pale, et befestet område rundt Dublin, hadde dette liten effekt.

Start av lisensiert destillasjon

I 1608 ga den engelske King James I en lisens til Sir Thomas Phillips, en grunneier i Bushmills County Antrim, til å fremstille whiskey. Dette kan være Old Bushmills Distillery slik det er oppgitt i markedsføringen, men det er også en liten mulighet for at det Coleraine eller et annet destilleri i grevskapet. Det første skriftlige som er funnet om Old Bushmills Distillery, er fra 1743. Selskapet ble først offisielt registrert i 1784. Kilbeggan Distillery (tidligere Locke's Distillery), grunnlagt av McManus-familien i Kilbeggan County Westmeath, som har hatt lisens for destillasjon siden 1757 (men det hadde ikke drift mellom 1954 og 2007) kan kanskje gjøre krav på tittelen som det eldste lisensierte destilleriet i Irland. Kilbeggan har også det som antas å være den eldste operative kobberkjele som fortsatt er i drift i verden, over 250 år gammel.

I 1661 innførte Crown en avgift på whiskeyproduksjon i Storbritannia og Irland. Derfor skulle alle whiskey-destillatorer i Irland i teorien registreres og betale skatt. Selv om Crown-kontrollen nå utvidet seg langt utover Pale, er det begrenset offisiell oversikt over whiskeydestillasjon i denne perioden. En grunn til dette er at inntil 1761 ble registreringen gjort på frivillig basis. Ettersom registrering innebar å betale skatt, ble det derfor ofte unngått av åpenbare grunner. Det er imidlertid kjent at det var flere destillasjon-steder enn det som er offisielt registrert. Ettersom registrering senere ble obligatorisk, ble også eksisterende anlegg registrert.

Et utvalg irske whiskeyer

I 1770 utgjorde whisky bare 25% av den totale avgiften til staten på brennevin. Avgiften på importert rom utgjorde 51%, mens resten var likt fordelt mellom konjakk og gin. Innen 1790 utgjorde whiskeyens andel imidlertid 66%. Som en konsekvens av denne økende etterspørselen, prioriterte noen destillerier kvantitet fremfor kvalitet. Dette fikk parlamentet til å vedta en lov i 1759 som forbød destillatører å bruke andre ingredienser enn malt, korn, poteter eller sukker i produksjonen av whiskey, og spesifikt forby flere usmakelige ingredienser. En annen konsekvens var at potensielle inntekter ble tapt for statskassen gjennom underrapportering av produksjonen ved de lovlige destilleriene, og skatteunndragelse ved ulovlige produsenter ble mer betydningsfulle, og det fikk parlamentet til å innføre en annen lov. Dette ble vedtatt i 1779 og reformerte betydelig hvordan skatten som skulle betales på whiskyproduksjon, ble beregnet. Tidligere ble det betalt skatt på produksjonsvolum, som var gjenstand for manipulasjon. Imidlertid fjernet denne lovens mulighet for underrapportering ved å skattlegge for destilleris mulige produksjon (basert på kapasiteten til kjelen). På grunn av denne strenge loven som gjorde antagelser om produksjonen, (for eksempel antok man at en 500 liters kjele produserte 33.075 liter i måneden, og det minste antall dager som det var i drift per år var 112 dager) gikk mange av de mindre og de minst effektive destilleriene under jorden.

I 1779, da loven ble innført, var det 1 228 registrerte destillerier i Irland. Innen 1790 hadde dette antallet falt til 246, og innen 1821 var det bare 32 lisensierte destillerier i drift. Dette hadde den effekten at det ble konsentrere et mindre antall lisensdestillerier hovedsakelig i større bysentre, som Cork og Dublin, noe som ga et bedre markeder for lovlige produsenter.

På landsbygda var destillasjon en ulovlig aktivitet, spesielt nordvest i Irland hvor jordbruksarealene var dårlige og «poitín» (ulovlig brenning) ga en ekstra inntektskilde til leietakerbøndene. Omfanget av denne ulovlige aktiviteten var slik at det ble estimerte at det bare ble betalt avgift på 2% av spriten som ble konsumert i de nordvestlige provinsene Ulster og Connaught, mens Aeneas Coffey (sjefen for avgiftsinnkreverne på den tiden, og senere oppfinner av Coffey Still) anslo at det var over 800 ulovlige destilleringsapparater i drift bare i Inishowen, County Donegal. Derimot var ulovlig destillasjon i Munster og Leinster mindre omfattende. Allikevel var loven på noen områder vellykket, ettersom volumet av whiskey som det ble betalt avgift på, økte fra 1,2 millioner til 2,9 millioner liter.

Da etterspørselen etter whisky økte på begynnelsen av 1800-tallet på grunn av befolkningsvekst og endrede forbruksmønstre (det ble en viktig del ved irske kulturaktiviteter), ble mye av etterspørselen dekket av ulovlige småskala-destillatører som ikke trengte å betale skatt eller overholde 1779-loven. Faktisk var det så mye ulovlig sprit tilgjengelig i denne perioden at de lisensierte destillatørene i Dublin klaget over at whiskey uten lisens "selges like åpent i gatene som det selges brød".

Bushmills Sherry Cask, Steamship, irsk single malt whiskey

Reform og utvidelse

I 1823 reduserte myndighetene, med erkjennelse av problemene med lisenssystemet, avgiftene til halvparten og publiserte en avgiftslov med betydelige forandringer. Spesielt fjernet reformene behovet for at destillatører måtte skynde seg med produksjonen, og det bedret produktkvaliteten, ettersom destillatører kunne bruke destilleringsapparatet i et mer passende tempo. I tillegg ble restriksjoner på type og kapasitet på kjelen fjernet, noe som ga destillatørene mer frihet til å skreddersy utstyret. En annen viktig reform var en endring i hvordan avgiften ble betalt. Nå skulle skatten først betales når whiskyen ble solgt, noe som gjorde lagringen mer attraktivt.

I 1821, to år før reformene, var det 32 ​​lisensierte destillerier i Irland. Bare fire år senere (i 1827) hadde dette tallet steget til 82, og nådde 93 innen 1835, en topp for det 19-århundre.

Et av de nye destilleriene, The Old Midleton Distillery som ble bygget i 1825, hadde en kjempe-kjele på 31,618 gallon, eller 143.738 liter. Selv om den ikke lenger er i bruk, er den fremdeles på plass inne i den gamle destilleribygningen.

Den innenlandske etterspørselen ble noe redusert på midten av 1800-tallet på grunn av 1830-tallets avholdsbevegelse og den store hungersnød på 1840-tallet (hvor en million irer døde og en million irer emigrerte). Mellom 1823 og 1900 økte whiskyproduksjonen i Irland likevel til det firdoblete, og med tilgang til de utenlandske markedene som en del av det britiske imperiet, ble irsk whiskey det mest populære brennevinet i verden. "Dublin whiskey" ble spesielt godt ansett.

Dublin whiskey

På begynnelsen av 1800-tallet var Irland det største brennevinsmarkedet i Storbritannia, med en etterspørsel etter sprit som var større enn det mer folkerike England.

Da kapasiteten økte, ble Irland derfor den største produsenten av brennevin i Storbritannia, og Dublin var den gang det største destillasjonssenter for brennevin i Irland. I 1823 skryter Dublin av at de har de fem største lisensierte destilleriene i landet.

På sitt høyeste var destilleriene i Dublin vokst til å bli størst i verden, med en samlet produksjon på nesten 10 millioner liter per år, hvorav den største, Roes Thomas Street Distillery, hadde en produksjon på over 2 millioner liter per år. I denne perioden kom de fire største destillasjonsfirmaene i Dublin John Jameson, William Jameson, John Powers og George Roe (alle familiedrevne og kjent som "Big Four") til å dominere det irske destillasjonslandskapet.

Hovedproduksjonen fra disse destilleriene, kjent som single- eller "pure pot still" whiskey, ble laget av en blanding av malt og umaltet bygg og destillert utelukkende i kjeler. Smaken, som opprinnelig hadde dukket opp som en følge av det å unngå en 1785-avgift på malt, fortsatte selv om avgiften senere var blitt opphevet.

I denne perioden da irsk whiskey var på topp ville det vært vanskelig å forestille seg at Scotch, som da var produsert av småskalaprodusenter og nesten ukjent utenfor Skottland, snart skulle bli verdens fremste brennevin. Mens irsk whiskey, som den gang var verdens mest populære whiskey, ville få en sterk tilbakegang og at alle Dublins store destillerier skulle lukke dørene.

På slutten av 1900-tallet hadde den en gang så populære pure pot-whiskeyen nesten forsvunnet. Det var bare Green Spot og Redbreast som eksisterte. Siden 2010 har imidlertid flere nye single pot whiskeyer blitt lansert.

Tullamore DEW, irsk blended whiskey

Coffey Still

Det var en rekke faktorer som førte til denne nedgangen. Et av de viktigste vendepunktene var imidlertid patentering av Coffey Still av Aeneas Coffey i 1832. Ironisk nok var Coffey både den tidligere leder for inspektørene for avgifts-innkreverne i Irland, og deretter, etter å ha forlatt avgifts-innkrevingen, selv en irsk destillatør.

Coffeys patent var et kontinuerlig destillasjonsapparat som var en forbedring av den tradisjonelle. Det var ikke så mange irske destillerier som tok det i bruk fordi Coffey Still fjernet noen av de andre flyktige komponentene som var ansvarlige for smaken. Men den ble populær hos skottene som brukte den til blended whisky. Blended whisky skulle vise seg å bli veldig populær i Storbritannia og tok en stor markedsandel fra den irske rene whiskeyen.

En næring i tilbakegang

I tillegg til introduksjonen av blended whiskyer og de irske destillatørenes manglende forståelse for skiftende smak, var det en rekke andre problemer som satte ytterligere press på de irske destillatørene: den irske uavhengighetskrigen, den påfølgende borgerkrigen, og handlekrig med Storbritannia (som stanset whiskey-eksporten til Storbritannia og alle samveldelandene, da irsk whiskeys største marked), alkoholforbudet i USA (1920-1933) som sterkt begrenset eksporten av irsk whiskeys nest største marked, utbredt forfalskning av irske whiskyer i Amerika og Storbritannia og dårlig forvaltning ved flere irske destillerier. Sammen hemmet disse faktorene eksporten sterkt og ga mange destillerier økonomiske vanskeligheter, og mange la ned, og i begynnelsen av det 20. århundre hadde Skottland overtatt som største whiskyprodusent.

Da den britiske historikeren Alfred Barnard publiserte sin beretning om destilleriene i Storbritannia og Irland i 1887, var det bare 28 destillerier i drift i Irland. På 1960-tallet var det bare en håndfull av disse som var i drift, og i 1966 valgte tre av disse (John Jameson, Powers og Cork Distilleries Company) å slå seg sammen under navnet Irish Distillers og legge ned deres eksisterende anlegg og konsentrere virksomheten i et nytt spesialbygd anlegg som ble bygget ved siden av Old Midleton Distillery i Co. Cork. I 1972 slo de seg sammen med den eneste andre gjenværende irske operasjonen, Old Bushmills, slik at det på midten av 1970-tallet bare var to whiskydestillerier i drift i Irland, New Midleton Distillery og Old Bushmills Distillery, begge eid av Irish Distillers, og det er bare Old Bushmills som har eksistert siden irsk whiskeys gullalder.

Produksjonen nådde et nivå på rundt 400.000–500.000 kasser per år, ned fra en topp på 12 millioner kasser rundt 1900.

Oppblomstring

På slutten av 1980-tallet begynte en langsom gjenoppblomstring i den irske whiskyindustrien, med opprettelsen av Cooley Distillery i 1987 av John Teeling og deretter Pernod Ricards overtakelse av Irish Distillers i 1988, noe som førte til økt markedsføring av irske whiskyer, spesielt Jameson, i utlandet. Siden 1990-tallet har irsk whiskey gjennomgått en stor gjenoppreising, og i de neste 20 årene var den det raskest voksende brennevinet i verden, med en vekst på omtrent 15–20% per år.

Jameson irsk blended whiskey

Det var bare fire destillerier som opererte i Irland i 2010, men ti år senere er det 38 destillerier. I 2010 ble Kilbeggan Distillery, som hadde stengt i 1954, gjenåpnet av Teeling. I juni 2019 hadde antallet destillerier vokst til 25, og flere var i planleggingsfasen. Fra og med 2018 var salget av irsk whiskey på 10,7 millioner ni-liters kasser, opp fra 4,4 millioner kasser i 2008. I 2017 var omtrent 750 personer ansatt på heltid i whiskyindustrien i Irland. Det var økt til 1640 personer før utbruddet av Covid-19 i 2020. I tillegg fører produksjonen til ytterligere mange tusen arbeidsplasser i landbruket og andre sektorer.

Det globale salget av irsk whiskey vokste fra 60 millioner flasker i 2010 til 144 millioner flasker i januar 2020. Den irske whiskeyindustrien investerte totalt 1,55 milliarder euro på hele øya fra 2010 til 2020, og verdien av irsk whiskeyeksport fra Irland nådde 890 millioner euro.

Noen regler for at man kan kalle det Irsk whiskey

• Irsk whiskey må bli destillert og modnet på øya Irland (bestående av Republikken Irland og Nord-Irland)
• Irsk whiskey skal destilleriers med en alkoholstyrke på mindre enn 94,8 volumprosent alkohol på en slik måte at destillatet har en aroma og smak gitt av materialene som brukes, og bare tilsatt vann og karamellfarge
• Irsk whiskey skal lagres i minst tre år i trefat, med en kapasitet på mindre enn 700 liter (185 US gal; 154 imp gal)
• Irsk whiskey skal ha et minimum alkoholinnhold på 40%

Det er også noen tekniske spesifikasjoner for de tre variantene av irsk whisky

• "Single pot still"
• "Single malt"
• "Single grain"

Bruk av begrepet "singel" i de nevnte variantene er bare tillatt hvis whiskyen er fullstendig destillert på ett enkelt destilleri.

• "Blended"

Begrepet "blended" benyttes når to eller flere av disse variantene blir blandet.

Se også

• Liste over irske whiskydestillerier
• Whisky