Irish Home Rule movement
.jpg)
Den irske hjemmestyrebevegelsen (engelsk: Irish Home Rule movement) var en politisk bevegelse som kjempet for selvstyre for Irland innenfor det forente kongerike Storbritannia og Irland. Bevegelsen var den dominerende bevegelsen av irsk nasjonalisme fra 1870 til slutten av første verdenskrig.
Den irske advokaten, redaktøren og politikeren Isaac Butt grunnla Home Government Association («Forening for selvstyre») i 1870.[1] Denne foreningen og pressgruppen ble etterfulgt av Home Rule League («Hjemmestyreforbundet»)i 1873 og Irish Parliamentary Party i 1882. Disse organisasjoner kjempet for selvstyre i det britiske Underhuset. Under ledelse av Charles Stewart Parnell var bevegelsen nær ved å lykkes da den liberale regjeringen under William Ewart Gladstone introduserte lovforslaget First Home Rule Bill i 1886.[2] Lovforslaget ble hardt bekjempet på alle trinn, og men regjeringen å tvinge den videre til Underhuset. Den bitreste motstanden kom fra unionister fra Ulster. Lovforslaget ble overveldende avvist i Overhuset en uke senere.[3] En lov måtte bli akseptert av begge husene i parlamentet.[2]
Etter Parnells død introduserte Gladstone Second Home Rule Bill i 1893; den passerte Underhuset, men ble igjen beseiret i Overhuset. Etter at Overhusets veto ble fjernet i 1911, ble Third Home Rule Bill introdusert i 1912, noe som førte til Home Rule Crisis. Unionister i Ulster, fast bestemt på å forhindre ethvert form for hjemmestyre for Irland, dannet en paramilitær styrke, Ulster Volunteers, som truet med våpenmakt å gå imot innføringen av loven og ville nekte enhver myndighet til et parlament i Dublin. Irske nasjonalister svarte med å sette opp de irske frivillige «for å sikre rettighetene og frihetene som er felles for hele folket i Irland». Begge sider begynte deretter å importere våpen og ammunisjon fra Tyskland.[4][5] Rett etter utbruddet av første verdenskrig ble loven vedtatt, men innføringen ble utsatt til krigens slutt.[6]
Etter påskeopprøret i 1916, spesielt arrestasjonene og henrettelsene som fulgte i kjølvannet, skiftet offentlig støtten til Hjemmestyrebevegelsen til det langt mer radikale partiet Sinn Féin. I det generelle valget i 1918 led Det irske parlamentariske partiet et knusende nederlag med bare en håndfull parlamentsmedlemmer som overlevde valget. Det ble i praksis et effektivt dødsstøt til Hjemmestyrebevegelsen.[7] De innvalgte parlamentsmedlemmene til Sinn Féin nøyde seg ikke bare med hjemmestyre innenfor rammen av Storbritannia; de opprettet i stedet en revolusjonær lovgiver, Dáil Éireann («Irlands forsamling»), og erklærte Irland som en uavhengig republikk.[8] Storbritannia vedtok en fjerde lov for hjemmestyre, Government of Ireland Act 1920, med sikte på å opprette adskilte parlamenter for Nord-Irland og Sør-Irland (det som i dag er Irland). Førstnevnte ble etablert i 1921, og territoriet fortsetter til den dag i dag som en del av Storbritannia, men sistnevnte fungerte aldri. Etter Den anglo-irske traktat som avsluttet den irske uavhengighetskrigen, ble tjueseks av Irlands trettito grevskap i desember 1922 til den irske fristaten, et dominion innenfor Det britiske imperiet som senere utviklet seg til den nåværende republikken Irland.[9][10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kelley, Bruce (2020): «Isaac Butt and the founding of the Home Rule movement», History Ireland
- ^ a b «1886 - 1893: The First and Second Home Rule Bills», History of Ireland
- ^ «Two home rule Bills», UK Parliament
- ^ «Home Rule Crisis» (PDF), Atlas of the Irish Revolution. Resources for Schools
- ^ Little, Tony: «The Home Rule crisis», Journal of Liberal History, Liberal Democrat History Group
- ^ «Third home rule Bill», UK Parliament
- ^ «Irish Parliamentary Party», 1916 Easter Rising - Profiles, BBC
- ^ History of Parliament in Ireland, Oireachtas
- ^ «The Anglo-Irish Treaty, 1921», House of Commons Library
- ^ «The Treaty in Context», Houses of the Oireachtas
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hennessey, Thomas (1998): Dividing Ireland, World War 1 and Partition, ISBN 0-415-17420-1
- Jackson, Alvin (2003): Home Rule, an Irish History 1800–2000, Phoenix Press, ISBN 0-7538-1767-5
- Lewis, Geoffrey (2005): Carson, the Man who divided Ireland,ISBN 1-85285-454-5
- Loughlin, James Gladstone (1986): Home Rule and the Ulster Question, 1882–1893, Dublin:
- MacDonagh, Michael (1920): The Home Rule Movement, Talbot Press, Dublin
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ulster Covenant, Public Record Office of Northern Ireland
- CAIN – University of Ulster Conflict Archive Arkivert 30. mai 2007 hos Wayback Machine.
- Text of the Act as applied in Northern Ireland in 1956 Arkivert 21. desember 2006 hos Wayback Machine.
- Text of the Act as originally enacted in 1920, fra BAILII
- Record Office, for Texts of Irish Government bills, House of Lords Library