Hopp til innhold

Ipilimumab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ipilimumab
Systematisk (IUPAC)-navn
Identifikatorer
CAS-nummer477202-00-9
ATC-nummerL01XC11
DrugBankDB06186
Kjemiske data
FormelC6742H9972N1732O2004S40 

Ipilimumab (varenavn Yervoy, tidligere kjent som MDX-010[1] og MDX-101), er et monoklonalt antistoff som skal aktivere immunsystemet ved å blokkere molekylet CTLA-4, en proteinreseptor som nedregulerer immunsystemet. CTLA-4 spiller en avgjørende rolle i regulering av kroppens naturlige immunforsvar, og når ipilimumab blokkerer denne aktiviteten, blir kroppens naturlige immunsystem styrket for å kunne angripe og bekjempe kreftcellene.[2]

Cytotoksiske T-lymfocytter (CTL) kan gjenkjenne og ødelegge kreftceller. Men en hemmer-mekanisme avbryter denne ødeleggelsen. Ipilimumab slår av den hemmende mekanismen og lar CTL fungere.[3]

Ipilimumab er godkjent av Food and Drug Administration (FDA) for behandling av malignt melanom, en type hudkreft.[4][5] Det pågår kliniske undersøkelser for behandling av ikke-småcellet lungekreft, småcellet lungekreft,[6] urinveiskreft[7] og metastatisk hormonresistent prostatakreft.[8]

Konseptet med å bruke anti-CTLA4 antistoffer mot kreft ble først utviklet av James P. Allison mens han var direktør for Cancer Research Laboratory ved University of California, Berkeley.[9][10] Klinisk utvikling av anti-CTLA4 ble initiert av Medarex, som seinere ble kjøpt opp av legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb. I 2013 kostet det $120.000 for en behandling.[11] For sitt arbeid med å utvikle ipilimumab ble Dr. Allison tildelt Laskerprisen i 2015.[12]

Godkjente bruksområder

[rediger | rediger kilde]

Ipilimumab ble godkjent av FDA i mars 2011 for å behandle pasienter med malignt melanom som har utviklet seg med spredning og som ikke kan fjernes ved operasjon.[13][14][15] 1. februar 2012 godkjente Health Canada ipilimumab for behandling av inoperabel eller metastatisk melanom hos pasienter som ikke lykkes med eller tåler annen systemisk terapi for avansert sykdom.[16] Ipilimumab ble godkjent i Den europeiske union (EU) for andrelinjebehandling av metastatisk melanom i november 2012.[17][18] I Norge besluttet Helsedirektoratet 7. mars 2013 at ipilimumab ikke skulle tas inn i de nasjonale handlingsprogrammene mot kreft [19], men helseminister Jonas Gahr Støre snudde og sa ja til å bruke ipilimumab mot føflekkreft. Han startet et forskningsprosjekt som skulle gå over fire-fem år[20].

Skadelige virkninger

[rediger | rediger kilde]

Ipilimumab behandling har vært forbundet med alvorlige og potensielt fatale immunologiske bivirkninger ved T-celleaktivering og proliferasjon. De fleste alvorlige bivirkninger berører mage-tarmkanalen: for eksempel magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré, men også feber, puste- eller urineringsproblemer.[15][21]

Virkningsmekanisme

[rediger | rediger kilde]

T-lymfocyttene kan gjenkjenne og ødelegge kreftceller. Men en hemmende mekanisme avbryter ødeleggelsen. Ipilimumab slår av den inhiberende mekanismen og lar lymfocyttene fortsette å ødelegge kreftceller.[3]

Kreftceller produserer antigener som immunsystemet bruker for å identifisere dem. Disse antigenene kjennes igjen av dendrittiske celler som presenterer dem for cytotoksiske T-lymfocytter (CTL) i lymfeknuter. CTL gjenkjenner kreftcellene ved disse antigenene og ødelegger dem. Men sammen med antigener presenterer de dendrittiske cellene også et hemmende signal. Dette signalet binder seg til en reseptor, cytotoksisk T-lymfocytt-assosiert antigen (CTLA-4) og slår av den cytotoksiske reaksjonen og dermed overlever kreftcellen.[3]

Ipilimumab binder seg til CTLA-4 og blokkerer det hemmende signalet, slik at CTL kan ødelegge kreftcellene.[3][22][23][24][25][26][27]

Kliniske utprøvinger

[rediger | rediger kilde]

På 2000-tallet var man i gang med kliniske studier av ipilimumab på pasienter med føflekkreft, nyrekreft, prostatakreft og eggstokkreft.[28] I 2007 var det to fullt humane anti CTLA-4[29] monoklonale antistoffer i avanserte kliniske studier: ipilimumab og tremelimumab (fra Pfizer).[30][31] Positiv respons ble observert hos 20% av pasientene som levde i mer enn fire år, inkludert noen som har overlevd i 10 år eller mer..[29]

Malignt melanom

[rediger | rediger kilde]

10. desember 2007 la Bristol-Myers Squibb og Medarex frem resultatene av tre studier av ipilimumab for malignt melanom.[32] De tre studiene testet 487 patienter med avansert hudkreft. En av de tre studiene klarte ikke å oppfylle målet med å krympe svulster med minst 10% av studiens 155 pasienter. Bivirkninger var utslett, diaré og hepatitt. I 2010 ble en studie presentert som viste en median overlevelse på 10 måneder for pasienter med malignt melanom som ble behandlet med ipilimumab, sammenlignet med 6 måneder for de som ble behandlet med gp100, en eksperimentell vaksine (n=676). Ett års overlevelse var på 46% hos dem som bare ble behandlet med ipilimumab, sammenlignet med 25% hos dem som ble behandlet med gp100, og 44% for dem som fikk begge.[33] Ipilimumab fikk FDA-godkjenning i begynnelsen av 2011.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «STATEMENT ON A NONPROPRIETARY NAME ADOPTED BY THE USAN COUNCIL - ipilimumab» (pressemelding). American Medical Association (AMA). Arkivert fra originalen 23. februar 2016. Besøkt 12. januar 2013. 
  2. ^ «Nytt legemiddel som forlenger livet til pasienter med føflekkreft med spredning er nå godkjent i Norge». Bristol-Myers Squibb. Arkivert fra originalen 24. februar 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. februar 2016. Besøkt 16. februar 2016. 
  3. ^ a b c d Antoni Ribas (28. juni 2012). «Tumor immunotherapy directed at PD-1». New England Journal of Medicine. 366 (26): 2517–9. doi:10.1056/nejme1205943. 
  4. ^ Lacroix, Marc (2014). Targeted Therapies in Cancer. Hauppauge , NY: Nova Sciences Publishers. ISBN 978-1-63321-687-7. Arkivert fra originalen . Besøkt 16. februar 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2015. Besøkt 16. februar 2016. 
  5. ^ Pollack, Andrew (29. mai 2015). «New Class of Drugs Shows More Promise in Treating Cancer». The New York Times. Besøkt 30. mai 2015. 
  6. ^ «ClinicalTrialsGov (NCT00527735)».  Phase II Study for Previously Untreated Subjects With Non Small Cell Lung Cancer (NSCLC) or Small Cell Lung Cancer (SCLC)
  7. ^ «ClinicalTrialsGov (NCT01524991)». 
  8. ^ «ClinicalTrialsGov (NCT00323882)».  Phase I/II Study of MDX-010 in Patients With Metastatic Hormone-Refractory Prostate Cancer (MDX010-21) (COMPLETED)
  9. ^ «Enhancement of antitumor immunity by CTLA-4 blockade». PubMed.gov. 
  10. ^ «The Story of Yervoy (Ipilimumab)». 
  11. ^ Couzin-Frankel, Jennifer (20. desember 2013). «Breakthrough of the Year: Cancer Immunotherapy». Science. 342 (6165): 1432–1433. doi:10.1126/science.342.6165.1432. 
  12. ^ http://www.laskerfoundation.org/awards/2015_c_description.htm
  13. ^ «FDA approves new treatment for a type of late-stage skin cancer» (pressemelding). U.S. Food and Drug Administration (FDA). 25. mars 2011. Besøkt 25. mars 2011. 
  14. ^ Pollack, Andrew (25. mars 2011). «Approval for Drug That Treats Melanoma». The New York Times. Besøkt 27. mars 2011. 
  15. ^ a b Drugs.com: Yervoy
  16. ^ «Notice of Decision for YERVOY». Arkivert fra originalen 26. mai 2020. Besøkt 16. februar 2016. 
  17. ^ «Bristol-Myers Squibb Receives Positive Decision from National Institute of Health and Clinical Excellence (NICE) for YERVOY® (ipilimumab)» (pressemelding). 1. november 2012. Arkivert fra originalen 5. februar 2017. Besøkt 17. desember 2012. 
  18. ^ Maverakis E, Cornelius LA, Bowen GM, Phan T, Patel FB, Fitzmaurice S, He Y, Burrall B, Duong C, Kloxin AM, Sultani H, Wilken R, Martinez SR, Patel F (2015). «Metastatic melanoma - a review of current and future treatment options». Acta Derm Venereol. 95 (5): 516–524. PMID 25520039. doi:10.2340/00015555-2035. 
  19. ^ «Beslutning tatt om ipilimumab og abirateron». Statens legemiddelverk. Arkivert fra originalen 24. februar 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. februar 2016. Besøkt 16. februar 2016. 
  20. ^ «Helseminsisteren snur og sier ja til kreftmedisin». NRK. 
  21. ^ «FDA Rubber-Stamps Bristol-Myers Squibb’s Melanoma mAb». Genetic Engineering & Biotechnology News. 28. mars 2011. Arkivert fra originalen 1. april 2011. Besøkt 28. mars 2011. 
  22. ^ Tarhini AA, Iqbal F (2010). «CTLA-4 blockade: therapeutic potential in cancer treatments». Onco Targets Ther. 3: 15–25. PMC 2895779 Åpent tilgjengelig. PMID 20616954. doi:10.2147/ott.s4833. 
  23. ^ Robert C, Ghiringhelli F (August 2009). «What is the role of cytotoxic T lymphocyte-associated antigen 4 blockade in patients with metastatic melanoma?». Oncologist. 14 (8): 848–61. PMID 19648604. doi:10.1634/theoncologist.2009-0028. 
  24. ^ 2010 oncology nursing drug handbook. Jones & Bartlett Learning. 11. desember 2009. s. 1–. ISBN 978-0-7637-8124-8. Besøkt 30. mars 2011. 
  25. ^ Macromolecular Anticancer Therapeutics. Springer. 1. juni 2009. s. 522–. ISBN 978-1-4419-0506-2. Besøkt 30. mars 2011. 
  26. ^ Zhiqiang An (8. september 2009). Therapeutic Monoclonal Antibodies: From Bench to Clinic. John Wiley and Sons. s. 134–. ISBN 978-0-470-11791-0. Besøkt 30. mars 2011. 
  27. ^ Invasion of the Prostate Snatchers: No More Unnecessary Biopsies, Radical Treatment Or Loss of Sexual Potency. Other Press, LLC. 24. august 2010. s. 227–. ISBN 978-1-59051-342-2. Besøkt 30. mars 2011. 
  28. ^ Sharma, Pamanee; Allison, James P. (3. april 2015). «The future of immune checkpoint therapy». Science. doi:10.1126/science.aaa8172. 
  29. ^ a b «CTLA-4 strategies: Abatacept / Belatacept». healthvalue.net. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 24. juni 2009. 
  30. ^ Tomillero A, Moral MA (oktober 2008). «Gateways to clinical trials». Methods Find Exp Clin Pharmacol. 30 (8): 643–72. PMID 19088949. 
  31. ^ Poust J (desember 2008). «Targeting metastatic melanoma». Am J Health Syst Pharm. 65 (24 Suppl 9): S9–S15. PMID 19052265. doi:10.2146/ajhp080461. 
  32. ^ «Top-Line Data Available from Three Ipilimumab Pivotal Trials in Patients with Advanced Metastatic Melanoma». Medarex, Inc. 10. desember 2007. Arkivert fra originalen 20. oktober 2008. Besøkt 24. juni 2009. 
  33. ^ «Bristol drug cuts death risk in advanced melanoma». Reuters. 5. juni 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ipilimumab&oldid=24780124»