Hopp til innhold

Iosif Gurko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Iosif Gurko
Født16. juli 1828[1]Rediger på Wikidata
Novgorod
Død15. jan. 1901[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Sakharovo[1]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av statsrådet i det russiske imperium Rediger på Wikidata
Utdannet vedPasjekorpset (–1846)
EktefelleMarija Andrejevna Salias-de-Turnemir
FarVladimir Gourko
MorTatjana Aleksejevna Korf
BarnVladimir Gurko
Vasilij Gurko
Dmitry Gurko
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Utmerkelser
21 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
1. klasse av Sankta Annas orden
2. klasse av Sankta Annas orden
3. klasse av Sankta Annas orden
Den hvite ørns orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
3. klasse av Sankt Vladimirs orden
1. klasse av Sankt Vladimirs orden
Andreasordenen
Gullsverd for tapperhet
3. klasse av St. Georgordenen
1. klasse av Den røde ørns orden
2. klasse av Sankt Georgsordenen
Pour le Mérite
Den saksisk-ernestinske husorden
Takovo-ordenen
Sankt Aleksanders orden
Crucea „Trecerea Dunării”
Militærfortjenstkorset
Sankt Stanislaus-ordenen
Iosif Gurko på Commons
Josif Gurko, tegning av Wilhelm Camphausen, 1878

Iosif Vladimirovitsj Gurko (russisk: Иосиф Владимирович Гурко, født 16. julijul./ 28. juli 1828greg. 28. juli 1828 i Novgorod, død 15. januarjul./ 28. januar 1901greg. i Sakharovo, guvernementet Tver) var en russisk offiser.

Han var far til den russiske generalen Vasilij Gurko (1864-1937).[2]

Iosif Gurko ble offiser ved kavaleriet i 1846, og ble forfremmet til løytnant i 1857. Han var tsar Aleksander IIs adjutant i 1860, og ble forfremmet til oberst i 1861. I 1863 var han med på å slå ned et opprør i Polen, og i 1866 ble han utnevnt til kommandør av et husarregiment. Han ble generalmajor i 1867, og hadde kommandoen over ulike av keisergardens enheter i årene 1868-1873.[3]

Han ble general i 1878 og generalfeltmarskalk i 1894. Som kaptein deltok han i Krimkrigen 1853–56.

I den russisk-tyrkiske krig førte Gurko befalet over et detasjement som satte seg i besittelse av Sjipkapasset, slo tyrkerne ved Gornij Dubnjak den 24. oktober 1877, inntok Telisj 28. oktober og fullbyrdet dermed omringelsen av Osman Pasja i Plevna. Gurko ble deretter sjef for Gardekorpset og rykket med dette inn i Sofia den 4. januar 1878.[4]

Fra 1879 til 1880 var han generalguvernør i St. Petersburg.[5]

I 1882 ble han generalguvernør over Odessas militærdistrikt.[6] Han hadde denne stillingen til 1883. I 1883 ble han generalguvernør over Warszawa militærdistrikt i Polen. Han gikk av i 1894.[7][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 1936224, besøkt 15. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tucker, Spencer (2005). World War I: Encyclopedia (på engelsk). ABC-CLIO. s. 527. ISBN 9781851094202. Besøkt 13. april 2017. 
  3. ^ Dowling, Timothy C. (2. desember 2014). Russia at War: From the Mongol Conquest to Afghanistan, Chechnya, and Beyond [2 volumes] (på engelsk). ABC-CLIO. s. 341. ISBN 9781598849486. Besøkt 13. april 2017. 
  4. ^ «The Liberation of Sofia – 138 years - Общински културен институт Музей за история на София». Sofia History Museum - www.sofiahistorymuseum.bg (på engelsk). 29. desember 2015. Besøkt 13. april 2017. «After the conquest of Pleven /on 10-th of December 1877/ the Russian headquarters draws its attention to the city of Sofia. The Western division which was leaded by General Iosif Gurko passes successfully Stara Planina through the Arabakonak ghat and enters into the Sofia field. The Russian military parts are divided in two columns under the command of General Nikolay Velqminov and General Otton Rauh. On the 3-rd of January 1878 they attacked together and successfully conquered the villages near Sofia. Faced with the real threat of siege, the Ottoman army of Osman Nuri Pasha began to bachtrack to Pernik and Radomir. After the intervention of the Austro – Hungarian Empire, France and Italy, arson attempt in Sofia had been thwarted. On 4-th of January, at noon in the city enters General Rauh, and later that day General Gurko with his troops. They are greeted from the exultant citizens with music and songs. Major ammunition and supply depots are conquered. In the temple “St. Kral” /"St. Nedelya”/in the presence of the two generals is celebrated service for the Liberation of Sofia.» 
  5. ^ «Gourko, Joseph Vladimirovich». 1911 Encyclopædia Britannica. Volume 12. Besøkt 13. april 2017. 
  6. ^ Rosenthal, Herman. «ALEXANDER III., ALEXANDROVICH, Emperor of Russia - JewishEncyclopedia.com». www.jewishencyclopedia.com. Besøkt 13. april 2017. «The second series of persecutions began with the riots of Warsaw on Christmas, 1881, and lasted for three days. Twelve Jews were killed, many women outraged, and two million rubles' worth of property destroyed. In the neighboring Lithuanian provinces the disturbances were slight, owing to the precautions taken by Count Todleben, governor-general of Wilna, who was not one of Ignatiev's disciples. Order was also maintained by General Gurko, governor-general of Odessa, and thus the riots in Odessa and vicinity were prevented from assuming great proportions.» 
  7. ^ «Gourko, Joseph Vladimirovich». 1911 Encyclopædia Britannica. Volume 12. Besøkt 13. april 2017. 
  8. ^ «Russian Central State Military Historical Archive | FEEFHS». feefhs.org (på engelsk). Besøkt 13. april 2017. «Gurko Iosif Vladimirovich (1828-1901) - general - field marshal. The participant of Russian-turkish war (1877-1878). In 1878-1879 - general the governor of St. Petersburg. In 1882-1883 - commander forces of a Odessa military district. In 1883-1894 - commander forces of a Warsaw military district.» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Iosif_Gurko&oldid=19139248»