Hopp til innhold

Interprosesskommunikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Interprosesskommunikasjon (IPK) er innen informatikk deling av data mellom flere og vanligvis spesialiserte prosesser ved å bruke kommunikasjonsprotokoller. Programmer som bruker IPK er typisk kategorisert som klienter og tjenere, hvor klienter ber om data og tjeneren responderer på klientforespørsler.[1] Mange applikasjoner er både klienter og servere, som vi ser i distribuert databehandling. Metoder for å oppnå IPK er delt i kategorier som baserer seg på programvarekrav, slik krav til som algoritmisk effektivitet og modularitet, og systemkrav som nettverksbåndbredde og latens.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata