Hopp til innhold

Inis Mór

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inishmore
Árainn Mhór
Klippene ved oldtidsfestningen Dún Aonghasa
Geografi
PlasseringGalway Bay
Øygruppe / del avAranøyene
Areal 31 km²
Lengde 14 kilometer
Bredde 38 kilometer
Administrasjon
LandIrlands flagg Irland
GrevskapGalway
Demografi
Befolkning762 (2016)
Posisjon
Kart
Inis Mór
53°04′21″N 9°26′02″V
Inis Mór på Commons

Inis Mór (irsk: Árainn Mhór, engelsk: Inishmore)[1] er den største av Aranøyene i Galwaybukten i Irland. Den er om lag 14 kilometer lang (nordvest-sørøst) og 3.8 kilometer bred,[2] og har et areal på 31 km2.[3] Ved folketellingen i 2016 hadde øya 762 fastboende innbyggere,[4]

Det er 522 fastboende på øya (2006).[5] og er det den nest største øya utenfor den irske kysten (etter Achill) og den mest folkerike av Aranøyene. Øya ligger i den irsktalende området gaeltacht og har en sterk irsk kultur. Mye av øya er karstlandskap, og den har et vell av steder fra forhistorisk tid, tidlig kristen tid og middelalderen, hvor oldtidsfestningen Dún Aonghasa er den mest kjente, beskrevet som «det mest storslåtte barbariske monumentet i Europa» av George Petrie.[6]

[rediger | rediger kilde]

Før 1900-tallet ble øya vanligvis kalt Árainn eller Árainn Mhór, som antas å bety «nyreformet» eller «åsrygg».[1] Det ble anglisert som Aran, Aran More eller Great Aran.[1] Dette har forårsaket forvirring og forveksling med likelydende Arranmore i grevskapet Donegal.[7] Navnet Inishmore ble «tilsynelatende laget av Ordnance Survey for kartet av 1839» som en anglifisering av Inis Mór («Storøya»), ettersom det ikke er bevis for at dette navnet har vært benyttet før denne tiden.[8]

Ettersom øya ligger innenfor området gaeltacht, er Árainn det eneste lovlige stedsnavnet på irsk eller engelsk som erklært i det irske lovvedtaket Official Languages Act 2003.[9]

Geologi og geografi

[rediger | rediger kilde]
Inis Mór i rødt er den største av Aranøyene.

Øya er en forlengelse av Burren på det irske fastlandet, et unikt karst-landskap nordvest i grevskapet Clare. Terrenget på øya er sammensatt av steinsetting bestående av kalkstein med kryssende sprekker, og etterlater isolerte bergarter av glimmer (sprø clintonitt). Kalksteinene stammer fra den geologiske epoken viséum (nedre karbon), dannet som sedimenter i et tropisk hav for omtrent 350 millioner år siden, og komprimert til horisontale lag med fossile koraller, sjøliljer, sjøpiggsvin og ammonitter. Isbreing etter den namuriske fasen la til rette for større denudasjon.

Resultatet er at Inis Mór og de andre øyene er blant de fineste eksemplene på glasiokarst-landskap i verden. Effektene av den siste istiden (nidlandian) er mest synlige, med øya dekket av is under denne istiden. Virkningen av tidligere karstifisering (oppløsningserosjon) er eliminert av den siste istiden. Så enhver karstifikasjon som nå er sett stammer fra omtrent 10 000 år siden, og øya bestående av karst er dermed relativt nylig.

Oppløsningsprosesser har utvidet og utdypet revnene og sprekkene til kalksteinsflaten. Eksisterende svake linjer i berget (vertikale skjøter) bidrar til dannelsen av omfattende sprekker adskilt av sprø glimmer (flat steinsetting som heller). Bergkarstifiseringen letter dannelsen av underjordisk drenering.

Landsbyer og bosetninger

[rediger | rediger kilde]
Flyfoto over Cill Rónáin
Fra østkysten av Inis Mór
Stranden ved Inis Mór
Cill Rónáin
Oldtidsborgen Dún Aonghusa på Inis Mór
Arbeidshest som drar vogn langs de mange steingjerdene på øya.
  • Cill Rónáin (Kilronan), hovedbosetningen hvor det i henhold til 2016 bodde 247 mennesker i landsbyen og 43,3 % av befolkningen snakker irsk på daglig basis utenfor utdanningssystemet.[10][11]
  • Eochaill (Oghill)
  • Mainistir (Manister)
  • Cill Mhuirbhigh (Kilmurvy)
  • Iarairne (Eararna)
  • Cill Éinne (Killeany)
  • Gort na gCapall
  • Fearann an Choirce (Oatquarter)
  • Corrúch
  • Creig an Chéirín
  • Bungabhla
  • Baile na Creige
  • Sruthán
  • Eoghanacht (Onaght)

Flora og fauna

[rediger | rediger kilde]

Øya har arktiske, middelhavs- og alpine planter side om side, på grunn av det uvanlige miljøet. I likhet med Burren er Aranøyene kjent for sin uvanlige samling av planter og dyr.[12] Revnene og sprekkene i berggrunnen gir fuktig ly, og støtter dermed et bredt spekter av planter, blant annet busker og kratt. Der overflaten av steinsettingen er knust til grus, finnes mange av de hardere arktiske eller alpine plantene.

Men når kalksteinsbelegget er dekket av et tynt lag med jord, sees flekker med gress, ispedd planter som vårsøte og orkideer. Tilstedeværende insekter som sommerfugler, blant annet rødflekket perlemorvinger (Boloria euphrosyne), slåpetornstjertvinger (Thecla betulae), og skoghvitvinger (Leptidea sinapis); nattsvermere, grønt rotfly (Calamia tridens); og blomsterfluer.

Turisme

[rediger | rediger kilde]

Inis Mór er i dag et viktig turistmål, med innkvartering for bed & breakfast spredt over hele øya. Private minibusser, hestevogner og sykler er de viktigste framgangsmåtene for de mange turistene som besøker øya i sommermånedene.

Det er et lite museum som illustrerer historien til oldtidsfestningen Dún Aonghasa og dens mulige funksjoner, mens Aran Sweater Market er et samlingspunkt for besøkende som kan spore kulturen og historien knyttet til arangenseren gjennom museet på stedet, foruten også å kjøpe sine egne eksemplarer. I nærheten ligger en neolittisk grav og en liten kulturarvpark ved Dún Eochla, med eksempler på en tradisjonell hytte med stråtak og destilleri for framstilling av irsk poteen / poitín, som er irsk hjemmebrent med tildels høyt alkoholprosent.[13] Tempull Breccain (Brecan-kirken), ofte kalt «de syv kirkene på Aran», er et kompleks av kirker og andre bygninger dedikert til den hellige Brecan fra 500-tallet,[14] en gang et populært reisemål for pilegrimer.[15] I sentrum av øya, på det høyeste punktet er Inis Mórs fyrtårn, men det ble tatt ut av drift i 1857 og erstattet av lysene ved Eeragh og Inisheer.[16]

Øya er vert for Ted Fest hvert år. Festivalen ble etablert i 2004, er det en feiring av den populære situasjonskomedien Father Ted (1995-1998). Festivaldeltakerne kler seg ut som sine favorittfigurer, ser sine favorittepisodene og deltar i ulike Ted-tilknyttede arrangementer og konkurranser.[17][18]

Sport

[rediger | rediger kilde]

Noen av kalksteinsklippene har tiltrukket seg interesse fra fjellklatrere.[19] Dykking er populært og tilrettelagt ved egne dykkerklubber.[20] Inis Mór Dive Academy er lokalisert i landsbyen Kilronan, en kort sparertur fra fergeleiet.[21] Et spesielt populært sted for dette er Poll na bPéist («ormehullet» / «sjømonstre») som ligger på den sørlige kysten av øya, og som er et stort naturlig utformet rektangulært basseng som kommuniserer via underjordiske kanaler med havet.[22] Siden 2012 har Inis Mór vært vertskap for et arrangement som en del av Red Bull Cliff Diving World Series, en turnering i stuping fra høye klipper.[23]

Transport

[rediger | rediger kilde]

Øya betjenes av fergeselskapet Aran Ferries fra Rossaveal og Doolin. Dette er ferger kun for passasjerer; biler og tungt gods fraktes på ikke-planlagte tjenester.

Flyselskapet Aer Arann Islands flyr daglige rutefly fra Inis Mór Aerodrome til flyplassen Connemara Airport med Britten-Norman Islander, et mindre to-motors passasjerfly med opp til 10 passasjerer.[24]

I populærkulturen

[rediger | rediger kilde]

Øya har stor betydning i Martin McDonaghs skuespill The Lieutenant of Inishmore fra 2001. McDonagh benyttet seg også av Inis Mór som filmsted og lokalisering for sin film The Banshees of Inisherin,[25] men den ble også filmet både på øya Achill.[26]

Inis Mór ble brukt som innspillingssted for filmen The Matchmaker (1997), en romantisk komedie med Janeane Garofalo,[27] og filmen Leap Year (2010), også en romantisk komedie med Amy Adams og Matthew Goode i hovedrollene.[28]

Den første historien i These Precious Hours av Michael Corrigan har en scene satt på Inis Mór.

Øya dukket opp i premiereepisoden av Reality-programmet The Amazing Race 12 med et lag som måtte finne Teampall Bheanáin etter at de ankom.[29]

Musikkvideoen til Dermot Kennedys «For Island Fires and Family» (video utgitt 10. januar 2019) ble filmet i sin helhet på Inis Mór.[30][31]

Sentralt på Inis Mór med dets karstlandskap sett fra Dún Aonghasa

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Árainn / Inishmore», Placenames Database of Ireland. Sitat: «kidney(-shaped island)/ridge»
  2. ^ «Inishmore - Árainn», Discoverireland.ie. Fáilte Ireland
  3. ^ «OSI Maps, 6" Cassini Maps», Osi.ie. Ordnance Survey Ireland. Arkivert fra originalen den 6. juli 2020
  4. ^ Central Statistics Office: CNA17: Population by Off Shore Island, Sex and Year" CSO.ie. 2016 population: CSO Statbank E2021
  5. ^ Department of Community, Rural and Gaeltacht Affairs [1]
  6. ^ «The Best of Ancient Ireland», Frommer's. Arkivert fra originalen den 2. mars 2012.
  7. ^ Fodor's Travel (2011): Fodor's See It Ireland. Fodor's Travel Publications. ISBN 978-1-4000-0553-6; s. 207.
  8. ^ Smyth, Gerry (2001): Space and the Irish Cultural Imagination. Springer; s. 53.
  9. ^ Official Languages Act 2003
  10. ^ Irish Language and the Gaeltacht, CSO - Central Statistics Office
  11. ^ «All Towns (Ireland): Counties & Towns - Population Statistics, Charts and Map», City Population
  12. ^ Webb, D.A. (1961–1963): «Noteworthy Plants of the Burren: A Catalogue Raisonné», Proceedings of the Royal Irish Academy, Section B. Royal Irish Academy. 62: 117–134. ISSN 0035-8983. JSTOR 20494847.
  13. ^ Carli, Mario De: «Prehistoric Forts». Arkivert fra originalen den 7. september 2016.
  14. ^ Ganly, William (1886): «’The Seven Romans’ of Arran», The Irish Ecclesiastical Record. Browne and Nolan.
  15. ^ Harbison, Peter (1. april 1995): Pilgrimage in Ireland: The Monuments and the People. Syracuse University Press. ISBN 978-0-8156-0312-2; s. 93ff.
  16. ^ Rowlett, Russ: Lighthouses of Western Ireland (Ulster and Connacht), The Lighthouse Directory. University of North Carolina at Chapel Hill.
  17. ^ Welcome to Tedfest!
  18. ^ «Tedfest - Fr. Ted Festival 2024 on Inis Mór, Aran Islands, Galway», Galwaytourism.ie
  19. ^ «Aran Islands», Irish Climbing Online Wiki
  20. ^ «It's Time for a New Adventure», Diveacademy.info
  21. ^ «Scuba Diving School», Inis Mór Dive Academy
  22. ^ Scuba diving ireland, Arkivert fra originalen den 17. mai 2013.
  23. ^ «Red Bull Cliff Divings», offisielt nettsted
  24. ^ Aer Arann Islands
  25. ^ «The Banshees of Inisherin», IMDb
  26. ^ Bellini, Luciana (10. februar 2023): «Where was The Banshees of Inisherin filmed? All the hit film’s key locations», The Glossary
  27. ^ «The Matchmaker», IMDb
  28. ^ «Leap Year», IMDb
  29. ^ Rocchio, Christopher (5. november 2007): «Ari Bonas, Staella Gianakakos eliminated from ’The Amazing Race 12’», Reality TV World
  30. ^ «WATCH: Dermot Kennedy's stunning new video set on the Aran Islands», JOE.ie
  31. ^ «Dermot Kennedy releases new video filmed on Inis Mór», RTÉ 13. januar 2019.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • FitzGerald, Maireád Ashe (2003): The Aran Island. A World of Stone. Dublin: O'Brian Press, ISBN 0-86278-810-2

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Inishmore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Inis_Mór&oldid=24164472»