Inger Bergitte Sæverud
| Inger Bergitte Sæverud Inger Bergitte Flatebø | |||
|---|---|---|---|
| Født | Inger Bergitte Flatebø 6. nov. 1938[1][2]  Bergen | ||
| Død | 24. juni 2008[1][2] (69 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker | ||
| Ektefelle | Ketil Hvoslef (1961–) | ||
| Barn | Trond Sæverud | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Inger Bergitte Sæverud (1938–2008) var en norsk billedkunstner fra Bergen. Hun har vært med på både Høstutstillingen og Vestlandsutstillingen flere ganger, samt hatt flere separatutstillinger.[3]
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Hun utdannet seg ved Kunsthøgskolen i Bergen fra 1958-1961. Deretter var hun hospitant ved Werkkunstschule i Münster i 1960, og hospitant ved Konstakademiet i Stockholm ved grafisk avdeling 1964–65.[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Inger Bergitte Sæverud var datter av Eirik Flatebø og Margrethe Bolette Friis Lund.[3] Født og oppvokst i Bergen, var kunstnerskapet hennes stort sett preget av det bergenske kunstlivet de siste 60 årene før hun døde. Det var her hun virket selv om hun i perioder bodde i Roma, forklarer kunsthistoriker Gunnar Danbolt.[5] I 1961 giftet hun seg med komponist Ketil Hvoslef. De fikk to barn sammen, fiolinist og dirigent Trond Sæverud og billedkunstner Line Hvoslef.
I sine tidlige arbeider fra 60-tallet lagde hun realistiske barneportretter, hvor hun ofte brukte barna sine som modeller.[5] I 1963 debuterte hun på Høstutstillingen med ett av portrettene.[6] Men fra midten av 70-tallet begynte hun å konsentrere seg utelukkende om akvareller i små formater. Med naturen som utgangspunkt handlet det om å få frem en stemning. Med dramatiske skyformasjoner og skodde som letter, kan motivene minne om Lars Hertervig i følge kunstanmelder, Harald Flor. Sæverud tar i bruk surrealistiske grep, som å la et nytt bilde oppstå i det egentlige bildet i akvarellene sine.[7]
Fra 80-tallet og frem til hennes død, var kunstverkene hennes preget av ekspresjonistiske akrylmalerier på papir og lerret.[3] I flere av maleriene bruker hun avispapir og gamle fotografier.[8] Hun var en av de mange i sin generasjon som arbeidet i et grensland mellom figurasjon og abstraksjon.[9] Med dette følte Sæverud at hun kom fram til noe hun lenge søkte og sier: «Veien hit har det tatt 20 år og vandre. Kanskje er jeg nå blitt mer bevisst det jeg arbeider med. Ihvertfall opplever jeg sterkere sikkerhet i det jeg gjør.»[10] Landskapet og menneskene var som regel grunnlaget for maleriene,[3]og fargene var ofte tonet ned i enten svart, grånyanser eller blått.[11]
24. juni 2008 døde Sæverud i Risør. Hun ble bare 69 år gammel. I 2013 hadde Galleri Langegården i Bergen en minneutstilling for Sæverud. Hun etterlot seg mange kunstverk, som det ble viktig å vise frem. Datteren, Line Hvoslef, var ansvarlig for å rydde opp i morens kunst etter hennes død. Utstillingen dekket hele kunstnerskapet fra 1960-tallet til hun døde i 2008. Sæverud stilte ut totalt elleve ganger i Galleri Langegården fra 1982 til 2008.[5]
Offentlige innkjøp
[rediger | rediger kilde]Sæverud er blant annet kjøpt inn av Bergen Kunstmuseum, Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Kunst på Arbeidsplassen, Norsk kulturråd og Nasjonalmuseet.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Inger_Bergitte_Sæverud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID d5e3a0b7-10f5-4b9a-9f8e-80ff0ea3980f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Alfsen, Glenny (18. juni 2024). «Inger Bergitte Sæverud». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 7. august 2024.
- ^ Mæhlum, Lars (18. juni 2024). «Inger Bergitte Sæverud». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. august 2024.
- ^ a b c Fauskanger, Kari (21.05.2013). «Et monument over en kunstner». Bergens tidende. s. 5.
- ^ Alfsen, Glenny (18. juni 2024). «Inger Bergitte Sæverud». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 8. august 2024.
- ^ Flor, Harald (26.03.1974). «Natur som stemninger og omgivelser». Bergens Tidende.
- ^ «Dramatikken hviler stille i fargene». Dagen. 04.05.1987.
- ^ Storm Bjerke, Øivind (29.05.2013). «Lyriske småstykker». Klassekampen. s. 28.
- ^ Storaas, Reidar (19.05.1992). «En maler på nye veier». Bergens Tidende. «Veien hit har det tatt 20 år og vandre. Kanskje er jeg nå blitt mer bevisst det jeg arbeider med. Ihvertfall opplever jeg sterkere sikkerhet i det jeg gjør.»
- ^ Ones, Sveinung (17.02.1998). «Lyrisk». Bergensavisen.