Inga Ottilia Kvifte
| Inga Ottilia Kvifte | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. nov. 1908 | ||
| Død | 24. mai 1966 (57 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Inga Ottilia Kvifte (født 6. november 1908, død 24. mai 1966) var en norsk forfatter[1] fra vestre Sunde i Vegårshei[2]. En liten notis i Firda Folkeblad 31. desember 1937 fortalte at hun var blind og bosatt i Arendal[3].
Inga O. Kvifte var en av de tre kvinnelige, norske mestproduserende forfatterne i årene 1920 til 1985. I den perioden ble det utgitt mellom 1000 og 1500 romaner av rundt 400 nordiske forfattere på kristne forlag. Av disse var ca. en tredjedel kvinner, og blant de norske forfatterne var ifølge Norsk kvinnelitteraturhistorie Inga Ottilia Kvifte , Ingrid Lang og Anna Sørbø de mestpubliserende[4]. 1945 ble hun tildelt tredjeplass i Norsk Luthersk Forlags romankonkurranse for romanen Han har omsorg[5].
I sine to første romaner, Søster Randveig og Det rette kall, hadde hun lagt handlingen til borgerlige miljøer hvor hovedpersonene øver religiøs innflytelse på omgivelsene. De senere romanene er ofte lagt utenfor de urbane miljøene, og hvor hun beskriver miljøer som hun trolig kjente bedre fra barndommen i Guds menighed[6] på Vegårshei.
Norsk kvinnelitteraturhistorie karakteriserer henne som en regionalforfatter som skriver bygderomaner, og som legger mer vekt på realistiske beskrivelser av arbeids- og familieliv enn intriger. Ofte er fellesskapet organisert som et vennesamfunn rundt familien, for eksempel i Mennesker i grotid fra 1941 som er en fortsettelse av den to år eldre Hennes vidnesbyrd. Den første boken beskriver en byjentes liv etter at hun tar seg jobb som hushjelp på en gård, og etterhvert blir flere i familien omvendt. En av dem er sønnen som hun blir gift med. Bok nummer to handler om ham og hvordan han tar ansvar for sitt eget liv. Dermed har Kvifte gjort samme grep som blant annet også Anne Sørbø har gjort i romaner med handling fra et jordbruks- eller håndverksmiljø, noe av den personlige religiøse ledelsen overlates til mennene[7].
I 1954 ble Vår dag ble ny utgitt i Sverige.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Søster Ranveig, Lutherstiftelsens Bokhandel og Forlag A/S, 1936
- Det rette kall, Lutherstiftelsens Bokhandel og Forlag A/S, 1937
- Hennes vidnesbyrd, Lutherstiftelsens Bokhandel og Forlag A/S, 1939
- Mennesker i grotid, A/S Norsk Luthersk Forlag, 1941 på bokhylla.no
- Slektens ære, Harald Lyche & Co., 1943
- Han har omsorg, A/S Norsk Luthersk Forlag, 1945
- Offerviljens lov, Harald Lyche & Co., 1945
- Stella, A/S Norsk Luthersk Forlag, 1945
- Else opplever noe nytt, Dales forlag, 1946
- I mors sted, A/S Norsk Luthersk Forlag, 1947
- Hva et menneske sår, A/S Norsk Luthersk Forlag, 1949
- Kjærligheten overvinner alt, Norsk Luthersk Forlag A.s., 1950 på bokhylla.no
- Vår dag ble ny, Oslo : Lutherstiftelsen, 1951
- Vår dag blev ny, oversatt til svensk av Walter Olsson, Örebro : Öm, 1954
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Digitalarkivet.no: «Folketelling 1910 for 0912 Vegårshei herred: Inga Otilia Kvifte» (besøkt 15. november 2014)
- Firda Folkeblad: «Kringsjå» 31. desember 1937 (bokhylla.no)
- Hvem skrev hva i de siste 25 år. Oslo : Schibsted, 1950, 392 s. ill. (bokhylla.no)
- Norsk kvinnelitteraturhistorie. 2 : 1900-1945. Oslo : Pax, 1989, 234 s. ISBN 8273501205 ISBN 8253014708 (bokhylla.no)