Hopp til innhold

Impulskort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Flexus-leser eller «validator» som reisende kan benytte for å aktivere ny billett eller bekrefte at man har gyldig billett. Flexus- eller Impuls-kortet leses av når det holdes foran validatoren.

Impulskort er et elektronisk engangskort som tilbys av Vy og Ruter i Oslo og Akershus, som en del av billettsystemet Flexus.

Høsten 2010 ble impulskort for første gang testet blant trafikanter. Kortet ble fra starten solgt med enkeltbilletter i et begrenset antall billettautomater, men selges deretter fra alle Ruters billettautomater. Også 24-timersbillett og «rufusbillett» (gruppebillett for barnehager og grunnskoleklasser) tilbys på impulskort.

Et impulskort må leses av i en Flexus-leser («aktiveres»/«valideres») før det fungerer som gyldig billett. En enkeltbillett på et impulskort virker på samme måte som stemplede, papirbaserte enkeltbilletter, med gyldighet i én time fra stempling eller aktivering. Det samme gjelder 24-timersbillett, bare med gyldighet i 24 timer fra stempling/aktivering.

Det er umulig å se på kortet når billetten i det utløper. Ved bruk som overgangsbillett må man derfor lese av kortet på en kortleser om man vil forsikre seg om at man har gyldig billett. På busser og trikker må dette gjøres etter at man har gått ombord. Dersom billetten på kortet er utløpt og man dermed ikke har gyldig billett, må dette kjøpes hos føreren. Enkeltbilletter ombord er priset høyere enn på andre utsalgssteder. Det er selvfølgelig[klargjør] også mulig å ha med seg flere forhåndskjøpte enkeltbilletter som man kan benytte om billetten er utløpt.

På grunn av store forsinkelser i innføringen av Flexus-systemet er impulskortene Ruter benyttet fra starten av, foreldet. De ble laget før Ruters tid, og var utstyrt med gammel Sporveiene-logo og foreldet nettadresse. Ruter valgte likevel å ta kortene i bruk, da det er kostbart å produsere nye.[1] I 2012 fikk nye opplag av kortet nytt design.[2]

Mediet som benyttes for impulskortene er et papirbasert, kontaktløst smartkort.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ruter tester Impuls, elektronisk reisekort for enkeltreiser. Fra Ruters nettsider. Besøkt 9. november 2010.[død lenke]
  2. ^ «Ruters designmanual: Impulskortet». Ruter As. Arkivert fra originalen 3. juli 2013. Besøkt 2. mars 2012. 
Autoritetsdata