Iliadens historiske korrekthet

kart over Troad (Troas)

Kart over bronsealderens Hellas slik den er beskrevet i Homers Iliaden.

Iliadens historiske korrekthet angår graden av det historiske grunnlaget for Homers epos Iliaden.

De historiske vurderingene

Diskusjon for det historiske grunnlaget har vært diskutert i lang tid og allerede utdannede grekere på 400-tallet fortsatte å akseptere de menneskelige handlinger som ble beskrevet i Iliaden som sannheter, selv filosofiske skeptikere hadde en tro på den guddommelige innblanding i menneskelige gjøremål. På Strabos tid ble det gjort topologiske avhandlinger som diskuterte identifiseringen av det steder som ble omtalt av Homer. Interessen ble ikke stoppet da den gresk-romerske kulturen ble kristnet. Eusebius av Cæsarea tilbød en universal historie redusert til en tidslinje hvor Troja fikk samme vektlegging som Abraham som Eusebius begynte sin Chronologia med, rangerte Argos og Mykene blant de kongedømmer som rangert i vertikale kolonner og hvor han satte opp bibelsk historie til venstre (verso) og kongedømmenes verdslige historie til høyre (recto). Hieronymus' Chronicon etterfulgte Eusebius, og alle middelalderens kronikører begynte sin oversikter med den universelle historien til Hieronymus.

Med slike autoriteter bak fortsatte Troja og hendelsene fra trojakrigen å bli betraktet som historisk hendelser av europeere også etter Romerrikets fall. Geoffrey av Monmouths pseudo-genealogi sporet en trojansk avstamming for kongelige briter i Historia Regum Britanniae (Historien til kongene av Britannia). Også merovingerne fremmet en avstamming fra Troja i en litterær myte som først ble opprettet i Fredegars krønike (2.4, 3.2.9) og hvor det het at frankerne var av trojansk opprinnelse og hadde deres navn etter en kong Francio som hadde et reist et nytt Troja ved bredden av Rhinen. Selv før den rasjonelle opplysningstiden ble disse «fakta» som lå innbakt i middelalderens syn på historien betvilt av Blaise Pascal: «Homer skrev en romanse, for ingen mener at Troja og Agamemnon eksisterer mer enn eplene til Hesperidene». Etter opplysningstiden ble fortellingene om Troja nedvurdert til fabler av den engelske klassiske historikeren George Grote.

De oppdagelsene som ble gjort av Heinrich Schliemann ved Hisarlik åpnet derimot spørsmålet i moderne tid, og nyere oppdagelser har gitt mer brensel til diskusjonen på tvers av fagdisiplinene. De hendelsene som ble beskrevet i Homers Iliaden, selv om de var basert på historiske hendelser, skjedde før verket ble skrevet ned med rundt 450 år, og vil aldri bli fullstendig identifisert med historiske eller arkeologiske fakta, selv om det var en bronsealderby på det stedet som kalles Troja, og selv om denne byen ble ødelagt av brann eller krig på omtrent samme tid som er postulert for trojakrigen.

Ingen tekst eller kulturgjenstand har blitt funnet på stedet som helt klart identifiserer bronseladerstedet ved navn. Dette er sannsynligvis grunnet planeringen av et tidligere bygdeborg i løpet av ødeleggelsen av det hellenistiske Ilium (Troja IX), ødeleggelsen av deler som sannsynligvis inneholdt byens arkiver. Et enkelt segl av en luvisk skriver har blitt funnet i ett av husene og beviser tilstedeværelsen av skriftlig korrespondanse i byen, men det er ikke funnet tekster. Vår begynnende forståelse av det geografiske omfanget av hettitterriket gjør det svært sannsynlig at stedet tilsvarer med byen Wilusa. Men selv om det er akseptert, er det ikke i seg selv et positivt bevis for identiteten med det homeriske (W)ilios.

Det tospråklig toponymi av Troja/Ilion er godt etablert i den homeriske tradisjon. Navnet Wilios eller Troja opptrer ikke i noen gresk tekst nedtegnet fra mykenske steder. De mykenske grekere på 1200-tallet f.Kr. hadde bosatt seg på det greske fastlandet og på Kreta, og var bare så vidt begynt å vandre inn i Anatolia, etablerte et bruhode på Milet (gresk Μίλητος, Miletos, tidligere Millawanda). Historiske Wilusa lå på området til Arzawa så var i en løs allianse med hettittene, og skriftlige referanser til byen er derfor antatt å være hettittenes brevveksling heller enn i mykenske palassarkiver.

Iliadens status

Diskusjonene over Iliadens historiske korrekthet har vært meget opphisset til tider. Jo mer vi får kunnskap om bonsealderens historie, jo klarere blir det at det ikke er et spørsmål om ja-eller-nei, men et av en lærd bedømmelse av hvor mye historisk kunnskap som er tilstede hos Homer. Fortellingen i Iliaden er ikke en redegjørelse av krigen, men en fortelling om psykologi, om vrede, hevn og død til de enkelte heltene som forutsetter felles kunnskap om trojakrigen som bakgrunnsteppe. Ingen forskere forutsetter at de enkelte hendelsene i fortellingen (hvor mange er sentrert rundt guddommelig inngripelse) er historiske fakta. På den andre siden, ingen forskere hevder at sceneriet er fullstendig blottet fra minnene fra mykenske tider. Det er heller et subjektivt spørsmål om det faktiske innholdet er mer eller mindre enn det man kan anta.

Omfanget av en beviselig historisk korrekthet for Homers Troja møter hindre som er analoge til de historiske bevis for kong Arthur. Med Platons Atlantis som det mindre sammenlignbare sak er omfanget til hvilken mye som har blitt manipulert eller skapt, til å illustrere filosofiske generaliseringer. I alle tilfeller, en antikk mengde av kulturell enighet om «fakta» er legemliggjort i en utkrystallisert «klassisk» fortellende versjon, er nå sett på av mange som å være sann, av andre for å være en mytologi eller fiksjon. Det kan være mulig å etablere sammenhenger mellom enten fortellingen og faktiske steder og hendelser, men disse er alltid utsatt for risikoen å være basert på subjektive vurderinger.

Iliaden som vesentlig legendarisk

En del arkeologer og historikere, mest kjent, inntil hans død i 1986, Moses Finley, hevdet at ingen av hendelsene i Homers verker er historiske. Andre aksepterte at det kan være et grunnlag for historiske hendelser i Homers fortellinger, men opprettholder at fraværet av uavhengige bevis gjør det ikke mulig å skille fakta fra myte.

I nyere tid har forskere foreslått at Homers fortellinger representerer en syntese av mange gamle greske fortellinger fra ulike beleiringer og krigsekspedisjoner fra bronsealderen, sammenblandet i gresk minne i løpet av «de mørke tidsaldre» som etterfulgte sammenbruddet til den mykenske sivilisasjon. I dette synet har det aldri eksistert noen by ved navn Troja noe sted: navnet er avledet fra et folk kalt trojanere som sannsynligvis levde i sentrale Hellas. Identifikasjonen av en høyde ved Hisarlık som Troja er en senere utvikling som fulgte den greske bosetningen av Lilleasia på 700-tallet f.Kr.

Det er også verd å sammenligne detaljene i Iliaden med de i den eldre mesopotamiske litteraturen, hovedsakelig eposet Gilgamesj. Navn, bestemte scener, og selv betydelig deler av fortellingen, er påfallende lik. De fleste forskere mener at skriftkulturen kom til de greske kystene fra øst via handelsmenn, og disse eldre diktene ble benyttet for å demonstrere bruken av alfabetet og således påvirket i stor grad den tidlige greske litteraturen.

Iliaden er hovedsakelig historisk

Et annet syn er at Homer var arvtager til en ubrutt tradisjon av muntlig episk poesi som strakte seg tilbake rundt 500 år inn i mykensk tid. I dette synet er diktets kjerne en refleksjon av en historisk krigstokt som skjedde rett før nedgangen til den mykensk sivilisasjon. Mye legendarisk materiale vil ha blitt lagt til i løpet av denne tiden, men i dette synet er det meningsfullt å spørre etter arkeologisk og tekstbevis som tilsvarer hendelsene som er referert til i Iliaden. En slik historisk bakgrunn gir en pålitelig forklaring på den geografiske kunnskapen om Troja (som kan, imidlertid, ha vært skaffet i Homers tid ved å besøke de tradisjonelle lokaliteten til byen som faktisk var Nye Ilium, bygd på fundamentet av høyden ved Hisarlik) og ellers umotiverte elementer i diktet, særlig den detaljerte oppramsingen av skipstyper.

Lingvistisk er det en del vers i Iliaden som antyder bakgrunn i oldtiden ettersom de kun tilpasses versemålene om de blir projisert tilbake til mykensk gresk, delvis grunnet det klassiske tapet av bokstaven digamma. Dette sporet av arkaisk språk antyder en poetisk tradisjon som går tilbake til den greske mørke tidsalder. På den annen side, det er velkjente innskudd i teksten som vi har. Selv om Homer var jonisk reflekterer Iliaden geografien som var kjent for mykenske grekere og viser detaljert kunnskap om fastlandet, men lite som strekker seg til De joniske øyer eller Anatolia, noe som antyder at Iliaden ble reprodusert på redegjørelser av hendelser som ble ført videre av tradisjon og hvor forfatteren ikke la til hans egen geografiske kunnskap.

Iliaden er delvis historisk

Som nevnt tidligere er det sannsynlig at den homeriske tradisjon inneholder elementer av historisk fakta og samtidig fiktive elementer vevd inn. Homer beskriver et sted, antagelig i bronsealderen, med en by. Denne byen lå nær fjellet Ida (Kaz Dağı) i nordvestlige Tyrkia. En slik by eksisterte på kollen av Hisarlık. Homer beskriver at stedet var svært vindfullt, noe Hisarlık bortimot alltid er, og flere andre geografiske trekk som også passer, slik at det synes som om Homer beskriver et faktisk sted, skjønt dette fakta er ikke nok i seg selv til at fortellingen er sann.

Homerisk bevis

Den listen eller katalogen av skip som nevnes viser en stor variasjon av byer, noen, inkludert Athen, var bebodd både i bronsealderen og i Homers tid, og noe, som Pylos, som ikke ble gjenoppbygd etter bronsealderen ettersom det er usannsynlig at Homer ville ha listet navnene fra betydelige bronsealderbyer om de bare var, på hans tid, kun ruiner på overflaten og ofte uten en gang et navn. En del bevis er blandet: lokaliseringen av bronsealderens palass i Sparta, det tradisjonelle hjemmet til Menelaos under den moderne byen har blitt utfordret.

Mykensk bevis

Tilsvarende opptrer en del homeriske navn i Linear B-tavler, blant annet Akilles som også var et vanlig navn i klassisk tid. Den Akilles på Linear B-tavlene er en hyrde, ikke en konge eller kriger, men det faktum at navnet er et autentisk navn fra bronsealderen er betydningsfullt. Disse navnene i de homeriske diktene antagelig husker, om ikke nødvendigvis et bestemt folk, er i det minste en eldre tid da folks navn ikke var de samme som de var da de homeriske diktene ble skrevet ned.

Lokale bevis

Det er svært sannsynlig at Homer nedtegnet en del informasjon som var faktiske, ting som viser til noe i det virkelige liv, selv om det ikke er klart at de ikke nedtegnet historie. Men hva med krigen i seg selv. Det er ingenting innebygget som er usannsynlig om et stor slag eller selv en krig om en by ved navn Troja. Det generelle området har alltid vært meget verdifullt og i stor grad et stridsspørsmål ettersom munningen av Dardanellene. Istanbul, byen på den andre siden av sundet som forbinder Egeerhavet og Svartehavet har vært åsted for mange konfrontasjoner for nøyaktig samme årsak. Det er imidlertid ikke en stor del av positive bevis for at Hisarlık, den beste kandidaten for Troja, ble ødelagt av krig. De egnete kronologiske jordlagene, «Troja VIh» og «Troja VIIa», synes begge å ha blitt ødelagt av brann, den første mest sannsynlig av et jordskjelv eller en naturkatastrofe, men det er vanskeligere å identifisere hva som ødela det sistnevnte. Det er mulig at «Troja VIIa» ble ødelagt i et slag, men det er ikke avgjort.

Hettittisk bevis

Hettittiske tekster er en viktig kilde for informasjon ettesom de ble skrevet uavhengig av den homeriske tradisjonen. Brevene Manapa-Tarhunda nevner kamp om Wilusa, antagelig greske Ilios, Ilion, det vil si Troja, men å datere det og tilpasse det med en bestemt ødeleggelse av et bestemt arkeologisk lag ved Hisarlık er ikke lett. Uansett, brevene nevner Piyama-Radu som den vanskelige herskeren av Wilusa; han er også nevnt i brevet Milawata og det samme navnet har en viss likhet med den homeriske kong Priamos. Alaksandu hersket over Wilusa en del tid etter Piyama-Radu, og Alexandros/Alexander var et alternativt navn for Priamos' sønn Paris. Alaksandu inngikk en avtale med den hettittiske konge, påberopte seg guden Appaliunas. Apollon var trojanernes fremste forkjemper i Iliaden, og i den hjalp han Paris å drepe den ellers usårbare Akilles.

Bevis fra kulturgjenstander

På den annen side, det er deler av Homers fortelling som synes ikke å være en bronsealderkrig over stedet Hisarlık. De rustninger som han beskriver er mer fra hans tidsalder enn fra bronsealderen, skjønt det er også en del blandet. Ajaxs tårnskjold gir mening i sammenhengen av skjold beskrevet i kunstverk fra bronsealderen, hvor de er svært høye og enten rektangulære eller formet noe likt et bøyd timeglass. De fleste andre skjold som er beskrevet er runde, noe som er en anakronisme i henhold til hva moderne forskere kan slå fast. Rustningene er også en del blandet.

Således er detaljene nedtegnet i de homeriske diktene en blanding av fakta og fiksjon, og skille de to er sannsynligvis verket til mange framtidige generasjoner av arkeologer slik som det har vært arbeidet til mange foregående.

Geologisk bevis

I november 2001 presenterte geologene John C. Kraft fra Universitetet i Delaware og John V. Luce fra Trinity College, Dublin, resultatene av undersøkelser i områdets geologi som hadde begynt i 1977. Geologene sammenlignet den nåværende geologi med landskapene og trekk fra kysten med trekk beskrevet i Iliaden og andre klassiske kilder, hovedsakelig Strabos Geographia. Deres konklusjon var at det er en regelmessig konsistens mellom stedet Troja som er identifisert av Schliemann (og andre lokaliteter som den greske leiren), geologisk bevis, og beskrivelser av topografi og redegjørelser av slaget som er nevnt i Iliaden.

Eksterne lenker

• (Dartmouth College) Prehistoric Archaeology of the Aegean: 27. Troy VII and the Historicity of the Trojan War
• The Greek Age of Bronze «Trojan War»

Autoritetsdata