Ilario Antoniazzi
| Ilario Antoniazzi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1948[1] (76 år)Rai[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1972–), katolsk biskop (2013–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
Ilario Antoniazzi (født 23. april 1948 i San Polo di Piave i provinsen Treviso i Veneto i Italia) er en italiensk prelat og katolsk erkebiskop av Tunis.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ilario Antoniazzi gikk inn i Oderzo i misjonsinstituttet San Pio X i en alder av ti år. I 1962 flyttet han til småseminaret for det latinske patriarkat Jerusalem i Bait Jala.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet 24. juni 1972 i konkatedralen til Jesu allerhelligste navn i Jerusalem av patriark Giacomo Beltritti.
Mellom 1972 og 1991 var Antoniazzi kapellan og deretter sogneprest i forskjellige menigheter i Jordan. Fra 1992 til 1995 fullførte han en grad i spiritualitet ved Det pavelige fakultet Teresianum i Roma. I årene som var han sogneprest i flere menigheter i patriarkatet Jerusalem. Han hadde som sogneprest virket i sjelesorgen blant beduinene i Jordan, og deretter blant palestinerne i Galilea. I 2011 ble han utnevnt til generaldirektør for det latinske patriarkats skoler i Israel, det vil si med ansvar for de 44 katolske skolene patriarkatet drev, med over 19 .00 kristne, jødiske og muslimske elever i Palestina, Jordan og Israel.
Erkebiskop
[rediger | rediger kilde]Pave Benedikt XVI utnevnte Antoniazzi til erkebiskop av Tunis den 21. februar 2013. I dette embede etterfulgte han Maroun Lahham, som var blitt utnevnt til hjelpebiskop i Jerusalem og patriarkalvikar for Jordan den 19. januar 2012. Patriarken av Jerusalem, Fouad Twal, bispeviet Antoniazzi den 16. mars samme år i Bebudelsesbasilikaen i Nasaret. Medkonsekratorer var hans forgjenger Maroun Lahham og patriarkalvikaren for Israel, Giacinto-Boulos Marcuzzo. Den offisielle overtakelse fant sted 7. april 2013 i katedralen St. Vincent de Paul i Tunis.
Erkebiskop Antoniazzi behersker arabisk, italiensk, engelsk og fransk. Han er ex officio-medlem av Den nordafrikanske biskopskonferanse.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Patriark Michel Sabbah (1933-) *1988
- Patriark Fouad Twal (1940-) *1992
- Erkebiskop Ilario Antoniazzi (1948-) *2008[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID antonz, besøkt 31. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ catholic-hierarchy.org antonz, lest 16. august 2022