Ikkeangrepspakt

Den tyske ambassadør, Hans-Adolf von Moltke, polske leder Józef Piłsudski, den tyske propagandaminister Joseph Goebbels og Józef Beck, den polske utenriksminister i møte i Warszawa den 15. juni 1934, fem måneder etter å ha signert den Tysk-polske ikkeangrepspakt.

Ikkeangrepspakt er en internasjonal avtale mellom to eller flere stater hvor de er enige i å unngå krig eller væpnet konflikt mellom hverandre, og løse sine tvister via fredfulle forhandlinger. Tidvis kan slike avtaler inkludere en forpliktelse om å unngå væpnet konflikt selv om deltagerne seg imellom er i krig med et tredje land, inkludert allierte av en av deltakerne.

Ikkeangrepspakt var en populær form for internasjonal enighet etter den første verdenskrig i 1920- og 1930-årene, men har i stor grad vært lite benyttet etter den andre verdenskrig. Den mest kjente er Molotov–Ribbentrop-pakten fra 1939 mellom Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland som varte til 1941 da sistnevnte angrep Sovjetunionen i Operasjon Barbarossa. Eksempler på slike avtaler i historien er:

• Kalliasfreden (458 f.Kr.)
• London-traktaten (1518)
• Sovjetisk-polske ikkeangrepspakt (1932)
• Tysk-polske ikkeangrepspakt (1934)
• Fransk-sovjetiske avtale om gjensidig støtte (1935)
• Tysk-estlandske ikkeangrepspakt (1939)
• Tysk-latvisk ikkeangrepspakt (1939)
• Sovjetisk-japanske pakt (1941)

I løpet av forhandlingene mellom USA og Nord-Korea i 2003 tilbød Nord-Korea etter hvert å fjerne sine kjernefysiske våpenprogram om begge sider signerte en ikkeangrepspakt (sammen med tallrike andre betingelser). Til dags dato har imidlertid en ikkeangrepspakt mellom de to nasjonene ennå ikke blitt formulert.