Igor Kurtsjatov
Igor Kurtsjatov | |||
---|---|---|---|
Født | 8. jan. 1903[1] Sim[2] | ||
Død | 7. feb. 1960[3][4][5][6] (57 år) Moskva[2] Barvikha | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, kjernefysiker, universitetslærer, politiker | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper | ||
Utdannet ved | Det nasjonale tauriske Vernadskij-universitetet (1920–1923) St. Petersburgs statlige polytekniske universitet Simferopol gymnasium №1 | ||
Doktorgrads- veileder | Abram Ioffe Vitaly Khlopin | ||
Søsken | Boris Vasiljevitsj Kurchatov | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1948–) | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
Medlem av | Sovjetunionens vitenskapsakademi (1943–) | ||
Utmerkelser | 19 oppføringer
Stalinprisen (1942)
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Leninordenen (1945) Medaljen for forsvaret av Sevastopol Arbeidets røde fanes orden (1944) Leninprisen (1957) Leninordenen (1949) Leninordenen (1953) Leninordenen (1953) Leninordenen (1956) Arbeidets røde fanes orden (1945) Stalinprisen (1949) Stalinprisen (1951) Stalinprisen (1954) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1949) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1951) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1954) Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Leonard Euler Gold Medal (1957) | ||
Igor Vasiljevitsj Kurtsjatov (russisk: Игорь Васильевич Курчатов; døpt 12. januar 1903, død 7. februar 1960) var en sovjetisk/russisk atomfysiker.
Under hans ledelse testet Sovjetunionen ut sin første plutonium-baserte kjernefysiske innretning i 1949. Av den grunn er han husket som «The Father of the Soviet Atomic Bomb». Etter å ha studert både fysikk og maritime ingeniørfag. Kurtsjatov var vitenskapelig assistent ved fakultet for fysikk ved Ioffe Fysikalsk-Technical Institute i Baku, Aserbajdsjan og senere jobbet han under dr. Abram Fedorovich Ioffe ved det Fysisk-Tekniske Instituttet for ulike problemstillinger knyttet til radioaktivitet. I 1932 fikk han støtte til sin egen kjernefysiske forskning som sto bak Sovjetunionens første syklotron i 1939.
Da andre verdenskrig brøt ut mellom det nasjonalsosialistiske Tyskland og Sovjetunionen i 1941, ble Kurtsjatov utnevnt til direktør for den gryende sovjetiske kjernefysiske programmet. Under det økende presset som følge av krigen, inkludert den amerikanske atombombingen av de japanske byene Hiroshima og Nagasaki sto Kurtsjatov og hans kollegaer bak den vellykkede detoneringen av en bombe med plutoniumimplosjon i 1949.
Blant prosjektene som ble fullført under Kurtsjatovs ledelse var den første syklotron i Moskva (1949), den første atomreaktoren i Europa (1946), den første atomreaktoren for ubåter (1959). I 1943 fikk NKVD tilgang til en kopi av en hemmelig britisk rapport fra en komité om gjennomførbarheten av atomvåpen, noe som førte til at diktator Josef Stalin bestilte påbegynnelsen av et sovjetisk atomprogram (om enn med svært begrensede ressurser i begynnelsen). Kurtsjatov ble utnevnt til direktør for det gryende sovjetiske atomprogrammet senere dette året. Stalin ville ha raske resultater i forskningen og han satte den hensynsløse Lavrenti Beria i direkte kommando av det nye atom-prosjektet.
Asteroiden 2352 er oppkalt etter Kurtsjakov.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Метрическая запись о рождении академика И.В. Курчатова.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Курчатов Игорь Васильевич», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Igor Vasilyevich Kurchatov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Igor-Vasilyevich-Kurchatov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Igor W. Kurtschatow, Munzinger IBA 00000008352, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Igor Kurčatov, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0036108[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Igor Wassiljewitsch Kurtschatow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kurtschatow-igor-wassiljewitsch[Hentet fra Wikidata]