Ignacy Jan Paderewski
Ignacy Jan Paderewski | |||
---|---|---|---|
Født | Ignacy Jan Paderewski 18. nov. 1860[1][2][3][4] Kurylivka[5] | ||
Død | 29. juni 1941[6][1][7][2] (80 år) New York[8][9][5][10] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, pianist, klassisk komponist, diplomat, musikkforsker, musikkpedagog, komponist, regjeringssjef, utenriksminister | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Fryderyk Chopin musikkuniversitet | ||
Ektefelle | Helena Paderewska (–1934)[9] | ||
Parti | Front Morges | ||
Nasjonalitet | Polen[11][9] USA Storbritannia[9] | ||
Gravlagt | St. Johannes døperens katedral i Warszawa Æresgravlunden i Arlington | ||
Medlem av | Académie des beaux-arts | ||
Utmerkelser | 24 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1929)
Storkorsridder av Order of the British Empire (1925) Den hvite ørns orden (1921) Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1897) Det polske litteraturakademis gylne laurbær Æresdoktor ved Universitetet i Lviv (1912) Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (1925) Kommandør av Italias kroneorden Storkorset av Karl IIIs orden (1906) Storbånd av Leopoldsordenen (1924) Honorary doctor of the Yale University (1917) Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow (1919) Æresdoktor ved Universitetet i Oxford (1920) Æresdoktor ved Columbia University (1922) Honorary doctor of the University of Southern California (1923) Æresdoktor ved University of Glasgow (1925) Æresdoktor ved universitetet i Cambridge (1926) Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa (1926) Æresdoktor ved Université de Lausanne (1933) Storkors av Ordenen Polonia Restituta Sølvkors av Virtuti Militari Stjerne på Hollywood Walk of Fame Storoffiser av Æreslegionen Offiser av Æreslegionen | ||
Signatur | |||
Ignacy Jan Paderewski, også kjent under det tyske navnet Ignaz Paderewski, (født 6. novemberjul./ 18. november 1860greg. i Kuryłówka (Kurilivka) i det polske område av guvernementet Podolia i Tsarrussland, død 29. juni 1941 i New York City) var en polsk pianist og statsmann og første statsminister i det uavhengige Polen i 1919.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Paderewski kom fra den delen av det polske område som den gang var del av Tsarrussland og fra 1990-årene er blitt del av Ukraina. Det var et område der hans far, Jan Paderewski, virket som bestyrer av store landeiendommer. Hans mor Poliksena, født Nowicka, døde noen måneder etter at gutten var født. Faren ble fengslet for å ha deltatt i januaroppstanden og en tante overtok omsorgen for Paderewski.[12]
Han fikk fra en ung alder undervisning i klaver. Han studerte senere for Rudolf Strobl i Warszawa, for Friedrich Kiel og Heinrich Urban i Berlin og for Theodor Leschetizky i Wien i 1880-årene.
Musiker
[rediger | rediger kilde]En konsert i Wien i 1887 ble hans store gjennombrudd som pianist, og fra 1890-tallet foretok han en mengde konsertreiser i Europa og i Amerika. Paderewski komponerte en pianokonsert, mindre pianostykker, deriblant en meget spilt menuett, operaene Manru og Sakuntala, to symfonier med mer. Skjønt Paderewski hovedsakelig var konsertpianist, komponerte han 1. symfoni i h-moll (Polonia, 1909). Han skrev i senromantisk stil og var en stor beundrer av Franz Liszt.[trenger referanse]
Politiker
[rediger | rediger kilde]Etter første verdenskrig gav han seg inn i politikken. Han var i 1919 polsk ministerpresident og utenriksminister og fra 1920 til 1921 representant i Folkeforbundet.[13] Takket være sine diplomatiske ferdigheter og sine språkkunnskaper (han var den eneste av delegatene i Folkeforbundet som ikke fikk noen oversettere ved sin side ettersom han flytende behersket syv språk) og den store aktelse han nøt, var han i stand til å forhandle ømtålige saker med landets ukrainske og tyske naboer og vinne internasjonal anerkjennelse ved sin virkemåte.[trenger referanse]
Deretter vendte han tilbake til musikken, turnerte og tildels bodde i USA, helt frem til 1939. Etter andre verdenskrigs utbrudd var Paderewski medlem av den polske eksilregjeringen i Frankrike.[14]
Han døde i New York under en turné.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 110225, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0048146[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id paderewski-ignacy-jan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2872, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ignacy-Jan-Paderewski, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118986724, besøkt 8. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.21466.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ignacy Jan Paderewski». Culture.pl (på engelsk). Besøkt 11. oktober 2020.
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 20. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1118.
- ^ Bra Böckers lexikon, 1978.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ignacy Jan Paderewski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ignacy Jan Paderewski – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ignacy Jan Paderewski på Internet Movie Database
- (en) Ignacy Jan Paderewski hos The Movie Database
- (en) Ignacy Jan Paderewski på Discogs
- (en) Ignacy Jan Paderewski på MusicBrainz
- (en) Ignacy Jan Paderewski på Spotify
- Fødsler i 1860
- Dødsfall i 1941
- Romantiske komponister
- Polske komponister
- Polske klassiske pianister
- Polske statsministre
- Polske utenriksministre
- Den hvite ørns orden
- Hollywood Walk of Fame
- Personer fra Khmilnyk rajon i Vinnytsia oblast
- Honorære utnevnelser til Order of the British Empire
- Polske ambassadører
- Ambassadører til Folkeforbundet