Ibrahim I
| Ibrahim I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. nov. 1615[1] Konstantinopel | ||
| Død | 18. aug. 1648[2][1] (32 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Hüma Şah Sultan | ||
| Partner(e) | Saliha Dilâşub Sultan Turhan Hatice Hatice Muazzez | ||
| Far | Ahmed I | ||
| Mor | Kösem Sultan | ||
| Søsken | |||
| Barn | 9 oppføringer
Mehmed IV
Suleiman II Ahmed II Gevherhan Sultan Ümmügülsüm Sultan Atike Sultan Ayşe Sultan Fatma Sultan Beyhan Sultan | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Sultan Ibrahims grav | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ibrahim I (osmantyrkisk ابراهيم الأول; født 5. november 1615 i Konstantinopel, død 18. august 1648 samme sted) var sultan av Det osmanske riket fra 1640 til 1648. Han etterfulgte sin bror Murad IV. Han ble avsatt ved et palasskupp.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ibrahim levde meget av sitt liv i kafes, det vil si i prinsefengselet i Topkapipalasset. Et slikt liv var nok ikke en god forberedelse til lederrollen som sultan av Osmanriket, og dette livet etterlot seg spor hos flere av sultanene - og ikke minst hos Ibrahim.[trenger referanse] Han ble stundom kalt «Ibrahim den galne» (Deli İbrahim) på grunn av sin mentale konstitusjon (han skal ha hatt neurasteni, mente historikere 150 år etter hans død).[trenger referanse]
Sultan
[rediger | rediger kilde]Etter Murads død var Ibrahim den eneste overlevende prins med arverett til dynastiet. Fra storvesiren, Kemankeş Kara Mustafa Pasja, bad ham om å overta som sultan, mistenkte Ibrahim at Murad i virkeligheten fortsatt var i live og at det hele var et komplott for å sette ham i en felle.[trenger referanse] Det tok hans mor Kösem og storvesiren betydelige felles anstrengelser, og Ibrahims personlige eksaminasjon av onkelens døde kropp, for Ibrahim aksepterte å bestige tronen.[trenger referanse]
Ḳara Muṣṭafā Pasja forble storvisir i de første fire år av Ibrahims regjeringstid, og klarte slik å holde riket stabilt.[trenger referanse]
Sultanen invaderte så Kreta i 1645. Dette førte til en langvarig krig mot republikken Venezia, under hvilken venetianerne erobret øya Tenedos i 1646 og klarte å holde på den frem til 1657.
Hans regjering ble begrenset i stor grad av sultanmoren, Kösem, som innehadde den egentlige makten.[trenger referanse] Selv var han seksuelt travelt opptatt av sine hovedhustruer og sine atskillige konkubiner og andre damer knyttet til haremet.[trenger referanse] Hver av de kvinnene som så ut til å få innflytelse over ham, ble sjaltet ut av moren.[trenger referanse]
Ibrahim var også opptatt av å anskaffe seg sobelpelser og av velluktende blomster; regjeringen overlot han for det meste til moren.[trenger referanse]
Ibrahim ble avsatt ved et kupp ledet av stormuftien og støttet av janitsjarene. Han ble fengslet, og få dager etter kvalt til døde. Han ble den annen sultan i rikets historie som ble drept ved regicid.[trenger referanse]
Han ble etterfulgt av sin da syvårige sønn, Mehmet IV, som imidlertid ble stilt under Kösems formynderskap frem til hans mor, Turhan Hatice, lot henne myrde tre år senere.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ibrahim, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ibrahim-20[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ibrahim, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ibrahim-Ottoman-sultan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andreas Bauer: «Zwischen Mythos und Realität. Sultan Ibrahim als Projektionsfläche naiver politischer, religiöser und gesellschaftlicher Heilserwartungen in schwierigen Zeiten.» I: Ottoman Studies. Band 23, 1999, s. 202–264
- Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300-1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
- Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
- Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908-1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
- Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300-1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ibrahim of the Ottoman Empire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger Murad IV |
 Osmansk sultan 1640–1648 |
Etterfølger Mehmed IV |