Ibn al-Nadim
| Ibn al-Nadim | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. århundre Bagdad | ||
| Død | 995[1] | ||
| Beskjeftigelse | Bokhandler, bibliograf, historiker, skribent | ||
Abu'l-Faraj Muhammad bin Is'hāq al-Nadim (persisk: ابو الفرج محمد بن إسحاق النديم), kjent under navnet Ibn al-Nadim, var en sjiamuslimsk lærd, bibliotekar og bokhandler. Noen forskere anser han som en perser,[2][3][4] men dette er ikke sikkert. Han døde 17. september 995 (eller 998). Han er kjent som forfatter av Kitab al-Fihrist, et encyklopedisk verk.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Svært lite er egentlig kjent om hans liv. Han var en bokhandler, en kalligraf som kopierte manuskripter for salg, akkurat som hans far tidligere hadde vært. Han bodde i Bagdad, og i noen tilfeller har han nevnt et opphold i Mosul.
I 988 e.Kr., året boka hans ble samlet sammen, rapporterer han at han var i Konstantinopel (Dar al-Rum). Blant sine lærere nevner han al-Sirafi (død 978-9), 'Ali b. Harun b. al-Munazhzhim (død 963) and filosofen Abu Sulayman al-Mantiqi. Han tilhørte kretsen til en sønn av 'Ali b. 'Isa «den gode visir» av Banu al-Jarrah, som han berømte for sin dyptgående kunnskap om grekernes, persernes og indernes logikk og vitenskap. Ibn al-Nadim møtte også den kristne filosofen Ibn al-Khammar i sitt hus. Med disse mennene, hvorav ingen var ortodokse sunnimuslimer, delte han en beundring for filosofi og særlig for Aristoteles, og den greske og hinduistiske vitenskapen i antikken (før-islamsk tid).
Kitāb al-Fihrist
[rediger | rediger kilde]Hans store bok, Kitāb al-Fihrist, gir rikelig med kunnskap om før-islamsk Persia og dets litteratur i den klassiske islamske sivilisasjonen, men dessverre er kun et veldig lite utvalg av de mange persiske bøkene til Ibn al-Nadim bevart. Ifølge bokas korte forord er den ment å være en indeks over alle bøker skrevet på arabisk, enten av persere, arabere eller andre. Det fantes allerede bøker (tabaqat) som tok for seg poetenes biografier. Kitāb al-Fihrist ble utgitt i år 938; den finnes i to manuskriptutgaver, den mer fullstendige utgaven inneholder ti «diskurser» (maqalat). De første seks av dem er detaljerte bibliografier av bøker om islamsk emner:
- de hellige skriftene til muslimer, jøder og kristne, med vekt på Koranen og hadith
- verk om grammatikk og filologi
- Historie, biografi, slektsforskning og lignende
- poesi
- dialektisk teologi (kalam)
- lover (fiqh) og hadith
De fire siste diskursene tar for seg sekulære emner:
- filosofi og
- vitenskap
- tegnforklaringer, fabler, magi, besvergelse etc.
- doktriner (maqalat) i andre religioner (manikeisme, hinduisme, buddhisme og kristendom)
- Alkymi
Han oppga kun titlene på de bøkene som han selv hadde sett, eller hvis eksistens var garantert av en troverdig person.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gray, L. H. (1915): «Iranian material in the Fihrist», Le Muséon, 3/1, s. 24–39.
- Nicholson, R. A. (1907): A Literary History of the Arabs, Cambridge.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Encyclopedia Iranica Arkivert 17. mai 2012 hos Wayback Machine.