Hopp til innhold

I-Space (konseptrammeverk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Information Space (direkte oversatt: «informasjonsrommet») eller I-Space er et konseptrammeverk som relaterer kunnskap sin grad av struktur (altså kunnskapens kodifisering og abstraksjon) til dens diffusibilitet (hvordan, hvorfor og med hvilken hastighet den sprer seg) etterhvert som kunnskapen utvikler seg.

Modellen ble utviklet av briten Max Boisot, og I-Space-rammeverket har blitt anerkjent som en tidlig innflytelse på utviklingen av Cynefin-rammeverket.[1]

Representasjon

[rediger | rediger kilde]

I-Space-modellen vises vanligvis som en kube med tre akser: abstraksjon, kodifisering og diffusjon. Denne kuben spenner da et tredimensjonalt «informasjonsrom». Kurven tegner en sosial læringssyklus som viser hvordan kunnskap i økende grad flyttes fra konkret erfaringsbasert zen-kunnskap (innsikt som kan oppstå plutselig) til kodifisert og svært abstrakt (fagkunnskap og så videre), hvilket gjør det stadig lettere for kunnskapen å spre seg uavhengig av kunnskapsinnehaveren. Når kunnskapen har blitt internalisert beveger den seg tilbake til det konkrete. [2]

Dette resulterer i fire ulike typer kunnskap,[3]

  • Offentlig kunnskap, som lærebøker og aviser, som er kodifisert og diffusert.
  • Proprietær kunnskap, som patenter og statshemmeligheter, som er kodifisert, men ikke spredt. Her har det blitt laget barrierer for diffusjon.
  • Personlig kunnskap, for eksempel biografisk kunnskap, som verken er kodifisert eller spredt.
  • Sunn fornuft, det «alle vet», som ikke er kodifisert, men er vidt spredt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Snowden, D (2002). «Complex Acts of Knowing: Paradox and Descriptive Self Awareness». Journal of Knowledge Management. 6 (2): 100–111. doi:10.1108/13673270210424639. 
  2. ^ Snowden, D (2010) "The origins of Cynefin (part 1)" Cognitive Edge March 2010
  3. ^ Boxer, P, "Managing over the whole Governance Cycle", Asymmetric Design, April 2006