Hopp til innhold

Hundebitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et hundebitt er en skade på menneske eller annet dyr som er oppstått på grunn av at en hund har bitt. Fenomenet er relevant i medisin, veterinærmedisin og rettslige forhold.

Mange mennesker blir bitt av hunder hvert eneste år. Årsaken til hundebitt kan i de fleste tilfeller forklares. De fleste hundebitt er mindre bitt som skjer under lek eller trening med hund. I iveren foretas en feilvurdering fra menneskene eller hundens side og resultatet registreres som bitt.

Alle hunder kan bite. Hvilke hunder som biter oftest er avhengig av hunderase, miljø, gemytt og hvilken læring den har fått. En overvekt av hundebitt er relatert til barns omgang med hund. Hundeeier har et spesielt ansvar for at hunden ikke skader mennesker og foreldre og foresatte har ansvar for å lære barn å behandle dyr på en forsvarlig måte.

For mange er aggressive hunder og farlige hunder det samme, men slik er det ikke alltid. En hund med aggressiv atferd trenger ikke å være farlig, og en farlig hund trenger ikke vise aggressiv atferd, men for mennesker som står ovenfor en truende hund virker atferden like farlig, uansett hvordan den forklares og hva årsaken er.

Når en hund biter en person til døde, kan hundeeieren i visse tilfeller bli stilt for retten for uaktsomt å ha forvoldt en annens død.[1] Når en hund påfører skade på et annet menneske, kan hundeeiren dømmes til å betale erstatning.[2]

Ot.prp. nr. 48 (2002–2003) Om lov om hundehold

[rediger | rediger kilde]

I proposisjonens kapittel 2.2 gjennomgår Justisdepartementet «skader voldt av hunder» i Norge [3]:

«I perioden 1990–1997 ble det registrert totalt 2518 skader av hundebitt i skaderegisteret blant personer bosatt i de fire bykommunene Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad. Overført til landet totalt sett skulle disse tallene indikere at omtrent 4000 personer hvert år kommer til behandling ved legevakt eller sykehus på grunn av bittskader fra hund. Dette anslaget er usikkert, bl.a. fordi det ikke er gitt at bykommunene med stor sikkerhet indikerer skadeomfanget i distriktene. Av de registrerte skadene gjaldt 28,1 % skader på personer under 15 år. Knapt 97 % av sakene gjelder «liten skade» på person, «moderat skade» forekom i 2,9 % av tilfellene. Trolig oppsøker mange legevakt for å sette stivkrampesprøyte etter mindre rift og liknende».

Departementet viser videre til at i Sosial- og helsedepartementets (nå Helsedepartementet) Handlingsplan 1997–2002 Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid opplyses det at ut fra Personskaderegisteret «er det beregnet at det forekommer ca. 450 000–500 000 ulykkesskader årlig som krever medisinsk behandling». Handlingsplanen tar for seg personskader innenfor områdene hjem, skole og fritid, og omfatter altså ikke trafikkulykker og arbeidsulykker. Av de hjem-, skole- og fritidsrelaterte personskadene synes altså hunderelaterte skader å utgjøre i underkant av 1 %.

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

I Norge føres det ingen nasjonal statistikk over hundebitt. Skadelegevakten i Oslo behandlet 443 tilfeller av bittskader fra hund i 2011.[4] Ifølge Folkehelseinstituttet er det anslått at minst 5 000 hundebitt fører til legebehandling per år i Norge.[5] [6] Folkehelsas skaderegistreringer fra 1990 til 2000 oppgir en insidens på skader forårsaket av kjæledyr ved hjemmeulykker på seks per 10 000. (Estimatet er basert på 7,3 % av befolkningen).[7] Ifølge Politidirektoratet er det i perioden 1.1.2010 til juli 2012 blitt anmeldt 169 tilfeller av hundebitt eller dyrebitt til politiet.[8]

I løpet av de siste 20 år er det i Norge registrert 8 dødsfall som følge av hundebitt.[9] Ifølge et svært usikkert estimat delvis basert på opplysninger fra andre land antok justisdepartementet i forslaget om ny hundelov at mindre enn 0,001 % (4000) av Norges befolkning årlig blir bitt og at ca en tredel av disse [10] er barn som leker med familiens eller naboens hund. I underkant av 97 % av alle bitt registreres som "liten" skade mens ca 0,1 % antas kreve utvidet medisinsk behandling.

I 1994 anslo amerikanske forskere at det i USA alene ble bitt 4,7 millioner mennesker det året.[11][12] 800 000 av disse trengte medisinsk behandling[11][12] og 14 døde som følge av skadene de pådro seg. Over 50 % av de bitte var barn, men de sto for nær 75 % av den medisinske behandlingen.[12] Hele 77 % av bittene skjedde med et familiemedlem eller en venn av familien. I mer enn 61 % av tilfellene skjedde hendelsen i, eller i tilknytning til hjemmet/eiendommen. Pitbuller og Rottweiler var de rasene som var hyppigst involvert i de alvorlige tilfellene (dødsfall, der de fleste var barn).[11] Tallene er brukt av CDC og etterprøvd i senere undersøkelser.[13][14]

En større studie i privat regi, basert på offentlig tilgjengelig informasjon gitt i pressen og gjennomført av redaktør Merritt Clifton for Animal People i perioden september 1982–desember 2014, viser at to hunderaser utmerker seg i negativ retning som «verstingene på dødsstatistikken» i USA og Canada: Undersøkelsen er basert på en gjennomgang av presseomtaler av skadelige/dødelige angrep der hunderasen er blitt nevnt. Av 593 personer som ble drept av hunder, ble 295 personer drept av pitbullterriere og 85 av rottweilere. Til sammen ble over 60 hunderaser og bastarder (der blandingsforholdet var kjent) identifiserte i ulykker der menneskeliv gikk tapt. Men ikke alle de 593 dødsfallene skyldtes at hunden angrep; minst ett av dødsfallene var en ulykke.[15]

Offentlig statistikk fra USA[16][17] er basert på bitt der huden på offeret er punktert, slik at det blør. Hunder som «klyper» (ikke punkterer huden) blir altså ikke medregnet i det statistiske grunnlaget.

Skade på beitedyr voldt av hund

[rediger | rediger kilde]

Det er stor usikkerhet på hvor store skader hunder gjør på beitedyr. En undersøkelse fra Norsk Sau og Geit i 2020 konkluderte med at rundt 800-900 sauer og lam blir drept hvert år i Norge på grunn av angrep fra hunder..[18]. Et tidligere anslag fra Justisdepartementets forarbeider til hundeloven (2002-2003) var at det over hele tiårsperioden 1980-1989 hadde vært 525 ulykker som involverte hund og sau, basert på "inspill fra Norges Jeger- og Fiskerforbund".[trenger referanse]

Avliving

[rediger | rediger kilde]

Hundelovens §18 gir regler for avliving av hunder i forbindelse med hundebitt. Dette er hovedreglen:

«En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr.»

Forbudte hunderaser

[rediger | rediger kilde]

Flere hunderaser har nå blitt forbudt å holde[19] i Norge, men utvalget samsvarer dårlig med de statistiske bevis som finnes for farlige hunder.[trenger referanse] Årsaken til at enkelte raser har blitt forbudt må derfor tilskrives andre faktorer.[trenger referanse]

Hvilke hunderaser som er forbudt, varierer mellom ulike land.[20] Gjengangere er pitbullterrier, staffordshire bull terrier, amerikansk bulldog, argentinsk dogge og rottweiler.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Barn (1) døde etter hundeangrep: Hunden hadde bitt flere barn tidligere», VG, 28. november 2022
  2. ^ «Hundeeier dømt til å betale over 300.000 kroner i erstatningssak», TV2, 12. juni 2022
  3. ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-48-2002-2003-/id172933/
  4. ^ Klikk.no - Derfor biter hunden[død lenke]
  5. ^ Folkehelseinstituttet - Bittskader og infeksjoner Arkivert 8. januar 2013 hos Wayback Machine.
  6. ^ AS, TV 2. «Hundeekspert: – Mer enn 5000 mennesker bites av hund hvert år». TV 2. Besøkt 31. desember 2019. 
  7. ^ Den norske veterinærforening - Hunden Blå skal forebygge hundebitt Arkivert 2. januar 2008 hos Wayback Machine.
  8. ^ Dagbladet.no - 5000 nordmenn bitt av hund årlig
  9. ^ «Åtte drept av hunder i Norge». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 31. desember 2019. 
  10. ^ politidepartementet, Justis- og (28. mars 2003). «Ot.prp. nr. 48 (2002-2003)». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  11. ^ a b c «Dog-Bite-Related Fatalities -- United States, 1995-1996». www.cdc.gov. Besøkt 23. september 2016. 
  12. ^ a b c Sacks, J. J.; Kresnow, M.; Houston, B. (1. mars 1996). «Dog bites: how big a problem?». Injury Prevention (på engelsk). s. 52–54. PMID 9346056. doi:10.1136/ip.2.1.52. Besøkt 23. september 2016. 
  13. ^ «Nonfatal Dog Bite--Related Injuries Treated in Hospital Emergency Departments --- United States, 2001». www.cdc.gov. Besøkt 23. september 2016. 
  14. ^ Gilchrist, J.; Sacks, J. J.; White, D.; Kresnow, M.-J. (1. oktober 2008). «Dog bites: still a problem?». Injury Prevention (på engelsk). s. 296–301. PMID 18836045. doi:10.1136/ip.2007.016220. Besøkt 23. september 2016. 
  15. ^ Dog attack deaths and maimings, U.S. & Canada September 1982 to December 31, 2014
  16. ^ Dog-Bite-Related Fatalities -- United States, 1995–1996 (MMWR)
  17. ^ Dog Bite Law
  18. ^ «Fortviler over hundeangrep: – Forlater dyrene mens de enda er i live», NRK, 6. august 2022
  19. ^ Forskrift om hunder (Lovdata)
  20. ^ «List of Banned Dogs by Countries». Besøkt 31. oktober 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hundebitt&oldid=24679072»