Hristijan Mickoski
| Hristijan Mickoski | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 29. sep. 1977 (47 år)Skopje | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | St. Kyrill og St. Method-universitetet i Skopje | ||
| Parti | VMRO-DPMNE | ||
| Nasjonalitet | Nord-Makedonia | ||
Hristijan Mickoski[a], født 1977, er en makedonsk politiker som fra 23. juni 2024 har vært Nord-Makedonias statsminister. Han er også universitetsprofessor og leder av det konservative sentrum-høyrepartiet VMRO-DPMNE. I 2016 ble han direktør for den nord-makedonske statseide kraftprodusenten Elektrani na Severna Makedonija, og i perioden fra 2015 til 2017 var han energirådgiver for statsministrene Nikola Gruevski og Emil Dimitriev. Han ble, som eneste kandidat, valgt til leder for VMRO-DPMNE på partiets 16. kongress i Valandovo i desember 2017.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Mickoski ble født 29. september 1977 i Skopje i den daværende sosialistiske republikken Makedonia i Jugoslavia. Han er utdannet ved fakultetet for maskinteknikk ved Universitetet i Skopje. Mellom 2001 og 2002 fullførte han studier ved Universitetet i Perugia og Universitetet i Siena i Italia. I 2003, etter fullførte doktorgradsstudier ved fakultetet for maskinteknikk i Skopje, mottok han en mastergrad i ingeniørfag. I perioden 2005–2008 gjennomførte han studiebesøk ved universitetene i Ilmenau og Aachen hvor han arbeidet med den eksperimentelle delen av doktorgradsavhandlingen. I 2009 forsvarte han endelig sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Skopje med tittelen "Kontroll av manipulerende roboter ved bruk av uklar logikk".[1]
Etter fullført mastergrad var Hristijan Mickoski førsteamanuensis ved Fakultet for maskinteknikk i Skopje fra 2014 til 2019, hvor han til slutt ble professor i desember 2019.[2] Mellom 2015 og 2017 var han energirådgiver for de makedonske statsministrene Nikola Gruevski og Emil Dimitriev.[3] I 2016 ble han utnevnt til styreleder og generaldirektør for "Makedonias kraftverk".[4]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Etter at Nikola Gruevski gikk av, overtok Mickoski som leder for det konservative og nasjonalistiske partiet VMRO-DPMNE fra 23. desember 2017. Han ble da også landets opposisjonsleder.[5]
I studietiden skal Mickoski ha vært Det liberal-demokratiske partis kandidat til vervet som leder for studentunionen, og ha stilt som motkandidat til VMRO-DPMNEs kandidat.[6] Andre partimedlemmer i VMRO-DPMNE anklaget ham for ikke å ha blitt medlem i partiet før 2010.[6] Ifølge landets tidligere statsminister og visepresident Ljubčo Georgievski var ikke Mickoski aktiv i partiet før i 2016.[7]
Enkelte politiske kommentatorer har trukket i tvil hans standpunkt for EU og NATO.[8][9] Mickoski har slått fast at han og hans parti støtter medlemskap i EU og NATO, men ikke i form av kapitulasjon eller avvisning av Prespa-avtalen med Hellas som avsluttet den makedonske navnekonflikten sikret Nord-Makedonia mulighet til å bli NATO-medlem. Hellas hadde tidligere blokkert muligheten for dette på grunn av striden om navnet Makedonia.[10] Han og hans parti var sentrale i makedonernes protest mot det franske forslaget til rammeavtale om Nord-Makedonias medlemskap i EU i 2022 etter at Bulgaria først hadde motsatt seg medlemskap.[11] I august 2022 lovte Mickoski at han ville gå ut av politikken dersom bulgarerne i Nord-Makedonia ble anerkjent i landets konstitusjon, et krav som ble fremmet i medlemskapsforhandlingene med EU.[12] I september foreslo han at vennskapspakten mellom Bulgaria og Nord-Makedonia skulle annulleres.[13][14] Mickoski har sterke bånd til Ungarns statsminister Viktor Orbán og Serbias president Aleksandar Vučić[15][16][17] som fremstår som forbilder for politikere på Balkan med autokratiske tendenser.[18][19][20]
Statsminister (fra 2024)
[rediger | rediger kilde]Etter at VMRO-DPMNE fikk flertall av setene i nasjonalforsamlingen etter valget i 2024 og gikk inn i koalisjon med VLEṆ̪[b] og ZNAM[c] fikk Mickoski 6. juni i oppdrag av president Gordana Siljanovska-Davkova å danne regjering.[21] I sin kunngjøring 23. juni 2024, før hans regjering skulle godkjennes av nasjonalforsamlingen, lovte han at de skulle arbeide for å redusere skatter, øke pensjonene, bevilge 200 millioner Euro til kommunale prosjekter, investere 1 milliard Euro i økonomien, skaffe utenlandske investeringer for å skape flere jobber, gratis lærebøker, arbeide mot korrupsjon og få til en økonomisk vekst på 5 prosent. Etter avstemningen ble han landets 13. statsminister.[22][23]
Etter at han refererte til sitt land som «Makedonia» kort tid før valget og omtalte det konstitusjonelle navnet «Nord-Makedonia» som skamfullt ble han fra gresk side beskyldt for å gå fra Prespa-avtalen og advarte om at de i så fall ville blokkere for nordmakedonsk medlemskap i EU.[24] Mickoski lovte også i sin tale at så lenge han er statsminister vil den bulgarske minoriteten ikke bli anerkjent og det vil ikke bli gjennomført noen konstitusjonelle endringer. Han beskrev EU krav som et bulgarsk diktat.[25] Bulgaria svarte med å be Nord-Makedonia ivareta sine internasjonale forpliktelser om de skal delta i europeisk samarbeid.[26]
Mickoski har utnevnt sine nære allierte til statsråder mens etniske albanere har fått færre ministerposter. Han har også utpekt en visestatsminister, Ivan Stoilković, som har nære bånd til Moskva og Beograd. Regjeringen består også av alle fire visepresidentene i VMRO-DPMNE, flere av dem hadde høye posisjoner under den forrige statsministeren og partilederen Nikola Gruevski. Regjeringen består hovedsakelig av medlemmer av VMRO-DPMNE, VLEN, ZNAM og Det demokratiske partiet for serbere i Makedonia.[27]
Familie
[rediger | rediger kilde]Mickoski er gift og har to barn.[6] I tillegg til sitt morsmål makedonsk snakker han engelsk og noe italiensk.[28]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ makedonsk: Христијан Мицкоски
- ^ VLEN er en politisk allianse av fire mindre nordmakedonske partier som arbeider for den albanske minoriteten og betegnes som sentrum-høyreorientert.
- ^ ZNAM (makedonskː За Наша Македонија, norskː For vårt Makedonia) er et makedonsk nasjonalistisk, sentrum-venstreorientert parti.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Katerina Blaževska (23. desember 2017). «Христијан Мицкоски – трет претседател на ВМРО-ДПМНЕ» (på makedonsk). Deutsche Welle.
- ^ «Мицкоски е избран во звање редовен професор на Mашинскиот факултет во Скопје» (på makedonsk). netpress.mk. 19. desember 2019.
- ^ «СДСМ: Мицкоски беше советник на Никола Груевски, тој ги чинеше граѓаните два милиони денари» (på makedonsk). 21. mai 2019. Parameteren
|werk=støttes ikke av malen. Mente du|work=?) (hjelp) - ^ «Нов директор во ЕЛЕМ Христијан Мицкоски» (på makedonsk). faktor.mk. 28. september 2016.
- ^ «Христијан Мицковски - нов лидер на ВМРО-ДПМНЕ». 24 ВЕСТИ. 23. desember 2017. Arkivert fra originalen 28. januar 2018.
- ^ a b c Димковиќ-Мишевска, Габриела (5. desember 2017). «Христијан Мицкоски иден лидер на ВМРО-ДПМНЕ?!» (på makedonsk). МАКФАКС. Arkivert fra originalen 4. april 2023.
- ^ «Георгиевски го нарече Мицкоски „идеолошки наследник на Четничкиот вардарски корпус“» (på makedonsk). Рацин.мк. 7. mars 2024.
- ^ Erol Rizaov; Nezavisen Vesnik (7. juli 2019). «Mickoski's offer no longer stands». Independent Balkan News Agency. Arkivert fra originalen 27. juli 2021.
- ^ Taylor, Alice; Trkanjec, Zeljko (25. februar 2022). «War with Russia and what it means for the Western Balkans». www.euractiv.com.
- ^ «Mickoski: Zaev’s deal is capitulation, VMRO-DPMNE will not support it». 13. juni 2018.
- ^ «Debate Derailed In North Macedonian Parliament Amid Unrest Over Proposed Deal With EU, Bulgaria». RadioFreeEurope/RadioLiberty.
- ^ «Мицкоски се зарече да напусне политиката, ако българите бъдат вписани в Конституцията на РСМ». Dnes.dir.bg. 16. august 2022.
- ^ «ВМРО-ДПМНЕ обяви въпроса за референдума, свързан с Договора за приятелство с България». Dnes.dir.bg. 5. september 2022.
- ^ «North Macedonia Opposition Seeks Referendum Against Bulgaria Deal». Balkan Insight. 6. september 2022. Arkivert fra originalen 28. juni 2024.
- ^ «Mickoski in Budapest meets with Orban, says support from Hungary proof of friendship». MIA. 24. oktober 2023. Arkivert fra originalen 26. juni 2024.
- ^ «North Macedonia Opposition Leader Attends Orban’s Victory Party». Balkan Insight. 4. april 2022. Arkivert fra originalen 26. juni 2024.
- ^ «Орбан и Вучич поздравиха Силяновска и ВМРО-ДПМНЕ с изборната победа» (på bulgarsk). www.bta.bg.
- ^ «Understanding the Orbán-Vučić Relationship». www.policysolutions.hu.
- ^ Griessler, Christina; Elek, Fanni; Elek, Christina Griessler and Fanni (22. oktober 2021). «Quo vadis media pluralism in Europe? A contextualization from an Austrian perspective» (på tysk). Österreichische Gesellschaft für Europapolitik.
- ^ Bieber, Florian (2. juli 2024). «Why Serbia’s President Is a Threat to Europe». Foreign Policy.
- ^ «North Macedonia’s center-right leader given official mandate to form government after election win». Associated Press. 6. juni 2024. Arkivert fra originalen 6. juni 2024.
- ^ «The new Government was elected, whose president is Hristijan Mickoski». Sloboden Pecat. Arkivert fra originalen 25. juni 2024.
- ^ «North Macedonia's parliament approves new gov't-Xinhua». english.news.cn.
- ^ «Greece claims neighboring North Macedonia broke historic name deal, warns its EU hopes may suffer». Associated Press. 25. juni 2024. Arkivert fra originalen 25. juni 2024.
- ^ «Mickoski: Such a Bulgarian diktat under such circumstances while I am prime minister will not pass and there will be no constitutional changes». European Newsroom. 24. juni 2024.
- ^ «Съобщение» (på bulgarsk). www.mfa.bg.
- ^ «Close Allies, Fewer Albanians and a Moscow Fan – North Macedonia’s Govt Takes Shape». Balkan Insight. 20. juni 2024.
- ^ «Христијан Мицкоски - претседател на Владата» (på makedonsk). Kanal 5. 23. juni 2024. Arkivert fra originalen 28. juni 2024.