Hornsikade
| Hornsikade | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Centrotus cornutus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| hornsikade, tornsikade | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Nebbmunner | ||
| Familie | Hornsikader | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | mest på trær, på varme, lune steder. | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Hornsikade eller tornsikade, (Centrotus cornutus) er den eneste norske arten i familien hornsikader (Membracidae). Navnet kommer av det lange bakoverrettede ryggskjoldet. Det lange ryggskjoldet og det bratte hodet, skiller denne plantesugeren fra alle andre plantesugere, og den er ikke til å forveksle med noe annet insekt.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Hornsikade er mellom 7-10 mm lang. Brystpartiet (thorax) er nær helt svart på farge og besatt med korte gylne hår. Ryggskjoldet er god kamuflasje, og når hornsikaden sitter på en grein, kan den være vanskelig å oppdage. Fordi beina er korte, slik at kroppen kommer tett inntil planten den sitter på. Derfor kan den ligne på en liten utvekst på planten. Hos noen arter (ikke norske) ligner ryggskjoldet en torn, som kan være både lang og spiss, og dette er nok en god kamufasje.
Beina virker korte i forhold til resten av kroppen, og mangler iøynefallende særtrekk, som spesielle børster, sporer eller torner. Alle bein har tre fotledd hver (tarsi). De er brunlige, utenom lårene ('coxa) som er mørke.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile og er gjennomskinnelige. De fremste, brunlig røkfarget med tydelig ribbenett, de bakre vinger er uten farge.
Fasettøynene er store, sjokoladebrune (på tørt materiale) Fasettøynene, og det er to små punktøyne (ocelli) midt i pannen, mellom fasettøynene.
Munndelene er formet som en sugesnabel (rostrum) og den ligger bakover bøyd, mellom fremste lår, når den ikke er i bruk.
(Homoptera, Membracidae)
Levevis
[rediger | rediger kilde]Hornsikaden lever på litt lune og soleksponerte steder, der det er løvskog, med noen åpne partier. Den suger plantesaft av tistler, timotei, tornebusker, selje, poppel, hassel og osp. Bjørk er heller ikke uvanlig.
Munnen er stikkende og sugende og brukes til å stikke inn i planter og bladnerver av trær, for å suge plantesaft.
I likhet med noen andre plantesugere, utsondrer hornsikadenymfene honningdugg, som er godsaker for maur. Maur og hornsikader lever i symbiose, et avhengighetsforhold til hverandre. Hornsikaden får beskyttelse, mauren får honningdugg.
Eggene legges på plantevev. Nymfene mangler ryggskjold, men kan ha pigger eller lignende. De har fem hudskift før de er utvokste og kjønnsmodne (imago). I Norge ser det ut til at nymfene overvintrer kanskje et par ganger før de er utvokst. Hornsikaden har ufullstendig forvandling.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hornsikade i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Hornsikade hos Artsdatabanken
- (sv) Hornsikade hos Dyntaxa
- (en) Hornsikade hos Fauna Europaea
- (en) Hornsikade hos NCBI
- (en) Kategori:Centrotus cornutus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Centrotus cornutus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Centrotus cornutus – detaljert informasjon på Wikispecies
- Tree of Life - Hornsikader, (Auchenorrhyncha) engelskspråklig
- Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
